Vinterleker med ny vri

– Vi er straks tilbake etter reklamepausen.

Sånn blir virkeligheten for idrettshungrige nordmenn under de olympiske vinterlekene som starter i den russiske byen Sotsji om to uker. For første gang skal OL sendes på en annen tv-kanal enn NRK.

Nå er det TV 2 som har lekene, og de har lov til å fylle hvert femte minutt innenfor hver klokketime med reklame. Etter en henvendelse til Kulturdepartementet i fjor fikk de dessuten skreddersydd reklamereglene for TV slik at de har armslag til å avbryte når de selv mener det passer.

Denne reportasjen ble første gang publisert i Journalistens trykte utgave nr. 1 2014.

Seks minutter reklame

Det er fredag 22. november. Nasjonal sesongåpning for langrennssporten på Beitostølen. Vintersportsinteresserte kan følge sendingen direkte på NRK.

Det TV-seerne ikke får se er at konkurrenten TV 2 samtidig produserer en nær fullverdig sending. Men det TV 2 selv omtaler som en skyggesending går ikke andre steder enn til opptak hos kanalens hovedkontroll i Bergen.

Programleder Annemarta Giske loser de forestilte seerne gjennom sendingen fra et utestudio. Med seg har hun to av ekspertkommentatorene TV 2 har knyttet  til seg foran OL: Odd-Bjørn Hjelmeset og Fredrik Aukland. TV 2s Christian Paasche og tidligere langrennstrener Svein Tore Samdal kommenterer selve rennene. I tillegg har TV 2 reporterteam på plass og et teknisk team som avvikler sendingen.

Mens NRK går rett til mixed zone etter at de beste løperne er i mål øver TV 2 seg ved å gå til en seks minutter lang reklamepause. En av de viktigste oppgavene som sportsredaktør Vegard Jansen Hagen og TV 2 har staket ut på forhånd er nettopp å teste hvordan reklameavbrudd fungerer
i et langrennsløp.

– Dette blir nytt for publikum og noe de ikke er vant til. Men vi skal gjøre det skånsomt, sier Hagen, som har tatt turen til Beitostølen for å følge
prøvene til teamet som skal produsere langrenns- og skiskytingssendingene under to intense uker i februar.

Vaktsjef Asgeir Svardal er en av fem med arbeidsplass i en trang vogn midt mellom NRKs digre produksjonstrailere. Hans jobb er både å fylle sendingen
etter at rennet er over og å identifisere steder i rennet hvor det er plass til reklameavbrudd. Han er fornøyd med innsatsen første dag etter at dummysendingen er over.

– Vi har erfart mye i dag. OL er i trygge hender, forsikrer Svardal.

– Hva har dere lært?

– Vi har lært om vekslinger mellom studio og indre bane, teknisk team har kjørt seg og vi har øvd på reklame.

Milliardsalg

Det var i juni 2011 nyheten om at NRK mister OL-rettighetene til TV 2 sprakk. Den danskeide kanalen sikret seg tv-rettighetene både for Sotsji og sommer-OL i Rio de Janeiro om to år. Det samme skjedde i Sverige der SVT tapte rettighetene til TV3-eier Viasat. Ifølge mediebladet Resumé måtte
de svenske kjøperne ut med 250 millioner svenske kroner. Hva TV 2 har betalt, vet vi ikke.

Tidligere år har Den Internasjonale Olympiske Komité (IOK) solgt rettighetene til OL i Europa til den europeiske kringkastingsunionen EBU, hvor NRK og TV 2 er medlemmer fra Norge. Men i 2009 valgte IOK å selge til rettighetsselskapet Sportfive for 250 millioner euro, vel 2,1 milliarder kroner i dagens
kronekurs.

Selv om TV 2 har fjernsynsrettighetene betyr ikke det at NRK blir nesten OL-fritt. De har fortsatt radiorettighetene. Sportsredaktør Rune Haug lover
i en epost fyldig dekning på DAB, men også på TV og nett/mobil. Allmennkringkasteren sender 23 medarbeidere til Sotsji, alle fra sporten med unntak
av den medlånte russisktalende nyhetsreporteren Nora Thorp Bjørnstad fra nyhetene.

– Det er stor knapphet på TV-akkrediteringer. Vi har akkrediteringer til tre tv-team som i hovedsak skal levere redaksjonelt innhold til våre sportssendinger, men de omdisponeres dersom det skulle oppstå spesielle nyhetshendelser, skriver Haug.

