Når roboter overtar journalistikken

Det er ikke bare Lars Nyre som hevder at den teknologiske utviklingen nå er utenfor menneskelig kontroll. I det ligger en tanke om at  teknologisk determinisme – at den teknologiske utviklingen ikke lar seg stoppe – er i ferd med å forklare virkeligheten bedre enn andre teorier. I ytterste konsekvens betyr det at maskinene tar over.

For de fleste av oss vil en slik tankegang være absurd. Men at vi ikke lenger har kontroll over den teknologiske utviklingen er kanskje ikke mer tydelig enn innen mediebransjen.

De siste tiårene med ustanselig, ny, digital teknologiutviklingen har for journalistiske medier vært en kamp fra skanse til skanse. Innen økonomien snakker en om raseringen som følger i kjølvannet av den nye teknologien. Mediene halser etter den nye teknologien.

– Hvis du tror at du som enkeltmenneske har styringen når du for eksempel scroller omkring på Facebook-feeden din, har du ikke lest den teknologiske skriften på veggen, sier Lars Nyre til Journalisten. 

Nyre er er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han underviser og forsker på teknologiteorier, og jobber nå spesielt med teorier som forutsetter at mennesket verken kan stoppe eller kontrollere den teknologiske utviklingen.

NTBs robotsaker 

Han tror at kunstig intelligens sakte, men sikkert vil ta over i mediene. Sånn er det jo nesten allerede påpeker han. Store deler av skrivingen kan automatiseres, og tekstene kan distribueres uten hjelp fra mennesker. Det er for eksempel lett å forestille seg at en rekke nyheter kan bli produsert uten menneskelig medvirkning ved å gi maskinene tilgang til drøssevis av databaser.

– Alt dette blir bare mer og mer standardisert og sammenkoblet. Allerede nå kan jo NTB lage robotsaker om fotball, rett og slett fordi en fotballkamp er så forutsigbar at kunstig intelligens kan gjøre alt grovarbeidet.

En trenger ikke å gå lenger enn til smarttelefonen for å se at teknologien tar over stadig mer av kommunikasjonen, og smarttelefonen styrer i stor grad utviklingen av journalistikken. Dens akselererende, teknologiske utvikling gir en indikasjon på at vi gir opp kontrollen. Teknologisk determinisme er ikke bare en trussel, det er kanskje allerede en realitet. Eller?

Det stopper imidlertid ikke med smarttelefonen. Ser vi noen år frem i tid, vil kommunikasjonsteknologien sannsynligvis ha så kompliserte forutsetninger at de bare kan styres av kunstig intelligens. Utviklingen akselererer ut av kontroll.

– Det er ikke mange årene siden at det ble sagt at papir vil overleve. Nå har selv Klassekampen blitt digital, blant annet for å kunne bli delt på sosiale medier.

Kan styrke journalistikken

Ingvild Fiskerstrand og Aleksander Tonheim tar en mastergrad ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og skal jobbe med den nye teknologien i fremtiden. 

De er begge enige om at den vil åpne for store muligheter innen journalistikken. Ingen av dem frykter den «vidunderlige, nye verden», men de tror mange er usikre. 

– Det ligger veldig mye informasjon der ute som teknologien kan håndtere mer effektivt enn journalister. Dette kan bli systematisert og brukt av journalister, som fortsatt vil utføre det journalistiske arbeid, sier Tonheim.

– Teknologien kan bidra til å strukturere jobben for journalistene mer enn at den blir noe negativt, utdyper Fiskerstrand. 

Fiskerstrand og Tonheim peker på at roboter og kunstig intelligens fortsatt ikke ville kunne gjøre analyser og utføre gravende journalistikk. De mener at ny teknologi faktisk kan være med til å styrke journalistikken som den fjerde statsmakten. Ikke minst vil den gi nye muligheter for de mindre avishusene med mindre ressurser.

Maskinene kommer

Vi som jobber med journalistikk kan tro vi har makt, men den nye digitale virkeligheten viser at vi i stor grad blir styrt av den teknologiske utviklingen. Vi nærmer oss – kanskje uten å være det bevist – en tilstand der teknologisk determinisme får slippe til, mener Nyre. 

Denne teorien henger nøye sammen med ideen om singulariteten, der kunstig intelligens og maskinene tar over. Her er en provoserende tanke i forlengelsen av et slikt perspektiv: Kanskje ender vi mennesker opp med bare å produsere energi for maskinene, slik en dystopisk virkelighet fremstilles i filmen Matrix?

For Nyre er det ikke en absurd tanke.

– Tenk bare på de mange kommentar- og debattfeltene i mediene – hva er egentlig deres funksjon? Jo, de genererer trafikk i nettverket. Sterke følelser skaper mye større «lik»- og «del»-effekt, og dermed større energitilførsel til nettverket, sier Nyre.

– Vi tror vi er så engasjerte, men egentlig forer vi teknologien med større innflytelse. Det kan høres pussig ut for en humanist, men den politiske debatten har blitt opium for folket.

Fortsatt holde makten ansvarlig

Ansvarlig redaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende (BT), vil ikke være med på det deterministiske og dystopiske fremtidsperspektivet til Lars Nyre. Han mener at roboter ikke vil ta over journalistikken, men derimot berike den. BT har for eksempel laget trafikktjenesten «Følg trafikken direkte». Der henter de inn trafikkdata, kobler det mot Google Maps og veimeldinger fra veivesenet, samt egen journalistikk.

– Kombinasjonen gjør at vi kan holde leserne bedre oppdatert, sier Hjertenes.

Det er et eksempel på en type tjenester som vil berike journalistikken, mener han. Den vil også kunne frigjøre kapasitet slik at det for eksempel kan lages mer undersøkende journalistikk. Han ser ikke for seg at teknologien vil bli en trussel for journalistikkens idealer, men grensegangen mellom journalistikk og tjenester vil bli løsere.

– Kjernen i journalistikken vil fortsatt være å holde makten ansvarlig, og ny teknologi kan være med til å hjelpe og gi muligheter til å grave enda dypere slik at vi blir enda mer nyttige.

Hjertenes vil ikke være med på at det ikke er mulig å styre utviklingen. Han peker på at det for eksempel er fullt mulig for både EU og USA å styre konkurranseforholdene til de store plattformene. Når mange ser på teknologiutviklingen som noe truende, er den nok fordi den truer det bestående.

Teknologioptimist

Selv er Hjertenes en teknologioptimist og trekker frem økt transparens som en positiv konsekvens av teknologiutviklingen.

– Når du ser hvordan Russland påvirket valget i USA via Facebook, er det lett å bli skremt og tenke at plattformene er blitt til monstre. Det er nok av forhold vi kan problematisere. Samtidig er det fort å glemme at stort sett alt var verre før. Man må frigjøre seg fra nostalgien når man skal gjøre seg opp en mening om teknologisk utvikling, og det er mye vanskeligere enn det høres ut.

– Det er utrolig vanskelig å spå ti år frem i tiden. Det beste vi som jobber med journalistikk kan gjøre, er å snakke om hva vi skal gjøre neste år, sier Hjertenes og understreker at det innen teknologien kommer til å skje så mye som vi ikke har forutsetninger til å forstå i dag.

Om teknologien faktisk er i ferd med å ta over, hva så med de journalistiske idealene? For professor Lars Nyre er det veldig enkelt. Menneskene må følge med på sine omgivelser. Derfor finnes journalistikk.

– I fremtiden kan det tenkes kunstig intelligens som analyserer alle databaser og all tilgjengelig informasjon, og setter det sammen til relevante nyheter som blir umiddelbart tilgjengelig i en passende form.