Mener valgomaten er viktig journalistikk

Hva betyr valgomatene for brukerne, og hvor viktige er de sammenlignet med redaksjonenes politiske journalistikk. NONA (Norwegian Online News Association) arrangerer mandag ettermiddag en debatt i Oslo om nettopp dette.

NONA-leder Ingeborg Volan mener disse testene er særs viktige.

- Vi tror valgomatene er langt viktigere journalistikk enn mange vet. For mange velgere blir de en guide i det politiske landskapet. Vi mener det også er interessant å drøfte journalistikken ikke bare i spørsmålsvalg, men også å valg av algoritmer som avgjør hva brukerne får opp på skjermen. Mange mener valgomater er politisk jorunalsitikk og må betraktes som det.

Spent på nye tall

Forsker Rune Karlsen ved Institutt for Samfunnsforskning har forsket på valgomatene. Særlig dypdykket han i valget i 2009. Den gang viste det seg at rundt to av fem testet valgomatene. Et tall han karakteriserer som høyt. En fjerdedel av dem som tok teksten mente den gang at den hadde en betydning for partiet de stemte på. Av alle velgerne var det 8 prosent som mente testen hadde en viss betydning, 29 prosent mente de ikke hadde det.

Karlsen er spent på å se ferskere tall. Valgomatene, sier han, er vokst fram fra å være en kuriositet til bli tatt mer på alvor blant brukerne. Og så er de blitt langt bedre. Mens det tidligere gjerne ikke ble tatt hensyun til hvor viktig en sak var for velgeren, er dette nå en selvsagt del av alle valgomater. For, sier Karlsen, man kan være enig i en sak uten å legge stor vekt på den.

Særlig er valgomatene potensielt viktige for de unge og kanskje usikre velgere. Flere enn tre av ti under 24 år som tok testen mener den har en betydning for dem i valget av parti.

Det tyder på at de unge velgerne som er usikre finner fram til partiet sitt ved hjelp av valgomatene. Når de får stemt et par ganger, trenger de kanskje ikke den grunnleggende informasjonen lenger.

Utbredt andre steder

Også i Tyskland og Nederland er valgomatene svært utbredt. I sistnevnte land har forskning vist at velgerne i liten grad skifter til et parti de har lite sympati eller interesse for i utgangspunktet, selv om testen foreslår det.

Men dersom valgomaten foreslår noe helt nytt, er det veldig lite sannsynlig at dette alternativet vil få en stemme, men dukker det opp igjen på flere automater – kan det skape nysgjerrighet hos velgerne.

Et annet viktig element som gjør at valgomatene er kommet for å bli, er partilojaliteten – eller mangelen av den.

Koblingen til partiene er blitt løsere enn den var for 50 år siden. Tidligere skiftet velgerne parti i liten grad og det var mer en kamp om mobilisere dem. Nå er koblingen blitt løsere – men velgerne har politiske verdier og meninger. De fører ikke nødvendigvis fram til bare ett bestemt parti. Valgomater kan bidra til valget mellom disse partiene.

Rune Karlsen møter politisk kommentator Lars Nehru Sand i NRK sammen utvikler Helge Thomas Hellerud fra samme sted. Amedia stiller med produktsjef Bjørn Tore Øren og utvikler Bård Romstad. Pål Andreas Mæland er ansvarlig for ‪#‎Kandulove‬ i Bergens Tidende og stiller. Det hele ledes av nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen fra Kommunal Rapport.

Ønsker du å høre på skjer det hele på KS Agenda i Kommunenes hus fra klokken 17 i dag.