Journalisten har kartlagt hvor mange årsverk som er kuttet eller opprettet i norske redaksjoner i 2013 og så langt i år. Vi har fått svar fra 96 redaksjoner, noe som utgjør vel halvparten av dem vi kontaktet. 56 av de 96 redaksjonene melder om endringer i antall årsverk.
(Det skjedde dessverre en feilplassering ved at Nationen ble oppført med 4,4 årsverk i pluss i stedet for minus for 2013. Tallene er rettet i denne teksten, men feilen henger dessverre ved i grafikken.)
Samlet er 223 årsverk fjernet, mens 91 nye er kommet til. Det gir en netto nedbemanning på 132 årsverk.
De fleste av de 56 mediebedriftene kan du se i grafikken til høyre. Hold markøren over for å se større versjon. Under kan du lese hvordan de ansatte opplever situasjonen.
– Hvis jeg hører uttrykket “Det er klart det blir krevende” en gang til, så kommer det til å koke over for meg.
Hjertesukket kommer fra Ingvill Hafver, leder av redaksjonsklubben i Akershus Amtstidende. Lokalavisa i Drøbak leverer årlige millionoverskudd til eieren Amedia. Likevel ble Amta, som den kalles på folkemunne, i fjor pålagt å kutte 1,5 av de 12,5 årsverkene i redaksjonen. Det halve årsverket umiddelbart, det hele med virkning fra 2015.
En lang rekke små og store mediebedrifter landet rundt opplever tilsvarende. Amedia tar ut synergieffekter av fusjonen mellom A-pressen og Edda Media. Samtidig tilpasser Amedia seg den pågående strukturelle overgangen fra papirbaserte til digitale medieplattformer. Det samme gjør konsern som Aller Media, Polaris Media og Schibsted Norge, som kuttet flest redaksjonelle årsverk i fjor.
Undersøkelsen gir et situasjonsbilde fra et utvalg redaksjoner som føler nedbemanningen på kroppen. Mer optimistiske tilbakemeldinger hører også med i bildet.
4.180 årsverk totalt
156 årsverk ble nedbemannet i fjor, mens 48 nye kom til. Hittil i 2014 er det klart at 67 redaksjonelle årsverk er fjernet i de 56 mediebedriftene, mens 43 nye er opprettet. Ved siste årsskifte var det registrert 4.180 årsverk i de samme redaksjonene, inkludert mellomledere og redaktører.
I undersøkelsen forteller klubbleder etter klubbleder om svært stramme budsjetter, færre ansatte og økende produksjonspress. Belastningen på journalistene blir større, i en hverdag som ikke lenger handler om å få ferdig en sak eller to til neste dags papiravis. Den digitale revolusjonen er over oss for fullt. Det kan virke som den er i ferd med å spise sine barn.
Tallmaterialet vårt er innhentet ved hjelp av redaksjonsklubbene og bedriftenes HR-avdelinger. Enkelte store redaksjoner har ikke svart, blant dem Aftenposten, VG og NRK. For dem har vi derfor benyttet Norsk Journalistlags medlemsoversikt ved årsskiftet.
Hvert fjerde
I vårt utvalg ble Malvik-Bladet og Radio Norge prosentvis hardest rammet av nedbemanning i 2013. I begge redaksjonene ble rundt en fjerdedel av staben kuttet. I Radio Norge forsvant ni årsverk, samme år som amerikanske Discovery Communications tok over kanalen.
– Vi mistet både programledere og nyhetsopplesere/reportere, forteller Une Marvik Hagen, leder av redaksjonsklubben.
Også de store regionavisene har mistet et betydelig antall journalister. I Adresseavisens redaksjon forsvant ni årsverk i fjor. Klubbstyret, med Knut Okkenhaug i spissen, har diskutert saken og mener at utviklingen har hatt en rekke uheldige konsekvenser:
– Det er blitt flere telefonsaker, færre saker i innboksen, fotografene må dra alene på jobb, vi har en sårbar mannskapssituasjon, må bortprioritere saker som man før ville dekket og kvaliteten er truet med færre ansatte som skal gjøre mer på flere plattformer, sier klubblederen.
BT-protest
Som et ledd i Schibsteds store omstillingsprosess ble det høsten 2012 vedtatt at Bergens Tidende skulle spare 150 millioner over tre til fire år. 70 personer skulle slankes vekk, hvorav 40 i redaksjonen.
I 2013 ble antall redaksjonelle årsverk kuttet med 19. Det er ingen nye kutt på trappene, men det blir en ytterligere avgang på sju årsverk i år i forbindelse med avtalefestet pensjon og ordinær alderspensjon.