Foruten TV 2 og NRK er det VG som sender flest til Sotsji med 14 i tallet. Dagbladet og NTB er akkreditert med ni hver, mens Aftenposten har syv.

Subtropisk klima

Når den olympiske ild tennes på Fisht Olympiastadion i den russiske kurbyen Sotsji fredag 7. februar, skjer det i den eneste delen av
Russland som har subtropisk klima. Men det er også kort vei opp til fjellene, hvor øvelser som langrenn, skiskyting og alpint arrangeres.

Noen av de drøyt 300 milliarder kronene som gjør årets leker til de dyreste noensinne er brukt på infrastruktur. En nybygd jernbane reduserer for eksempel reisetiden fra et par timer – avhengig av trafikken – ned til 30 minutter fra byen og opp til skiområdet i Krasnaja Poljana.

Entusiasme

Helena Makhotlova jobber til daglig i kommunikasjonsbyrået Halogen. Men er opprinnelig fra Krasnodar-regionen, som Sotsji ligger
i, og besøkte den nylig. Hun forteller om en entusiastisk lokalbefolkning kort tid før OL braker løs.

– De som bor her er glad for alt som er bygd opp, for eksempel av infrastruktur. Det er bygd en ny jernbanelinje som tar deg til Moskva på sju-åtte timer, sier Makhotlova på telefon fra hjemlandet.

Hun sier også all aktiviteten har skapt mange arbeidsplasser. Men samtidig er sikkerheten på et høyt nivå.

– Det er flere kontroller og flere politifolk ute enn vanlig.

– Hva skriver mediene om?

– De rapporterer om entusiasme og glede foran OL. Jeg ser ingen negativitet verken på TV eller i aviser. 1980 var sist vi arrangerte OL, og nå skal Russland gjenoppleve den stoltheten. Mediene skriver også om at Putin personlig er på regelmessig besøk i byen. OL er i de beste hender. Jeg tror lekene blir veldig bra. Alt er på stell.

Kontroverser

Da IOK i 2007 valgte Sotsji som vertsby, skjedde det i konkurranse med østerrikske Salzburg og Pyeongchang i Sør-Korea. I den avgjørende runden vant russerne mot sistnevnte med en margin på fire av 98 stemmer. Ifølge Wikipedia var et høyt antall hotellrom, samt offentlig og politisk støtte,
trolig  avgjørende for seieren. Vertskapet omtales av kommentatorer også som Putins baby, designet for at Russland skal kunne posere innflytelsesrikt
på den internasjonale politiske arenaen.

Men det er skygger på radaren. Bombene i Volgograd i romjula gjorde at terrorfaren kaster enda lengre skygger over OL selv om russiske myndigheter forsikrer at sikkerheten allerede er på maksimalt nivå. Og det er ikke bare terrorfare som kaster skygger. Sotsji- lekene er kontroversielle av flere grunner. Mange av de 300 milliarder kronene er gått til korrupsjon. Tsjerkesserne, som ble slått ned av russerne  og flyktet fra området for 150 år siden, i 1864, er for eksempel sterkt kritiske til OL. Lekene kritiseres også for å være miljøfiendtlige, for å utnytte fremmedarbeidere og for å ha tvangsflyttet familier. Og det vakte oppmerksomhet da den svenske høydehopperen Emma Green Tragaro under et stevne i august protesterte mot en homofiendtlig lov ved å lakke neglene i regnbuefargene.

Journalisthåndbok

Russland har de senere årene innført flere omstridte lover. Organisasjoner, inkludert media, som mottar mer enn halvparten av finansieringen fra utlandet klassifiseres som såkalt «utenlandsk agent», og pålegges dessuten å opplyse om det. En bestemmelse om at det er forbudt å omtale
politikere ærekrenkende er tatt inn i straffeloven igjen. Det bidrar til at et av de største problemene for journalister trolig er selvsensur.

– Det er et jevnt ublidt klima.

Slik beskriver Gunnar Ekeløve-Slydal situasjonen i Russland. Han er assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité. I samarbeid med
Amnesty International Norge, Bellona, nettavisen Caucasian Knot og Landsforeningen for lesbiske, homofile og transpersoner (LLH) lanserte
de i forrige  uke en håndbok for journalister som skal dekke OL.

