Bjørgulv Braanen og medieforsker Sigurd Høst under presentasjonen av opplags- og lesetall for 2014. Foto: Martin Huseby Jensen
Bjørgulv Braanen og medieforsker Sigurd Høst under presentasjonen av opplags- og lesetall for 2014. Foto: Martin Huseby Jensen

Dette er papiravisvinneren

For 15. året på rad øker Klassekampens papiropplaget.

Publisert Sist oppdatert

I 1999 har Klassekampen et godkjent papiropplag på 6.477 aviser. Året etter stiger det med 100 aviser, og slik fortsetter det fram til 2004. Året etter setter opplagsveksten fart. Opp med 1.240, så 1.300, 1.100, bare 800, 1.150, 1.150. Og slik har opplagsutviklingen egentlig sett ut siden.

I fjor: 1.377 flere aviser, betalte eksemplarer. Klassekampen har ifølge de nye tallene fra Mediebedriftenes Landsforening et totalt nettoopplag på 19.253. Det inkluderer et par hundre betalende eksemplarer digitalt.

Så når treffer Klassekampen taket?

– Jeg tror ikke det er noe tak. Fortsetter vi å øke kvaliteten og opprettholder kreativiteten på både journalistikken og markedsarbeidet, er det mulig å bli større. Det er mulig å bli mindre også, sier ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen og humrer. – Jeg blir overrasket over at det går så bra. Jeg må nesten klype meg i armen noen ganger med tanke på det generelle bildet i bransjen, sier han.

Nye tjenester

Han understreker at det ikke er kommet gratis. Klassekampen, sier han, satser tungt på papiravisen. Det ansettes nye journalister. Det opprettes nye seksjoner. Det koster penger. Samtidig tror redaktøren at leserne av Klassekampen ser at mens de øker sidetall, faller det hos andre. Det tror han Klassekampen får betalt for.

Han hevder det ikke foreligger noen konkrete opplagsmål for 2015, men slår likevel fast at avisen har framgang. Den går fint inn i det nye året. Eavisen går også godt. Når opplagstallene offentliggjøres neste år, vil de være langt høyere.

Og det for samme prisen som papirabonnementet. Snart lanserer avisen også et digitalt plussabonnement. Det blir noe annerledes enn de andre mediehusenes. Klassekampen pluss vil koste 30 kroner i måneden og bare være for abonnenter. Det vil inneholde arkiv og noe journalistikk. Det vil komme 30 dager etter avispublisering.

– Vi ønsker ikke kannibalisering av papir, eller konkurranse mellom plattformen. Det ligger en slags livsforsikring i dette. Da får vi produkter i alle kanaler.

Mens Klassekampens papiropplag er lettere å få oversikt på som følge av nesten ingen digitale brukere, er andres vanskeligere. Journalisten har valgt å bruke 2014-tallene som år null. Av frykt for å lese, og gjengi, tallene feil.

LES HELGE ØGRIMS BEGRUNNELSE HER.

– Det er nok noen som kommer til å få framgang, sier Braanen.

Uten VG+

I VG er Torry Pedersen først og fremst opptatt av hvor mange som kjøper VG på papir. Derfor ligger ikke digitaltallene sammen med papirtallene. 138.188 kjøper papiravisen, en nedgang på 26.242 fra før.

Men hvorfor har dere ikke oppgitt tallene for VG+?
– Jeg vet ikke helt, sier han og legger til at den digitale betalingstjenesten ligger mellom 51.000 og 52.000 betalende brukere. – Det er få som kan vise til den veksten i opplag som vi har.

Også han er spent på å se hvordan den nye regnemetoden slår ut under presentasjonen.

Kunne vært bedre i Bergen

I Bergens Tidende er konverteringen av papirabonnenter til digitale tjenester godt i gang. Ifølge bruttotallene har avisen 70.209 betalende brukere av papiravisen, og 68.565 betalende på digitale plattformer. Det nye godkjente nettoopplaget er på 73.640 eksemplarer. Det er både analogt og digitalt.

Sjefredaktør Gard Steiro sier til Journalisten at han er ganske fornøyd med fjoråret.

– Det ligger et pluss der. Det er viktig for oss, sier Steiro. Han viser til at digitaliseringen er i ferd med å få effekt. Men understreker samtidig at BT ikke er i mål. – Utfordringene, sier han, – er betydelige. Det digitale tilbudet må blir bedre. Og så må vi gjøre det vi kan for å ta bedre vare på abonnentene som foretrekker papir.

Papiret går fortsatt tilbake. Samtidig ser de i Krinkelkroken i Bergen at stadig flere tar i bruk den digitale delen av abonnementet deres. Men frekvensen i bruken gjennom ei uke, synes de i BT fortsatt er for lav.

– Det er en viktig oppgave for oss å få komplettkundene våre til å ta i bruk det digitale abonnementet hyppigere enn de gjør i dag.

Powered by Labrador CMS