Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Mange matnyttige minikurs for journalister sto på menyen under Global Investigative Journalism-konferansen (GIJC15) på Lillehammer denne uka. Fredag ettermiddag var nederlandske Henk van Ess i sving igjen. Dagen før imponerte han mange gravejournalister med sine triks for å finne personopplysninger om Facebook-brukere.
Denne gangen handlet det om å verifisere rykter og meldinger på sosiale medier om hendelser og begivenheter. Hvor sikker på sannhetsgehalten er man egentlig når saken publiseres? Det finnes mange hjelpemidler på markedet som kan hjelpe deg å sjekke om de første meldingene holder vann.
Ett av tilbudene er Verification Handbook, som er utgitt av European Journalism Center og som van Ess er en av bidragsyterne til. Boka gir nettverktøy, teknikker og trinn-for-trinn retningslinjer for hvordan man skal håndtere ulike typer informasjon, blant annet brukergenerert innhold.
Van Ess dro salen gjennom en rekke eksempler på Twitter-meldinger, TV-innslag og avisartikler som burde vært sjekket bedre av redaksjonene før man laget saker om dem og trykket på publiseringsknappen. Det mest slående eksempelet handlet om den engelske klinikken Fame Daddy. Den reklamerte med at kvinner som drømte om å få barn med en kjent mann kunne kjøpe sæd fra Premier League-spillere, rockestjerner og Oscar-vinnende skuespillere.
Egenreklamen i forbindelse med “lanseringen” i 2012 resulterte i kritiske TV-intervjuer og oppslag i nasjonale aviser som The Sun og The Telegraph, samt i aviser i USA, Australia og Kina. Hele greia viste seg imidlertid å være gjennomført av skuespillere, som et reklamestunt for en ny TV-komedie.
Van Ess viste hvordan man kunne ha avslørt juksehistorien ved hjelp av enkle nettgrep. Den første var å ta en skjermdump av ansiktet til talspersonen for Fame Daddy, fra et av TV-innslagene. Ved å kjøre bildet gjennom Google bildesøk (Image Search) fant han fram til rett person, som ganske riktig viste seg å være en skuespiller.
Van Ess anbefaler å prøve søk med svarthvitt-bilder dersom søk med fargebilder ikke lykkes, fordi dette av erfaring gir flere treff. Finner du en person som likner, så ta nettadressen til bildet og søk på den.
Annonse
Flere metoder
Van Ess gikk gjennom flere metoder når man har mistanke om at noe ikke stemmer:
* Sjekk omtalen av firmaer ved å gjennomføre Google-søk som unngår egenreklame og nettadressen til firmaets hjemmeside: “Fame Daddy” -site:famedaddy.com (minustegn foran site).
* Sjekk hvordan det ser ut på gateadressen til firmaet ved benytte Google Street View eller tjenesten Instant Street View som van Ess betegner som noe raskere. Søk på andre selskapsnavn som måtte være synlige på bygningen.
Ved Google-søk i forbindelse med dramatiske hendelser anbefaler van Ess å gå tilbake en til to dager før hendelsen for å finne nyttig bakgrunnsmateriale om aktuelle personer og steder. Da slipper man å få listet opp alle meldingene fra samme dag og annen støy rundt hendelsen.
Han anbefaler Topsy for å finne tilbake til Twitter-meldinger av eldre dato, meldinger som ofte kan lede deg til originalkilden for saker du ønsker å sjekke nærmere. Backtweets er et verktøly for å søke etter Twitter-linker, mens Twicsy gir deg tilgang til millioner av bilder på sosiale medier.
- Når du skal sjekke bakgrunnen til Twitter-brukere, så sjekk gjerne følgerne fra bunnen. Se etter de eldste følgerne, kanskje du til og med finner den som fikk peronen til å opprette Twitter-konto. Det kan gi nyttig informasjon om den du vil vite mer om. Followerwonk er et bra verktøy for å sjekke fakta om følgerne på Twitter, både dine egne og andres, sa van Ess.