Samtidig er det lyst ut fire nye årsverk i BT. Dette har fått redaksjonsklubben til å sende et kritisk brev til ledelsen.
– Vi mener at det omfanget man nå velger å ansette journalister i, viser at nedbemanningsrunden som startet i 2012 var for omfattende, sier fungerende klubbleder Arne Colliander til Journalisten.
Ansvarlig redaktør Gard Steiro er ikke enig i kritikken.
– Når vi ansetter noen nye nå, syns jeg ikke omfanget er veldig stort. Så det er ingen diskreditering av kompetansen til dem som har sluttet. Men det dreier seg om nye behov, sier han.
Sinne i Drøbak
Amta måtte i fjor kutte ett journalistårsverk i forbindelse med Amedias prosjekt “Operasjonelle forbedringer”. Prosjektet hadde en målsetning å fjerne om lag 120 stillinger i de rundt 80 Amedia-redaksjonene, i kjølvannet av fusjonen mellom A-pressen og Edda Media.
Den ene journalisten som skal gå av i Amta har frist til sommeren 2015. Mot slutten av fjoråret sluttet det imidlertid en journalist til, som bare er erstattet med en halv stilling på nett.
– Resten skal inntil videre stå vakant. Vi har ikke mye håp om å få dette halve årsverket erstattet. Signaler vi har fått er at det økonomiske resultatet er det eneste som betyr noe, og hvis inntektene svikter må vi følge etter med bemanningskutt, forteller en frustrert klubbleder Ingvill Hafver.
God butikk
Hun er svært lite fornøyd med at Amta må redusere bemanningen, sett i lys av at mediehuset går med årlige overskudd på to-tre millioner kroner - uten pressestøtte.
– Vi er skrapet til beinet nå og alvorlig bekymret for hvordan vi skal greie å opprettholde kvaliteten på papiravisa samtidig som vi skal bli mye flinkere på nett.
Hafver oppfatter at eierne bare later som om de bryr seg om omstillingen mediebedriftene er inne i.
– De later som om det viktigste i verden for Amedia er de 80 titlene de eier, men det er bare skuespill. Vi blir fullstendig overlatt til oss selv. Vi får en klapp på skulderen og lykke til - samtidig som de stiller krav til utbytte som er heftigere enn noen gang. Handlingsrommet vårt blir svært begrenset når ingen vil høre på forslag som kanskje innebærer at driftsmarginen rokkes ved. Selv om det bare er på kort sikt.
Lokalkontor-kutt
I Røros-avisa Arbeidets Rett, også Amedia, finner vi nok en frustrert - og engasjert - klubbleder. Tonje Hovensjø Løkken forteller om en hverdag der journalistene føler at de slites i alle retninger. Et redaksjonelt årsverk forsvant fra Retten i fjor, som følge av prosjekt “Operasjonelle forbedringer”. Det ble tatt fra lokalkontoret på Tynset, der Hovensjø Løkken jobber.
– Det er ikke vedtatt nye kutt i 2014, men det har kommet signaler fra konsernet om at vi er for mange journalister på Tynset.
Hun viser til at fusjonen mellom A-pressen og Edda Media førte til en noe bisarr situasjon, ved at de to konkurrerende avisene Arbeidets Rett og Østlendingen nå er i samme familie. Begge går med solide overskudd og begge har lokalkontor på Tynset.
– Vårt hovedkontor er på Røros, Østlendingens er i Elverum. Når konsernet teller hoder på de to kontorene på Tynset, så blir jeg bekymret. Det snakkes om stoffutveksling og fri flyt. I dag har vi ingen fri flyt mellom de to avisene. Vi ønsker jo å rendyrke ulikhetene mellom oss videre, fordi vi mener det er plass for to såpass ulike kyr på båsen, sier Hovensjø Løkken.
Slitasje
– Mener du at kuttene fører til at dere ikke får gjort en god nok jobb?
– Ja, jeg synes til tider det. I hverdagen slites man i alle retninger. I tillegg er det nå slik at som journalist på et avdelingskontor uten merkantile funksjoner så splintres til tider dagen av folk som vil abonnere, ikke lenger vi abonnere, ikke har fått avisa, helst vil betale avisa med rede penger på et kontor som ikke lenger behandler penger, sette inn annonse for tre drektige kviger som skal selges, klage på at det er feil i en dødsannonse i gårsdagens avis og så videre.
– Egentlig skal folk henvende seg på telefon til et kundesenter langt unna, men mange kommer likevel innom kontoret.
