NRK Dagsrevyen intervjuet 11-åring som hadde unnsluppet et selvmordsoppdrag for terrororganisasjonen Boko Haram. Jenta var navngitt og avbildet i innslaget. Journalisten har her anonymisert jenta. FOTO: Skjermdump, NRK.no
NRK brøt ikke VVPs «barnepunkt»
NRKs innslag om 11-åringen som unnslapp å bli selvmordsbomber brøt ikke med god presseskikk.
Etter en samlet vurdering kom Pressens Faglige Utvalg (PFU) fram til at NRK Dagsrevyen ikke brøt god pressekikk med sitt nyhetsinnslag om ei 11 år gammel jente fra Nigeria, som hadde unnsluppet et selvmordsoppdrag. NRK har avbildet og navngitt henne i saken.
PFU mener likevel mediene skal være varsomme i omtalen av barn, også om de bor utenfor Norge.
– Dette er en vanskelig sak, og et godt initiativ fra klager. Saken hadde vært enda vanskeligere å vurdere hvis NRK var de første som publiserte. At hun også er eksponert i hjemlandet er ikke uten betydning, sa Eva Sannum, som representerer allmennheten i PFU.
Det var lege Margit Steinholt som klagde inn NRK Dagsrevyen for innslaget. Steinholt mente NRK hadde brutt to punkter i Vær varsom-plakaten (VVP) – 4.8, det såkalte barnepunktet, og 3.9. PFU ville kun ta stilling til klagen opp mot VVP 4.8.
– Grundige vurderinger
VVP punkt 4.8 – «barnepunktet»
Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.
Jenta i reportasjen hadde unnsluppet et sjølmordsoppdrag for terrororganisasjonen Boko Haram.
Jenta hadde tatt av seg bombebeltet hennes egen far hadde satt på henne. Hun ble funnet av og tatt hånd om av det nigerianske militæret.
NRK avviste klagen og mener de har gjort grundige vurderinger av mulige konsekvenser før publisering. Blant annet har de vært i kontakt med WHO for å være sikre på at jenta ikke stod i fare for hevn.
Sekretariatet foreslo i sin uttalelse å frikjenne NRK blankt, men flere i utvalget ønsket å problematisere identifiseringen av jenta.
Liv Ekeberg stilte blant annet spørsmål om jentas far, som ikke var nevnt i NRKs tilsvar, selv om det var han som kledde jenta med bombebeltet.
– Hvor er faren hennes? Jeg mener NRK kunne ivaretatt jenta bedre, og samtidig latt henne være ansikt for saken, sa Ekeberg, som er journalist i Agderposten og representerer journalistene.
LES OGSÅ: NRK klages inn på «barnepunktet»
Stor allmenn interesse
I sitt tilsvar skrev NRK at det må være helt spesielle forhold om NRK skal identifisere barn som har vært utsatt for traumatiske opplevelser. De viste til punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten, som sier pressen skal beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep.
De viste også til at PFU tidligere har slått fast at det kan være akseptabelt å publisere identifiserende bilder av krigsskadde barn, også i sammenhenger hvor barnas videre skjebne er uviss. NRK mener at hvordan barn påvirkes av krig eller blir brukt som våpen i krig har stor allmenn interesse, fordi det er av stor allmenn interesse å vise krigens virkelighet.
NRK poengterte også at jentas historie allerede har vært fortalt på nigeriansk tv, der hun også ble identifisert, og at en norsk eksponering ikke vil endre hennes situasjon. De mener det i beste fall kan ha en positiv effekt for hennes framtid at historien hennes blir kjent.
«Utelukker ikke fare»
PFU «forstår at redaksjonen har stått overfor vanskelige presseetiske valg og vil ikke avvise at det kan finnes en form for fare for jenta», heter det i den opprilnnelige uttalelsen.
«VVP 4.8 gjelder for alle barn, også barn i andre deler av verden. Og selv om publiseringen er NRKs eget ansvar er det ikke uten betydning at jenta også har vært TV-eksponert i sitt eget hjemland og at det langt fra Nigeria til Norge».
– Det har kommet fram forslag som problematiserer jentas behov for beskyttelse ytterligere. Etter samlet vurdering kommer PFU fram til at NRK ikke brudd på god presseskikk, avsluttet PFU-leder Alf Bjarne Johnsen.