Pampletten informerer om lekene, provinsområdet lekene arrangeres i, terrorfare,
kontroversielle sider og kritikk mot OL, som miljøproblemer og problematikk knyttet til fremmedarbeidere. Boka gir også tips om ulike kilder som de som skal jobbe i området kan kontakte.

Overvåking

Ekeløve- Slydal forteller at et forbud mot å kjøre inn i Sotsji i privatbil fra den autonome republikken Abkhasia i nabolandet Georgia er blant sikkerhetstiltakene som er innført. Sotsji er dessuten opprettet som eget visumområde, og alle tilskuere må registrere seg.

– De store nettleverandørene må gi trafikkinformasjon til FSB og all mobiltrafikk vil bli overvåket, advarer Russland-kjenneren, og legger til at rettsutviklingen de siste årene peker i retning av en selektiv justis.

– Det er uklare lover som kan brukes når de trengs mot dem som lager problemer.

Kollega og seniorrådgiver Aage Borchgrevink legger til at rundt 2.000 organisasjoner har opplevd det han beskriver som utidige inspeksjoner de siste
årene.

Med unntak for samarbeidspartnerne Caucasian Knot og Sochinskie Novosti er hovedbildet for mediene i Sotsji-området, ifølge de to, at aviser og kringkasting styres av lokale myndigheter.

– Mediene har fått ordre om å dekke Sotsji-OL positivt, sier Ekeløve-Slydal.

På spørsmål om det egentlig er så kritikkverdig å dekke eget OL entusiastisk, slik lokale russere også er, sier Borchgrevink at det kommer an på midlene. Og  han nevner utnyttelse av fremmedarbeidere og miljøproblemer som eksempler.

Amnesti

De siste månedene har de russiske myndighetene myknet under opptakten til OL. Fengslede medlemmer av musikkgruppa Pussy Riot har fått amnesti
før soningstiden var over. Det samme har forretningsmann og tidligere Yukos-eier Mikhail Khodorkovskij etter drøyt ti år i fengsel.

Det er også åpnet for at demonstrasjoner blir tillatt i OL-byen. Men kun under strenge forutsetninger. Arrangørene av slike protestermå nemlig
søke lokale myndigheter, politi og KGB-arvtakeren FSB.

Myke presseregler

Også vestlige nasjoner søkerå fremstille egne leker i best mulig lys. Det minnes NRKs Ole Torp, som har jobbet under flere OL.

– Salt Lake City i 2002 flyttet uteliggere ut av byen og arrangørene både der og på Lillehammer i 1994 ville alltid vise det blankpussede glansbildet,
sier Torp.

Også under Beijing- lekene i 2008 ble arrangørlandets menneskerettssituasjon satt i sammenheng med idrettslekene. Da jobbet journalisten som
Asia-korrespondent. Torp minnes at det der var uproblematisk å dekke OL rent sportsmessig.

– Det var fordi kineserne var veldig stolt av OL. Men alt det andre var vanskelig.

Som fastboende korrespondent dekket Torp den politiskeog samfunnsmessige situasjonen i Kina. Historien han dekket under OL-perioden handlet
om landsbyboere som ble tvangsflyttet for å rydde plass til OL-anlegg, dissidenter og opposisjonelle som ble forvist fra Beijing til hemmelige og utilgjengelige steder.

Torp forteller at kineserne myknet opp pressereglene i forkant av OL slik at utenlandske journalister relativt enkelt skulle kunne reise rundt og lage saker om Kina og kinesisk samfunnsliv og kultur.

– På overflaten søkte de å gjøre reglene bedre, men de var ytterst varsomme for kritikk. De var bekymret for at de storyene som ikke handlet
om solsiden skulle komme ut.

– Hvilket råd har du til journalister som skal dekke Sotsji-OL?

– De må være forsiktig  med sin egen og særlig kildenes sikkerhet, men ikke med journalistikken. Den må være modig og sannhetssøkende som alltid.
Jeg er ikke ekspert på Russland, men jeg antar den russiske bamsen oppfører seg annerledes enn den kinesiske dragen. Selv om de kanskje har fellesmål: De ubehagelige sidene skal ikke vises.

Moskva-korrespondent

NRK vil denne gang ikke ha egne nyhetsteam på plass under lekene, med unntak av allerede nevnte utlånte Bjørnstad. Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk
skriver i en epost at det er sportsmedarbeiderne som skal stå for nyhetsdekningen. I tillegg har NRK utenrikskorrespondent Hans Wilhelm Steinfeld plassert i Moskva.

