Trønderbladet mister to tredeler av pressestøtten: – Et tegn på godt arbeid

Nylig har Medietilsynet fordelt 388,7 millioner kroner i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, den såkalte pressestøtten. Til sammen 146 aviser får støtte i år.

Flere av mediehusene som opplevde innstramminger i tildelingen, har allerede innført sparetiltak. Vårt Land ser for seg å kutte opptil 4 årsverk, Klassekampen skal stramme livreima, og ansatte i Dagsavisen har fått tilbud om sluttpakker.

Men hvordan har det gått med de mindre lokalavisene rundt omkring i landet?

Avisen som taper mest i prosentandel i forhold til året før er Trønderbladet med 66 prosent reduksjon.

– Som forventet

I fjor fikk Trønderbladet 429.588 kroner, mot 142.463 kroner i år. Men ansvarlig redaktør Lars Østraat er ikke misfornøyd med årets tall. Han mener redusering av midlene først og fremst skyldes at avisen har hatt gode økonomiske resultater de siste årene, som betyr at de er mindre avhengige av pressestøtten.

Trønderbladet har hatt en betydelig økning i antall abonnenter, fra rundt 3500 til 5000 på et par år, ifølge Østraat.

– Pressestøtten i år kom som forventet. At den har minket er et tegn på godt arbeid fra vår side. Det betyr at støtteordningen fungerer som den skal og at vi har mindre bruk for den nå som antall abonnenter øker, sier Østraat til Journalisten.

Ulempen med at pressestøtten kommer på etterskudd og så sent på året, er at den ikke tar i betraktning annonsenedgangen Trønderbladet har opplevd i høst, mener redaktøren.

– Vi er nå i en prosess der vi prøver å spare penger på grunn av nedgangen i annonseinntekt. Men pressestøtten i seg selv er ikke avgjørende for oss.

I løpet av det siste året har Trønderbladet ansatt én journalist i fast stilling og én i prosjektstilling. Til sammen har de i dag 7,2 årsverk.

Sikter mot underskudd

Avisa Lofoten, som er digital lokalavis for Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, har fått 33,3 prosent mindre i pressestøtte. De har gått fra 425.413 kroner i fjor til 283.609 kroner i år. Men eier av avisen og konstituert redaktør Robin Røkke sier til Journalisten at reduksjonen var som forventet.

Avisen sikter mot styrt underskudd i 2022. De har økt antall ansatte, og kommer til å fortsette å rekruttere i 2023, sier Røkke.

– Vi har brukt de siste årene på å øke opplaget og lansere en ny profil. Det har vi brukt ressurser på. Den gode nyheten er at vi nå har nådd de resultatene vi ønsket og kommer sterkt tilbake i 2023. Det gleder vi oss til, sier Røkke.

Avisa Lofoten er en uavhengig avis som ble startet av lokale krefter i 2015 som protest mot at Amedia skulle slå sammen lokalaviser i regionen. Etter at de gikk konkurs i 2019, har Røkke hatt som mål å etablere avisen som en ren digitalavis, og er glad for å annonsere at de har nådd den viktige milepælen og kommer over terskelen for pressestøtten i 2022, sier han.

I dag har de tre redaksjonelt ansatte. De har rekruttert en ny redaktør og planlegger å ansette en ny journalist over nyåret.

– I løpet av 2023 skal vi ha fem redaksjonelle årsverk. Vi dekker fem kommuner og er omringet av tre konkurrenter styrt av Amedia, sier han og tilføyer:

– Det hadde vært fryktelig kjedelig om regionen bare satt igjen med de store konsernene. Jeg klandrer dem ikke for at de spiser opp alt, men mener pressestøtten bør være fordelt annerledes når en eier flere lokalaviser i et utgiverområde.

Han legger til:

– Og jeg savner en konkurranselovgivning som er spesifikk for mediebransjen. Det er klart at jo færre uavhengige medier, desto mindre mediemangfold får vi.

Amedia i ryggen

Medieselskapet Karmøynytt gikk fra 1,5 millioner til 967.873 kroner, en nedgang på 35 prosent fra året før. Det sjokkerer ikke konstituert ansvarlig redaktør i Karmøynytt, Henrik Nordhus.

– En god del av summen av midlene fra siste året var oppstartsmidler, så trekker man fra det, så har vi egentlig fått mer pressestøtte, sier Nordhus.

Han melder at året som har gått har vist gode resultater. De er tre redaksjonelle ansatte i Karmøynytt og har økt produksjonen sin i år, i tillegg til at abonnentantallet deres har gått opp. I dag har de fem årsverk, hvorav tre er knyttet opp til redaksjonen.

Tidligere i år ble Karmøynytt kjøpt av Amedia-konsernet.

– Føles det tryggere å ha et stort konsern i ryggen?

– Ja, vi er veldig fornøyde med det. Og det er først og fremst den tryggheten med å ha et stort journalistnettverk, den vi kaller Amedia-familien. Her er det lav terskel for å ringe og spørre om hva enn vi trenger hjelp til.

– Vanskelig å finne vikarer

For de uavhengige avisene uten et konsern i ryggen, kan en liten nedgang i pressestøtte bli en merkbar belastning. Den uavhengige lokalavisen Avisa Hemnes i Helgeland opplevde i år en reduksjon på 5,6 prosent, som tilsvarer rundt 80.000 kroner.

Ansvarlig redaktør Knut Martinsen sier det er skuffende, men samtidig forståelig.

– Det var litt forventet med tanke på at vi har drevet med en opprustning og har også slitt med langvarig sykdom i redaksjonen. Det har ført til mindre produksjon, sier Martinsen til Journalisten.

I avisa Hemnes er de fire redaksjonelt ansatte, så når en er syk over lang tid, merkes det, sier han videre.

– Det er veldig vanskelig å finne vikarer i lokalsamfunnet, mer eller mindre umulig. Det er lav arbeidsledighet i kommunen og få som passer inn i yrket. Så når vi har syke medarbeidere må vi bare løse det internt.

Men pressestøtten er de svært avhengige av, fortsetter redaktøren.

– Det og abonnentene er nokså like viktige. Dessverre så kan det være et nokså vanskelig annonsemarked for de små avisene, og da blir pressestøtten ekstra viktig, sier Martinsen.

LES OGSÅ:

Store kutt: – Håper å komme i mål med frivillige tiltak