Duppeditter
Dernest kommer forventinger rundt det digitale taktskiftet, påpeker Hovensjø Løken. Hun opplever at det ikke blir mye tid til å utøve samfunnsoppdraget, lage saker med virkelige mennesker og være synlig i lokalsamfunnet, når man som journalist samtidig må bære rundt på ulike duppeditter, ladere og ledninger.
– Vi skal være i tiden og tilby levende bilder, bildeserier og bonusmateriale. Det sier vel seg selv at det ikke blir fælt mye tid til graving? Mens man før satt med blokka på et kommunestyremøte og lyttet til hva representantene sa, la sammen to og to og forberedte kritiske spørsmål man kunne stille i pausa, er det i dag slik i små redaksjoner at man sitter med pcen oppe på kommunestyremøtet. Man behandler og legger ut bilder og lager sak til nettet fra utforkjøringa man havnet midt oppe i på vei til møtet, lenker opp andre saker fra samme ulykkesstrekning, leter fram noe statistikk på ulykker siste år, får beskjed om at nettansvarlig er sjuk i dag, og sier at man kan da alltids “ta nettet litt” mens man sitter der. Men ups… hva var det ordføreren sa om å kutte sju sjukehjemsplasser?
Klubblederen avrunder hjertesukket slik:
– Det er jo ikke akkurat sånn at vi sitter og tvinner tommeltotter, selv om konsernet noen ganger mener det er for mange av oss.
Driftsmargin
Lenger sør i Hedmark, nede på flatbygdene rundt Elverum og Hamar, kjemper journalistene i mediehuset Østlendingen mot ytterligere nedskjæringer. Det ser ikke lyst ut. Tre redaksjonelle årsverk, inkludert ett i datteravisa Ringsaker Blad, ble fjernet i 2013. For inneværende år er det det er vedtatt å kutte fire årsverk, forutsatt at en stoffutvekslingsavtale trer i kraft.
– Vår store utfordring er det voksende kravet til driftsmargin. Fra Amedia er kravet likt for mange aviser, uavhengig av for eksempel distribusjonskostnader eller konsernkostnader. Når vi ikke lenger tjener på abonnement eller annonser, så er det bare å kutte folk som står igjen. Det vil bety rasering av avishuset. Det kan se ut som en villet nedleggelse, sier NJs klubbleder Cathrine Loraas Møystad.
Ikke helsvart
Bildet er ikke helsvart i Medie-Norge. En rekke redaksjoner oppbemannet i fjor, og også i år kommer nye årsverk til. Ikke minst i VG, der det er kjent at VGTV planlegger en utvidelse med 26 redaksjonelle medarbeidere.
I Skien er det også hyggelig stemning om dagen.
– Vi i Varden har vært i den lykkelige situasjonen at vi har oppbemannet redaksjonen, takket være nye eiere i Agderposten Medier, forteller klubbleder Marit Schulstok.
Varden har fått to nye stillingshjemler i redaksjonen for 2014.
Teknisk Ukeblad ble tilført netto tre nye redaksjonelle medarbeidere i 2013. Samtidig er utgivelsesfrekvensen redusert fra 40 til 22 trykte utgaver. Den relative styrkingen av redaksjonen blir brukt på digitale produkter, forteller klubbleder Joachim Seehusen.
Oppbemannet
Lille Andøyposten, som dekker den avlange øya som stikker ut i storhavet lengst nord i Nordland, var blant mediene som oppbemannet i 2013. Lokalavisa med 1.801 i opplag (2012) feirer 35-årsjubileum i år, og klubbleder Alf Ragnar Olsen kan fortelle om en positiv utvikling:
– I vår lille redaksjon er bemanningen økt fra 2,8 årsverk til 3,0 fra inngangen til 2014.
Forsvinnende lite i det store bildet, men naturlig nok viktig og hyggelig for dem som jobber i lokalavisa.
– Dersom vi tar med den skrivende redaktøren, er vi fire årsverk. Men ting er likevel ikke rosenrøde. Vi merker også at vi lever i sparepakkenes tidsalder - og at vi er blitt en konsernavis, sier Olsen.
Eieren, Polaris Media, har på få år kuttet tre årsverk innen administrasjon, salg og grafisk produksjon.
– Dette påvirker arbeidssituasjonen til alle ansatte i avishuset - også oss i redaksjonen - som har fått mer å gjøre i en allerede hektisk nyhetshverdag.
Som mange andre i avisbransjen frykter Olsen for konsekvensene av kutt i pressestøtten. Han understreker hvor viktig produksjonstilskuddet på en million kroner er for Andøypostens økonomi.
