Kjenner ikke til saken utover lekkasjene i mediene. Viktig å være varsom og ikke forhåndsdømmende

– I det store bildet er likevel politikerne fraværende, men likevel til stede gjennom styrte, anonyme lekkasjer. Lekkasjer som legger tyngde til kommentatorenes kunnskap og evne til å spå. Til å fortelle hva som er rett og galt, skriver Arne O. Holm i Nordnorsk Debatt.

Holm mener det som skiller Giske-saken fra andre saker er mengden redaksjonelle kommentarer i fraværet av politiske aktører, og maner til debatt rundt kommentatorenes rolle.

Tore O. Sandvik fylkesordfører i Trøndelag, kritiserer kommentariatet i Aftenposten. Han mener medienes politiske kommentatorer, både har hatt en alvorlig slagside i analysene, og gitt seg selv en sentral rolle i mediedekningen.

– Det triste er at vi har et unisont kommentariat i hovedstaden, hvor ingen spør om agendaen til de anonyme kildene. Jeg leser ofte mange av kommentatorene i norsk presse med stor interesse, men blir nesten litt redd med tanke på hvordan de alle går i takt i denne saken. Bortsett fra i noen regionaviser, skrives det helt likt. Hvor er balansen? Hvor er de alternative vurderingene, sier han til Aftenposten. 

Vanskelig sak å kommentere

Politisk redaktør Tone Sofie Aglen i Adresseavisa mener mange lekkasjer og anonyme kilder har gjort Giske-saken til en vanskelig sak å kommentere. Adresseavisa har vært varsomme med å formidle historier der de ikke har kjent bakgrunnen eller identiteten til varslerne.

– Jeg kjenner ikke til saken utover lekkasjene jeg har lest i ulike medier. I sånne situasjoner er det viktig å være varsom og ikke forhåndsdømmende. Jeg har sett det som min oppgave å være deskriptiv, ikke normativ, sier hun til Journalisten.

Det er ingen hemmelighet at i Trøndelag har mange vært irritert på prosessen og hvordan dette har sett ut i media. Aglen har forsøkt å sette seg inn i hvordan folket har sett på saken og vurderingene som har blitt gjort. Det synes hun ikke mange andre medier har virket interessert i.

– Vi i Adressa har vært opptatt av en balansert dekning, vi har også prøvd å få frem versjonen til Giskes støttespillere. Mange av mine kommentatorkolleger har ment at Støre burde ha reagert umiddelbart, det er jeg uenig i. Jeg synes Støre har stått bra i det. At han har villet kjøre en ordentlig prosess er bra, mener hun. 

Virkeligheten mer fasettert

Kommentariatet har fått veldig stor plass i denne saken. Mange har oppfattet det som ganske så samstemt. Da Aglen begynte som kommentator passet hun på å mene de riktige tingene, det samme som de andre kommentatorene.

– Nå ser jeg at det er viktig å se ting på ulike måter. Jeg er ikke lenger redd for å mene noe annet enn det andre dyktige kommentatorer mener. Har du stor respekt for kommentatorer er det lett å tro at det de mener er fasiten, men synet på saken er nok mer fasettert enn det som kommer fram blant dem. Jeg synes det er viktig at debatten kommer opp. I disse sakene har media stor innflytelse, og det er viktig at noen også ser oss i kortene.

Viktig å diskutere medienes rolle

Birgit Røe Mathisen, førsteamanuesis ved Nord Universitet, synes Holm har et poeng i at kommentariatet har hatt mye makt til å definere og tolke denne saken. 

– Saken har vært basert på anonyme kilder og lekkasjer, mindre åpne kilder enn mange andre saker. Det har gitt kommentariatet enda mer makt, mens publikum har mindre innsyn i grunnlaget for tolkningene. Det er viktig å diskutere medienes rolle i en sånn type sak, sier hun til Journalisten.

Mathisen mener det er viktig å diskutere det massive medietrykket.

– Dette er åpenbart en type sak det blir mye mediefokus på, en typisk politikerskandale. Det er ikke overraskende. Det handler om politisk maktbruk, så det er selvsagt en sak som går inn i samfunnsoppdraget og medienes demokratiske rolle, samtidig er det viktig å fortelle varslernes historier. 

Ønsker debatt

Kommentator Berit Strøyer Aalborg i Vårt Land sier til Journalisten at Giske-saken har vært krevende å kommentere. Og særlig gjelder det å velge ordene med omhu, understreker hun.

– Det er få partifolk som har sagt noe særlig i nyhetsdekningen, dermed får kommentatorene større plass enn de vanligvis ville fått, sier hun. Hun er delvis enig i at kommentatorene til en viss grad har vært samstemte, men med noen ulike tilnærminger. Aalborg viser blant annet til at dagen Trond Giske stilte i Dagsrevyen, var det ulike nyanser i kommentarene til Dagens Næringsliv og Adresseavisen. Mange har på kommentarplass fokusert mot det mest kritikkverdige og at Giske måtte gå, eller at han burde det.

Noe av kritikken går på at kommentatorene har ment mye, men ikke har kommet med detaljene. Aalborg forteller at hun ikke har sittet på alle detaljene, og mener det ikke er slik at man bare har synset i vilt.

– Giske var tidlig ute og beklaget. Støre fortalte at det handlet om seksuelle handlinger og at det var snakk om skjeve maktforhold. At det nå blir debatt knyttet til kommentariatet, ønsker hun velkommen. Aalborg mener det også er naturlig etter slike runder.

– Vi har makt og må se på oss selv fra tid til annen. Vi sitter i posisjoner hvor vi kan kritisere andre.