Unge vil ha gratis nyheter, helst reklamefritt

En ny SIFO-rapport har gravd dypere i holdningene og nyhetsvanene til unge mellom 16 og 25 år. Utgangspunktet er at unge svikter blant annet papiraviser og faste nyhetsprogram på TV.

– Til tross for at de rømmer fra tradisjonelle nyheter, oppgir unge at de oppsøker nyheter i stor grad. Det skjer bare på andre måter enn før, hvilket nok er en stor utfordring for mediene å henge med på, sier forsker Ingrid Kjørstad ved SIFO til NTB.

Sammen med kollega Dag Slettemeås har hun fått innsyn i nyhetsengasjementet ungdom og unge voksne.

Les også: Må ikke tro at ungdom leter etter nyheter

Sosiale medier viktig

Det er smarttelefonen som er ungdoms hovedkilde til nyheter. Når de unge våkner om morgenen griper mange av dem mobilen, men bare 30 prosent sjekker nyheter så tidlig. Derimot er det 68 prosent som sjekker sosiale medier først om morgenen. Sosiale medier er imidlertid også en av de viktigste nyhetskildene, uavhengig av plattform. Der dukker det opp nyheter unge er interessert i, enten fordi de selv har valgt å følge noen medier, eller fordi venner anbefaler noe eller fordi nyheter havner direkte i feeden deres av andre grunner.

– Da vi stilte spørsmålene, definerte vi ikke nyhetsbegrepet, så det er de unges egen oppfatning av hva som er nyheter som ligger til grunn, sier Kjørstad.

Det er 63 prosent som sier de er interessert eller svært interessert i nyheter, gutter mer enn jenter, og interessen øker med alder. Samtidig er det hele 88 prosent som sjekker nyheter daglig, kanskje så mange fordi mange nyheter ramler inn i sosiale medier. For eksempel bruker 93 prosent Facebook og to av tre abonnerer på, liker eller følger nyhetstjenester der. Det betyr imidlertid ikke at de bare passivt lar seg servere stoff på denne måten. Hele 56 prosent sier at de aldri sjekker nyhetsbildet i sosiale medier først. Det kan bety at de sjekker ulike nyhetsmedier før de sjekker Facebook, hver dag, eller at de ikke anser informasjonen på Facebook som representativt for nyhetsbildet.

Les også: Ungdom vil ha lokalt nytt

Engasjert

Kun 10 prosent av unge vil diskutere nyhetssaker i nettfora eller på sosiale medier. Minst populært er det å skrive kommentar i nyhetsmedier. Det betyr ikke nødvendigvis lavt engasjement, for 69 prosent sier de ofte diskuterer nyhetssaker ansikt til ansikt med andre.

– Bevissthetsnivået rundt nettvett er høyt, naturlig nok, siden denne generasjonen har lært en del om slikt på skolen, sier Kjørstad.

Holdningene varierer likevel. Nyhetsstrømmen i sosiale medier baseres ofte på analyser av bruker og venners søk, klikk, likes og profiler. Dette sier unge de vet. En av tre misliker at de ikke har kontroll over nyheter de blir presentert, mens 20 prosent syns dette er lettvint og 23 prosent mener nyhetene blir mer relevante for dem. Nesten halvparten mener sosiale medier har gjort dem mer interessert i nyheter:

– Fordelen med de skreddersydde nyhetene som dukker opp mellom andre ting, er at selv om du kanskje ikke får lest avisa i dag, har du sannsynligvis fått med deg mange av toppsakene likevel, sier Kjørstad.

Hun mener det er viktig å undersøke videre konsekvensene av denne typen nyhetsformidling, nå og på lengre sikt

Vil ikke betale

Framtidens nyhetskonsumenter er absolutt interessert i nyheter, men per i dag sier halvparten at de holder seg til det som er tilgjengelig uten abonnement og betalingsløsninger. De som ser på betalte nyheter, benytter seg av abonnement gjennom foreldre, skole eller jobb.

– Samtidig benytter 43 prosent, flest gutter, reklamefilter på PC, nettbrett eller smarttelefon, noe som hindrer annonsører i å få vist fram innholdet sitt, sier SIFO-forskeren.

Hun sier dette ikke bare er en utfordring for nyhetsmediene, det vil også kunne slå tilbake på forbrukerne:

– Ingenting er gratis. Hvis du ikke vil betale for nyhetene du leser og blokkerer tradisjonell reklame, vil du mest sannsynlig etter hvert utsettes for andre markedsføringsstrategier basert på kjøp og salg av forbrukerdata.