Bekymret: På stamkafeen i Tunis ser journalistene Sayda Hammami, Abderraouf Bali og Wahid Chehed med skepsis på sosiale mediers sterke stilling i landet. Foto: Yngve Leonhardsen
Bekymret: På stamkafeen i Tunis ser journalistene Sayda Hammami, Abderraouf Bali og Wahid Chehed med skepsis på sosiale mediers sterke stilling i landet. Foto: Yngve Leonhardsen

Face­book-re­vo­lu­sjo­nens ta­pe­re

En blog­ger slip­per en smug­fil­met vi­deo på nett. Po­li­ti­et føl­ger opp med sy­ste­ma­tisk klapp­jakt på jour­na­lis­ter. Tu­ni­sisk pres­se fø­ler seg i skvis mel­lom de nye so­sia­le me­di­ene og mør­ke kref­ter fra det gam­le re­gi­met.

Publisert Sist oppdatert

På en av by­ens bes­te ad­res­ser med ut­sikt mot 14. ja­nu­ar-plas­sen, opp­kalt et­ter da­gen dik­ta­to­ren Zine El Abidine Ben Ali for­lot lan­det, hol­der fort­satt By­rå­et for om­gang med ut­lan­det til. I den roms­li­ge før­s­te­eta­sjen, der man som uten­landsk jour­na­list tid­li­ge­re vil­le fått opp­hol­det grun­dig skred­der­sydd, hen­ger nå tre en­som­me og kom­plett uin­ter­es­ser­te med­ar­bei­de­re rundt og gjør knapt an­net enn å heve løn­na.

Et par eta­sjer høy­ere oppe tref­fer vi de­sig­ne­ren Sa­ber Bejaoui i nok et halv­tomt kon­tor­land­skap. Han for­tel­ler vil­lig vekk om by­rå­ets tid­li­ge­re funk­sjon: Å be­ta­le mind­re, ofte øko­no­misk van­ske­lig­stil­te avi­ser i både vest­li­ge og ara­bi­ske land for å tryk­ke flat­te­ren­de, ferdigkorrigert om­ta­le av pre­si­den­ten.

– Den egent­li­ge opp­ga­ven vår var å pro­mo­te­re mer­ke­va­ren Ben Ali, sier gra­fi­ke­ren som nå bru­ker kon­tor­plas­sen til ett og an­net fri­lans­opp­drag fra ut­lan­det. Jour­na­lis­te­ne på hu­set hå­per nok på en om­plas­se­ring til en mer tids­rik­tig ar­beids­plass.

Ba­lan­se­gang

– For oss er de kol­le­ger, og jeg me­ner vi bør støt­te dem, sier Neji Bourghi, le­der for det tu­ni­sis­ke jour­na­list­la­get.

– Vi er nå i for­hand­lin­ger med and­re pres­se­or­ga­ner og promoteringsinstanser for å sys­sel­set­te de som sto i re­gi­mets tje­nes­te. Vi tror for eks­em­pel de kan egne seg godt til å dri­ve tu­rist­re­kla­me, sier han med et smil.

Men Bourghi er na­tur­lig nok mest opp­tatt av me­die­nes nye vir­ke­lig­het. Mens de un­der dik­ta­tu­ret måt­te hol­de munn om det mes­te som gjaldt po­li­tikk, må de nå vise må­te­hold midt oppe i den nye åpen­he­ten.

– Jour­na­lis­te­ne be­fin­ner seg i en de­li­kat si­tua­sjon i den fa­sen Tu­ni­sia er inne i, sier han.

– De står mel­lom to for­plik­tel­ser: På den ene si­den må de ikke bi­dra til yt­ter­li­ge­re de­sta­bi­li­se­ring, på den and­re må de sør­ge for of­fent­lig opp­lys­ning.

Smug­fil­met in­ter­vju­et

Ak­ku­rat hvor de­li­kat den­ne ba­lan­se­gan­gen kan være, får vi de­mon­strert bare noen ti­mer se­ne­re. Et­ter at et in­ter­vju med den nye over­gangs­re­gje­rin­gens ny­lig av­sat­te in­nen­riks­mi­nis­ter ble of­fent­lig­gjort kvel­den i for­vei­en, strøm­mer de­mon­stran­ter igjen ut på plas­sen for­an in­nen­riks­mi­nis­te­ri­et. Eks­mi­nis­te­ren had­de teg­net opp et bil­de av en mak­tes­løs re­gje­ring, styrt i det skjul­te av mek­ti­ge for­ret­nings­menn som ikke øns­ker å re­spek­te­re den de­mo­kra­tis­ke pro­ses­sen. Ut­ta­lel­se­ne styr­ket ryk­te­ne om en på­gå­en­de mot­re­vo­lu­sjon og sat­te sinn i kok.

In­ter­vju­et ble gjort av en ung jour­na­list på po­li­ti­ke­rens opp­ford­ring, men ble sam­ti­dig smug­fil­met av en led­sa­gen­de blog­ger som ure­di­gert la ut opp­ta­ket di­rek­te på Face­book, kryd­ret med en rek­ke off-the-re­cord-ka­rak­te­ris­tik­ker av det po­li­tis­ke etab­lis­se­men­tet. Da bøl­ge på bøl­ge med de­mon­stran­ter og til­fel­dig for­bi­pas­se­ren­de ut­over et­ter­mid­da­gen ble kjepp­ja­get og be­skutt med tå­re­gass ned­over si­de­ga­te­ne, had­de po­li­ti­et et sær­lig blikk for ka­me­ra­menn, fo­to­gra­fer og lo­ka­le jour­na­lis­ter. Minst 14 me­die­folk ble ban­ket opp. Fle­re ble for­fulgt over lan­ge av­stan­der i det som var det før­s­te al­vor­li­ge an­sla­get mot pres­sen et­ter re­vo­lu­sjo­nen.