– Han vil forsterke nyhetsdekningen hvis noe utenom det vanlige skjer, skriver Kalbakk.

Til tross for at det er nyhetsinteresse for OL knyttet til sikkerhet, kostnader og annet, mener Kalbakk det ikke er særskilt ved at lekene er i Russland.

– Også i forkant av London-OL var det fokus på sikkerhetstiltak og faren for terroraksjoner. Det som har vært spesielt for nyhetsdekningen denne gangen har vært kritikken mot Russlands lovgivning for homofile.

Motvekt i nyhetene

TV 2 vil ha sterkere tilstedeværelse av nyhetsteam i Sotsji. Utenrikssjef Tuva Raanes Bogsnes sier OL i Sotsji det vil være to nyhetsteam på plass i  OL-byen. I tillegg vil reporter Øystein Bogen og fotograf Aage Aune, som har visum til å forflytte seg i hele Russland, være i Sotsji.

Bogen og Aune ble trakassert av russisk politi i november i fjor. Det skjedde under produksjonen av en serie reportasjer som skal gå i nyhetene før OL begynner.

– De fikk virkelig kjenne hva journalister som jobber med kritisk journalistikk i OL har stått og vil stå overfor. Serien de jobbet med er nyhetenes viktigste bidrag for å vise en annen side av lekene. Nemlig det som handler om korrupsjon, menneskerettsbrudd og andre skyggesider av OL, sier Bogsnes.

– Hvorfor er det viktig for TV 2 å dekke Russland kritisk?

– Det er ikke minst fordi vi er kringkaster av OL. Det har vært viktig å være motvekt. Også er det fordi det arrangeres nettopp i Russland. Det er en  kjensgjerning at det har vært mye kritikk av hvordan lekene er organisert, og byggingen i Sotsji. Det er viktig å vise også den siden, som ikke kommer
fram under OL da det blir en idrettsfest.

Utenrikssjefen vil ikke gå inn på detaljer om hva kanalen har opplevd under arbeidet, men hun sier at TV 2 merker at kilder er tilbakeholdne.

– De som jobber med kritisk journalistikk på OL har det vanskelig. Vi er overrasket over hvor brutalt russiske myndigheter har gått fram overfor vårt team. Kilder som vi har brukt og har kontakt med sier også det er vanskelig å være kritisk.

OL-mekanisme

Kommunikasjonsrådgiver og sportsblogger Andreas Selliaas har lenge studert sammenhengen mellom menneskeretter og OL. Han tror norske journalister får gode arbeidsvilkår neste måned.

– Det har vært tradisjonen. En av de få forbedringene i Kina i forbindelse med Beijing-OL var at utenlandske journalister nesten fritt fikk reise rundt, bortsett fra i Tibet og Xinjiang. Russland gjør en stor feil hvis de begrenser journalistenes frihet under OL, sier Selliaas, som er mer bekymret for de russiske journalistenes situasjon.

Bloggeren er samtidig kritisk til hvordan blant annet norske menneskerettsorganisasjoner jobber opp mot OL. I samarbeid med Anders Hasselgård
fra Norges idrettshøgskole har han jobbet med en artikkel om menneskerettighetsorganiasjoners arbeid i forbindelse med Beijing-OL.

– Vi spurte blant annet om kampanjene før Beijing- OL var vellykket. Alle mente ja, men samtidig sa de at menneskerettighetssituasjonen i Kina var blitt verre  på grunn av OL. Da må man spørre hvordan man vurderer suksess for slike organisasjoner.

– Organisasjonene fikk flere medlemmer og oppmerksomhet i Norge, konkluderer Selliaas, som skynder seg å legge til at han ikke kritiserer organisasjonene.

Han mener snarere funnet reflekterer at OL er en ny kamparena for dem og at de ennå ikke helt skjønner de politiske mekanismene knyttet til OL.

– Hvilke mekanismer dreier det seg om?

– Det må graderes etter hvilket land som arrangerer OL. Russland og Kina er forskjellige land. Det er mer ytringsfrihet i førstnevnte enn i sistnevnte. Og det demokratiske elementet er mer fremtredende i Russland. Derfor må OL-jobbingen til menneskerettighetsorganisasjoner være annerledes i Kina enn i Russland.