Ingen konkret anbefaling om kommersiell allmenn=kringkasting

Mediemangfoldsutvalget har på fire uker vurdert fire modeller som kan benyttes som eventuelle støtteordninger for lineært kommersiell allmennkringkasting. Utvalgets leder Knut Olav Åmås redegjorde på en pressekonferanse tirsdag at tiden har vært knapp, og at grunnlaget ikke har vært så bredt som det burde.

Åmås gjorde det også klart at selv om lineært TV fortsatt er stort i Norge, burde en eventuell ordning være begrenset til en gitt periode. Mellom 3 og 5 år, forklarte han.

– Bruken blir redusert, mest blant de unge. En slik kompensasjon kan derfor ha en konserverende virkning. Derfor mener vi at en eventuell ordning bør være tidsbegrenset, og at den bør evalueres grundig med siktet på avslutning, endring eller videreføring. 

Geografiske krav kan begrense

Det er også gjort vurderinger rundt lokaliseringen. I sin innstilling sier utvalget at kravet om lokalisering i Bergen vil begrense søkergrunnlaget siden det er betydelige etableringshindre for aktører som ikke allerede er sterkt inne i regionen.

– Utvalget mener dette bør gå fram av forslaget som legges frem for Stortinget. Utvalget finner også grunn til å peke på at risikoen for at et krav om lokalisering på et bestemt sted trolig vil øke kostnadene forbundet med allmennkringkastingsoppdraget, og i så fall må tas med i beregningen av kompensasjon.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Arild Grande, sier til Journalisten at det ikke er aktuelt å åpen for andre byer enn Bergen.

– Nei, vi har pekt på at det er Bergen som er stedet vi ønsker hovedkontoret til en kommersiell allmennkringkaster. Det å begynne å åpne det ballet ser jeg ingen hensikt i. Da ender vi i lokaliseringsspørsmålet. Vi vil gjerne diskutere mediemiljøer andre steder i landet, men nå kommersiell allmennkringkasting som er på bordet, sier han.

Utvalgsleder Knut Olav Åmås sier til Journalisten at den som i dag ble presentert var det som var mulig å kunne fjøre på disse fire ukene. Spørsmålene departementet ønsket besvart var mange og konkrete. Og til tross for uenigheten i utvalget Dagens Næringsliv tidligere har omtalt, er det som presenteres enstemmig.

– Det er ikke vanlig at et NOU-utvalg tar på seg en slik oppgave. Vi skulle hatt litt mer tid, men tempo i bransjen gjør at vi må være relevante. Med dette får vi godt grunnlag til rapporten vi skal presentere i mars, sier han.

De fire modellene utvalgets leder presenterte er:

○ Modell A - det såkalte nullalternativet hvor det ikke gis offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting. Utvalgets medlemmer mener det kan være behov for offentlig støtte dersom staten ønsker å redusere risikoen for et dårligere tilbud de nærmeste årene.

– Lineært TV når i dag fortsatt store grupper som bruker mye tid på denne medietypen. Hensynet til bruksmangfold og et sterkt alternativ til NRK innenfor eksempel nyheter, aktualiteter, debatt og dokumentarer taler for at det fortsatt - i en begrenset periode - kan være rasjonelt av staten å rette virkemidler inn mot kommersiell allmennkringkasting som er lineært.

○ Modell B - offentlig kjøp av allmennkringkastingstjeneste fra én eller flere aktører. Dette er den modellen som ligger tettest opp mot Stortingets vedtak i vår.

– Premissene og forutsetningene tilsier etter vår vurdering at en eventuell kompensasjon gis til én kringkaster som tilbyr en lineær TV-kanal for en begrenset periode i 3 til 5 år, gjorde Åmås det klart. Han la til at det burde som et minimum stilles krav om bred nyhets- og aktualitetsdekning på kanalen.

– Egenproduksjon av daglige nyhetssendinger er et naturlig krav. Den lineære kanalen burde være tilgjengelig uten særlig brukerbetaling på minst én plattform.

○ Modell C - en tilskuddsordning der ulike aktører kan søke om midler til å produsere allmennkringkastingsinnhold.

– Denne modellen anser vi ikke som et fullverdig selvstendig alternativ. Å produserer nyheter og aktualitetsprogram er en del av løpende programvirksomhet. Dersom modell B velges kan elementer av modell C brukes som en supplerende og prosjektbasert tilskuddsordning rett mot innovasjon i produksjon og publisering av innhold.

○ Modell D - kompensasjonsordning for redaksjonelle kostnader. Dette er en modell som tidligere er drøftet i blant annet Mediestøtteutvalget.

– En slik ordning må utredes bredt og for flere medietyper, i dagens mediesituasjon med konvergens, altså sammensmelting av plattformer. En slik vurdering har vært umulig for utvalget å gjøre på fire uker blant flere andre modeller. Den er avhengig av en større helhet. Det gjelder også spørsmålet om foretningsmodell.

74 dager på seg

– Jeg skulle gjerne sett en helhetlig rapport med utgangspunkt i hele bransjen, sier

kulturminister Linda Hofstad Helleland til Journalisten. – Det er best for alle å kunne se helheten. Når Stortinget har pålagt dette kan vi ikke annet enn å forholde oss.

Allerede før sommerferien hadde departementet det første møtet om kommersiell allmennkringkaster med ESA. Det blir en løpende dialog mellom partene, avhengig av hva som foreslås.

Statsråden sier hun ønsker så snart som mulig å få til et høringsmøte slik at grunnlaget i behandlingen blir enda bredere. Og det ble ikke nødvendigvis lettere å være medieminister etter delrapporten ble overlevert.

– Hehe. Nei. Det er ingen kvikkfiks og mange dilemmaer å forholde seg til. De som hevder dette er enkelt har en forenklet verdensbilde, sier hun.

Grande i Arbeiderpartiet tolker delrapporten som en støtte til det Stortinget har vedtatt, altså at man må inn med en eller annen form for kompensasjon. Og at alternativ B er det mest aktuelle, gjerne ispedd elementer fra modell C slik utvalget foreslår. 

– Det er åpnenbart at nå har kulturministeren ingen mulighet til å skyve foran seg. Nå har hun 74 dager igjen på seg å levere. Hun har nå et tydelig ansvar nå på å følge opp det som er anbefalt.

Grande mener det er naturlig at avtalen har en tidsbegrensning, slik det også har vært tidligere.

– En del aktører mener at enhver form for mediestøtte er konserverende. Det er en bekymring jeg overhodet ikke deler. Tvert imot så sørger rammeverket for at vi har en av verdens mest innovative mediebransjer.