NRK-kutt
I Norges største mediebedrift, NRK, ble det før jul kjent at 38 redaksjonelle vikarårsverk er inndratt fra 1. februar. Hos konkurrenten TV 2 både kom og gikk journalister i 2013, men ifølge Klubb 2-leder Henrikke Helland endte man til slutt opp med samme antall redaksjonelle årsverk som før.
Om lag 45 digitale årsverk ble i 2013 overført fra Aller Media til Berner Media, som Aller Media kjøpte i fjor. Det er den viktigste forklaringen på at antall årsverk i Dagbladet/Berner økte med 12 og falt med 62 i Aller. Stillingene som gikk til Berner er ikke lagt ned og er holdt utenfor vårt regnestykke. Netto nedbemanning i Aller Media i 2013 er derfor satt til 20 årsverk.
– Kuttingen av årsverk gjennom flere år har ført til miljøkonsekvenser i form av en mye hardere arbeidsdag. Færre hender skal gjøre mer på flere plattformer enn tidligere, lyder tilstandsrapporten fra klubbleder Tone Rudberg.
Flere er truet
30 lokalaviser som er alene eller størst på sitt utgiversted, og som har et opplag mellom 4.000 og 6.000, er den neste gruppen som kan stå overfor betydelige bemanningskutt. Regjeringen har foreslått å fjerne pressestøtten til disse avisene, til sterke protester fra medieorganisasjonene og opposisjonen på Stortinget.
Gruppen består av avisbedrifter som inntil de siste årene har hatt en grei økonomi, men som samlet sett nå er i ferd med å få negativ bunnlinje. I 2012 hadde 17 av de 30 avisene negativt driftsresultat.
Prosjektstillinger
En rekke klubbledere melder om økt bruk av frilansere og midlertidig ansatte, blant annet til prosjektstillinger på det digitale området. Et godt eksempel på dette er Nordlys.
Grunnbemanningen i redaksjonen ligger fast, uten noen endring i antall stillingshjemler i 2013 eller 2014. Men i perioden 2012-14 har bedriften gradvis faset inn seks ekstra årsverk på digitalområdet:
* En tv-producer
* To nettjournalister ved lokalkontorene i Harstad og Alta
* To journalister på utvidet digitaldesk i hovedredaksjonen
* En medarbeider til et foreløpig hemmelig spesialprosjekt
– Dette er ikke faste jobber ennå, men kan bli det om de viser seg bærekraftige over tid. Dette handlingsrommet handler dels om vekst i digitalomsetningen, men også om eiere som ser verdien i å reinvestere, forteller sjefredaktør Anders Opdahl.
Han understreker at produksjonen av papirutgaven fortsatt vil være viktig for Nordlys, selv om den er kostbar.
– Vi gjør alt vi kan for å utvikle og omstille oss raskere enn endringene i bransjen. Samtidig må vi ha fokus på papirkostnadene. Det er her risikoen ligger. Vi jobber nå med å flytte eggbeholdningen, og det har en kostnad.
– Revolusjon
– Vi er midt i en revolusjon, sier Amedias konsernsjef Are Stokstad i en kommentar til Journalisten.
Stokstad sier at han har full forståelse for at journalistene i konserbedriftene opplever økt arbeidspress og en tøffere hverdag. Men han har lite trøst å bidra med.
– Vi må huske at vi står midt oppe i en medierevolusjon. Ingen ting blir som før og det blir ikke slutt på omstilling og krav til nye arbeidsmetoder. Vi gjennomfører nå en storstilt digitalisering av abonnementsmassen for å styrke finansierinsgrunnlaget for journalistikken i årene framover. Det er utfordrende for enhver bedrift å finne nye løsninger på dette. Det er lite trøst å hente her.
– Men er det rettferdig at bedrifter som går med overskudd må fortsette å kutte?
– Premissene for det spørsmålet kan sikkert diskuteres. Vi har utfordringer knyttet til omsetningsnedgang på papir, mens vi har bra vekst digitalt. For å være robuste og klare denne transformasjonen, må vi omstille oss løpende og tilpasse kostnadene. Så langt har vi klart å beholde styringsfarten og handlingsfriheten til å gjennomføre ambisiøse vekstplaner.
– Blir det ytterligere redaksjonell nedbemanning i Amedia i år, som følge av inntektssvikt?
– Alle som jobber i mediebransjen må være innstilt på at vi alltid kommer til å drive med omstilling. Men jeg vil legge til at vi over tid har vært gode til å skjerme skrivende journalister ved å ta i bruk ny teknologi.
