Magasindebatten dreier seg om mer enn bare forsidene

Debatten om kvinnebladers ensidige og utdaterte «hvite» profil, som Kadra Yusuf og Aftenposten vekket liv i 4. juni, og jeg kommenterte 5. juni, er nå fulgt opp på nettet av både Journalisten og Dagbladet. Som eneste representant for disse bladene svarer redaktør Ellen Arnstad nokså avvisende at hun er «lei av smakspoliti som skal definere hva som er viktig magasinjournalistikk og kvalitet…»

Les mer om ukepressen.

Denne kommentaren ble først publisert i Aftenposten, og er gjengitt her med forfatterens tillatelse.

Skremmende

Det er bra at Kadra Yusuf ikke lar seg stoppe, men svarer henne på sin Facebook-side at det slett ikke dreier seg om «smakspoliti». For det gjør det ikke. Dette dreier seg om argumenter i en viktig debatt om hva slags samfunn vi har og skal ha; hva kulturelt mangfold betyr for oss; hvilke holdninger vi har; og hvor de kommer fra.

Dette dreier seg om langt mer enn forsider. Det dreier seg om hele den redaksjonelle profilen. Jo flere blader jeg ser på, dess klarere blir det at Kadra Yusuf fortjener ros. I enkelte av sommerens kvinneblader virker det som om det ikke bor annet enn «hvite» etniske nordmenn i Norge. Det er underlig, ja nesten skremmende, at det er så godt som umulig å finne et farget ansikt i Norges mest populære ukeblad, og at det i ett av de populære motebladene kun er en parfymeannonse som forstyrrer den etniske renheten.

Anstrengende?

Kadra Yusuf minner om gutten i Keiserens nye klær når hun gjør oss oppmerksom på slike realiteter. Derfor er det grunn til å spørre: Hva skyldes dette? Er det en bevisst og gjennomtenkt redaksjonell linje? Eller skjer det ubevisst? I så fall kan vi snakke om ubevisst redaksjonell rasisme, som er alvorlig nok.

Enkelte ser ut til å hevde at redaktørene bare vil vi skal «kose» oss og koble ut den kritiske sansen. Mener da skaperne av denne «hvite kosen» at etnisk mangfold er «anstrengende»? Da faller jeg i såfall helt av lasset, for denne problematikken står jeg midt oppi til daglig, som leder for både Narvesen og 7-Eleven. Hvordan ville samfunnet reagert dersom vi kun hadde etnisk norske bak kassa fordi vi anså det som mindre «anstrengende» for våre kunder? Vi har ansatte fra 70 ulike nasjoner og anser det mangfoldet for å være en kulturell berikelse, som på alle plan bidrar til bedre kvalitet. Jeg kan vanskelig forstå hvorfor dette ikke skal gjelde for kvinneblader. Skal de ikke speile samfunnet, eller skyldes det rett og slett fordommer og for lite debatt?

Det kan virke sånn, ettersom bare én redaktør har forsøkt å parere Kadra Yusufs enkle dokumentasjon. Hva sier de andre redaktørene om Kadras regnestykke? Og hva sier likestillingsforkjempere og antirasister? Og hva med medieforskerne? Og hva mener kvinnelige bladkjøpere? Er det virkelig greit å ekskludere det som ikke er tilstrekkelig hvitt?

Les flere kommentarer.