Den pa­ral­lel­le jour­na­list

Sam­me kveld er stem­nin­gen rundt bor­det på stam­ka­fe­en til For­en­in­gen for unge jour­na­lis­ter svært spent. Kvin­nen bak in­ter­vju­et med eks­mi­nis­te­ren har mot­tatt draps­trus­ler. Hun for­la­ter snart ka­fe­en, for å for­kla­re sin rol­le i sa­ken på TV. De som sit­ter igjen er ikke bare opp­rørt over po­li­ti­et, men også over blog­ger­nes frekk­het og nye hel­te­sta­tus.

– Når man sier at facebookerne er jour­na­lis­ter, tren­ger man snart ikke køl­ler og tå­re­gass len­ger, sier Abderrouf Bali sint.

– At man opp­høy­er dem på den­ne må­ten er ka­ta­stro­falt for oss.

De unge rundt bor­det, som har hatt lite el­ler in­gen­ting å gjø­re med det gam­le re­gi­mets propagandavesen, ser seg full­sten­dig for­bi­gått av de nye so­sia­le me­di­ene.

– Vi be­hø­ver en in­stans som kan tref­fe fag­li­ge av­gjø­rel­ser, som kan av­gjø­re hvem som er jour­na­list og hvem som ikke er det, sier Sayda Hammami som sam­men med sine kol­le­ger sit­ter for­tum­let til­ba­ke et­ter en opp­ri­ven­de dag. «Sku­pet» har gått til en blog­ger, mens jour­na­lis­te­ne får unn­gjel­de.

For­en­in­gens nest­le­der går et skritt len­ger.

– Folk med bånd til det gam­le re­gi­met sti­mu­le­rer de so­sia­le me­di­ene for å ska­pe en pa­ral­lell jour­na­li­stikk, hev­der Wa­hid Chehed. Selv om en slik kob­ling mel­lom de nye me­di­ene og mot­re­vo­lu­sjo­næ­re kref­ter van­ske­lig kan be­kref­tes, me­ner han for­sø­ket på å spil­le den tra­di­sjo­nel­le jour­na­lis­ten ut over si­de­lin­jen er en be­visst stra­te­gi.

Borgermedia

Noen da­ger se­ne­re, på kon­to­ret til men­nes­ke­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen Na­sjo­nalt fri­hets­råd, strøm­mer det fort­satt på med per­so­ner som vil rap­por­te­re om volds­bru­ken de er blitt ut­satt for de sis­te da­ge­ne. I spis­sen for or­ga­ni­sa­sjo­nen står Sihem Bensedrine som også er re­dak­tør for on­li­ne-ra­dio­en Kalima. I mot­set­ning til sine yng­re kol­le­ger ro­ser hun de so­sia­le me­die­nes rol­le i det hele:

– De spil­ler en helt av­gjø­ren­de rol­le for ut­vik­lin­gen av en fri pres­se i Tu­ni­sia, sier den er­far­ne jour­na­lis­ten.

– Med et­ter­spør­se­len som fin­nes, er de blitt vel­dig flin­ke til å le­ve­re. De dis­tri­bu­erer bil­der og vi­deo­er ef­fek­tivt og fyl­ler rol­len som borgermedia.

Bensedrine un­der­stre­ker sam­ti­dig at lite har for­and­ret seg for de tra­di­sjo­nel­le me­di­ene.

– Ra­dio Kalima har sta­dig ikke rett til å ek­si­ste­re, sier hun om ka­na­len som ennå ikke har fått kon­se­sjon.

– Man til­la­ter nå 70 po­li­tis­ke par­ti­er, men null me­dia, opp­sum­me­rer hun.

Blog­go­sfæ­ren er der­imot vel­etab­lert et­ter hen­del­se­ne i ja­nu­ar. Jour­na­lis­ten Zied El Heni er Tunisias mest kjen­te nett­ak­ti­vist. Blog­gen hans var den mest sen­su­rer­te un­der dik­ta­tu­ret, men da en hardt pres­set pre­si­dent 12. ja­nu­ar opp­he­vet sen­su­ren, slapp El Henis inn­legg kalt Jas­min­re­vo­lu­sjo­nen gjen­nom. Slik fikk den tu­ni­sis­ke re­vo­lu­sjo­nen sitt navn.

El Henis Face­book-side fikk også re­kord­man­ge be­søk.

– Den fun­ger­te som et nav, for­kla­rer han. Det var dit folk fore­trakk å sen­de vi­deo­er som vis­te sam­men­stø­te­ne mel­lom de­mon­stran­ter og po­li­ti, vel vi­ten­de om at det sik­ret stof­fet et stort pub­li­kum. El Heni var der­med sen­tral i å ska­pe den sto­re til­li­ten de so­sia­le me­di­ene nå ny­ter i lan­det. Men han er sam­ti­dig raskt ute med å for­sva­re den tra­di­sjo­nel­le jour­na­list­rol­len.

– Folk har sta­dig be­hov for en pro­fe­sjo­nell pres­se, un­der­stre­ker han.

– Men i ti­der med sto­re om­velt­nin­ger øver de so­sia­le me­di­ene et nød­ven­dig press. Når det blir ro vil Face­book trek­ke seg til­ba­ke til sin so­sia­le funk­sjon igjen, kon­klu­de­rer han.

Powered by Labrador CMS