Turid Øvrebø og Paul Bjerke i Volda vil ha masterstudenter som gjerne har annen bakgrunn en journalistikkutdanningen. Foto: Martin Huseby Jensen
Turid Øvrebø og Paul Bjerke i Volda vil ha masterstudenter som gjerne har annen bakgrunn en journalistikkutdanningen. Foto: Martin Huseby Jensen

Volda søker etter modne journalistikk=studenter

Har du bachelor i noe annet enn journalistikk? Da er du masterstudenten journalistutdanningen i Volda nettopp ønsker seg.

Publisert Sist oppdatert

Har du annen studiebakgrunn enn journalistikk, men likevel ønsker å bli reporter? Da mener Turid Øvrebø og Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda at de sitter på løsningen: en mastergrad i journalistikk.

Hva skal man så med en slik grad i et så pass praktisk fag? Vel, mener de to, studiet vil gi mulighet til å fordype seg i en tid da tempoet i mediene er blitt stadig høyere og journalister må løpe fra sak til sak. Studenten vil få en tryggere kunnskapsbase.

De forteller at det i et kort øyeblikk ble diskutert om journalistikk egentlig ikke burde være en bachelorgrad, men bare en ren mastergrad. Det ble med snakket. Derfor er de også på jakt etter de litt mer modne studentene som har levd litt.

Studiet skiller seg fra mastergraden Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr. I Volda legges det avgjørende vekt på å lære studentene kvalitetsjournalistikk gjennom praksis. Den er forøvrig ulønnet, mer om det senere.

Praksis teller mer

Likevel er det noen fellestrekk. Ved begge studiene skal studentene i løpet av første av to studieår gjennom 60 studiepoeng. Og de skal ha klar en skisse til masteroppgaven. Men i Volda skal kandidatene i langt større grad levere journalistisk arbeid gjennom dette året. Mye skal produseres ute i praksis.

Turid Øvrebø.<br>Foto: Martin Huseby Jensen
Turid Øvrebø.
Foto: Martin Huseby Jensen

Du trenger bachelor, men ikke i journalistikk. Dessuten er et bastant, formelt krav til praktisk erfaring erstattet med en individuell vurdering hvor praksis fra studentmedier og frivillige organisasjoner teller postivit inn.

– Vi ønsker folk med en annen bakgrunn, sier Øvrebø. Begge mener bransjen trenger folk med god forståelse av andre faglige områder. En slik dobbeltkompetanse er viktig for prosjektet og bra for mediebransjen.

Et av forbildene for endringen i graden befinner seg i USA. Der har universiteter som Columbia og Berkeley teamet opp med store mediehus som New York Times og Washington Post i sentre som utdanner journalister og samtidig produserer kvalitetsjournalistikk.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Partnere fra Schibsted til Klassekampen

I Volda har de vært i kontakt med flere mediehus og konsern. Blant samarbeidspartnerne er Schibsted, Polaris, Dagbladet, Dagens Næringsliv, NRK og Klassekampen.

Det er i disse mediene studentene skal ha opp mot ti uker praksis. Hver enkelt student blir «skreddersydd» inn mot redaksjonene hvor de skal arbeide med større prosjekter.

– De skal ikke løpe etter sirenene, sier de to.

Paul Bjerke. Foto: Martin Huseby Jensen
Paul Bjerke. Foto: Martin Huseby Jensen

I denne perioden skal studenten jobbe med sitt eget prosjekt. Det  skal også lages en analyse av prosjektet, en mer avansert rapport enn dem som leveres til Skup.

– Den skal mer problematisere arbeidet enn å «skryte» av det, forteller Bjerke.

Ulønnet praksis

Det journalistiske arbeidet kan mediet kandidaten har hatt praksis i publisere, uten at det er en forpliktelse. Lønn for de opp mot ti ukene i praksis, er det ikke inngått avtale om. Selv om man på bachelornivå blir honorert for arbeidet som legges ned.

De to argumenterer at det heller ikke er slik at skolen betaler mediebedriftene for å gi veiledning til studenten. Opp mot 30 timer, som kommer i tillegg til veiledningen som skolen gir. Dette mener de har en stor verdi for studenten.

På denne måten skal utdanningen knyttes enda litt tettere til bransjen. Blant annet ser de for seg at et slags faglig råd blir etablert, hvor nøkkelpersoner i bransjen kan diskutere problemstillinger knyttet til utdanningen:

– Dette er et forsøksvis skritt videre for å utvikle utdanningen og journalistikken videre. Vi opplever et klart ønske om dette fra bransjen. Et ønske om å styrke kvalitetsjournalistikken. Det er også vårt ønske.

Spennende prosjekt

Dagbladet jobber med Volda for å få ei ordning på plass, men avisas deltakelse er ikke formalisert ennå.

– Vi liker innrettinga og målsettinga til Voldas nye masterstudium, sier Arve Bartnes, leder av gravegruppa i Dagbladet.

– Det er spennende at de lanserer en utdanning i krevende journalistikk basert på en kombinasjon av erfaring, teori og praktisk tilnærming. Vi har en prosjektbasert tilnærming til mange av de større journalistiske prosjektene i redaksjonen, og vi tror en slik praksis-ordning, bygd på «learning by doing», vil være en god match både for studenter og oss, sier Arve Bartnes.

Powered by Labrador CMS