Amanda Åsberg og de andre studentene ved journalistutdanningen ved Universitetet i Nordland synes ikke universitetet skolerer dem godt nok. Foto: Vilde Erikstad

– Vi blir ikke gode nok journalister av å gå her

Journaliststudentene ved Universitetet i Nordland savner lærere med teknisk kompetanse og undervises av andre studenter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Disse plakatene hengte journaliststudentene opp rundt om på universitetet. 
Foto: Mette Vollan.

– Vi mangler tv- og radiolærer. I vår ble vi undervist i dette av andre studenter. De var ikke veiledere, men fikk betalt av universitetet for å undervise oss de dagene vi skulle ha tv og radio.

Det forteller Amanda Åsberg. Hun er andreårsstudent ved journalistutdanningen i Bodø og leder av studentklubben til Norsk Journalistlag ved Universitetet i Nordland.

– Vi lærte noe av dem altså, men de er jo ikke lærere som kan undervise og veilede oss underveis i året, og det er jo det vi trenger.

Journalistutdanningen i Bodø har gjennomgått en fornying. På nettsidene sine skriver Universitetet at «journalistikken er i endring og det har vi tatt konsekvensen av». Fra i høst satte de i gang med et helt nytt utdanningsløp som er bygd opp fra bunnen.

Målet er at studentene ved å bruke mer moderne teknologi skal bli mer allsidige, og dermed bedre rustet til å jobbe slik en journalist gjør i dag. For eksempel er smarttelefon et viktig redskap i både tv- og radioopptak.

Men det hjelper ikke å være fremtidsrettet når man ikke har forelesere som kan undervise i den nye teknologien, mener Åsberg.

Geir M. Tveide,  fakultetsdirektør
ved fakultet for samfunnsvitenskap.
Foto: Universitetet i Nordland.

– Foreleserne våre er kjempeflinke i det de underviser i, men det er ikke tv eller radio. Sannheten er at vi har ingen tv- eller radiolærer som kan lære oss det vi trenger av teknisk kompetanse.

Fakultetsdirektør ved fakultetet for samfunnsvitenskap, Geir M. Tveide mener derimot at alle lærerne fikk kurs i de nye arbeidsverktøyene i forbindelse med fornyingen av studiene, og at de derfor er godt nok skolert for å undervise i det.

Han legger også til at det er tradisjon i akademia å bruke andre studenter til å undervise. Han ser på det som uproblematisk at eldre studenter underviser i tv og radio.

– Studenter er ofte vel så flinke som lærerne på enkelte områder.

Førsteamanuensis og studieprogramansvarlig, Birgit Røe Mathisen bekrefter at alle lærerne fikk kurs i bruk av ny teknologi i forkant av det nye studieløpet, og at de derfor kan undervise i det.

– Men det er ingen hemmelighet at vi ikke har noen tv- og radiolærer nå, legger hun til.

Setter pris på engasjementet

Men studentene mener at de ikke blir gode nok journalister av utdannelsen, og har gått til aksjon mot det de oppfatter som en uholdbar situasjon. For i tillegg til at de ikke lærer nok, føler de seg oversett av ledelsen.

Vi vil jo bare bli hørt

– Vi har hatt flere møter med fakultetsledelsen hvor vi kom med saklige argumenter om hva som ikke fungerer, men vi føler at de ikke tar oss på alvor.

Derfor aksjonerte studentene i helgen ved å henge opp flere hundre plakater rundt på universitetet. Målet er å vise sitt engasjement og at de ikke finner seg i å bli behandlet så dårlig som de føler at de blir. Det ble ikke godt mottatt, og plakatene ble tatt ned med en gang, forteller Åsberg.

– Det er dumt at ledelsen kveler engasjementet vårt. Vi vil jo bare bli hørt. 

Fakultetsdirektøren forteller at han fikk beskjed av driftsavdelingen på universitetet om å fjerne plakatene. Han understreker at ledelsen på ingen måte prøver å stoppe studentenes engasjement, men at de tvert imot ønsker det velkommen.

– Vi setter pris på engasjerte studenter, sier Tveide.

Studentene har også opprettet en facebookside for å uttrykke sin misnøye.

Ingen krav til erfaring

Studentene peker også på manglende teknisk kompetanse når universitetet nå skal ansette en ny lærer. I stillingsannonsen blir det etterspurt en doktorgrad. Derimot er det ikke et eksplisitt krav om at kandidaten skal ha journalistisk erfaring. 

– I verste fall får vi en ny lærer som ikke har jobbet som journalist, men som bare har forsket. Hva skal vedkommende lære oss om å jobbe som journalist, lurer Åsberg. 

Tveide bekrefter at det ikke stilles krav til journalistisk erfaring i stillingsannonsen som ble publisert før sommeren. Han mener at det er minst like viktig med en relevant doktorgrad.

– Og forhåpentlig får vi en kandidat med begge deler. 

Mindre oppfølging

I tillegg til manglende kompetanse hos lærerne, er studentene misfornøyd med at de nå ikke lenger holder til i samme bygg som foreleserne. Tidligere fantes det et eget mediehus hvor både lærere og studenter holdt til, men nå har foreleserne flyttet til et annet bygg lengre unna. Dette hindrer oppfølging, mener studentene. 

– I vår utdannelse er det viktig med et tett samarbeid mellom lærere og studenter. Vi trenger ofte hjelp, tips og veiledning. Nå må vi bruke mye mer tid på å få hjelp til alt fra små til store ting, og det går utover arbeidstiden til lærerne, sier Åsberg.

Tveide forteller at det jobbes med å få opp midlertidige kontor i de samme lokalene som studentene er, hvor foreleserne kan sitte i intensive perioder. 

– Vi jobber sammen med driftsavdelingen og IKT for å disse kontorene operative. Akkurat når de er klare til bruk, vet jeg ikke ennå. Dessuten vil jeg legge til at nå står jeg i bygget hvor lærerne nå holder til og ser bort på mediebygget. Jeg antar at det er 30 meter bort dit, så studentene må ikke gå så veldig langt for å komme seg til lærerne.

Powered by Labrador CMS