Vårt Land ønsket svar på hva som ligger bak støtteerklæringene til Trond Giske

Vårt Land ønsker å finne strømninger i samfunnet og belyse disse i håp om å skape debatt. Denne grunntanken var utløsende for tirsdagens forsideoppslag med Carl I. Hagen.

– Vi ble nysgjerrige på hvorfor det var nettopp disse som stod fram og forsvarte Trond Giske. Vi ønsket å se hva som lå bak forsvarstalene deres. Og vi ville undersøke om det fellesskapet de føler på tvers av politiske skillelinjer handler om kjønn og gjenkjennelse. Det er flere som har uttalt at de føler et truet mannlig selvbilde i det de opplever som et feminisert samfunn, forteller politisk redaktør Berit Strøyer Aalborg i Vårt Land til Journalisten.

– Føler du dere har fått svar på det?

– Ja, i hvert fall har vi fått en av del svaret.

LES OGSÅ: Tradisjonsbryteren Åshild Mathisen

På avisens tirsdagsforside har Vårt Land valgt et sitat fra intervjuet hvor Hagen sier at: «Alle kvinner har opplevd en full mann som prøver seg på dem. Man trenger ikke overdrive.» I intervjuet sier Hagen til avisen at: – Etter metoo-kampanjen er det ingen som har lyst til å si høyt at de syns det Giske har gjort bare er en bagatell. Men vi må huske at metoo har endret spillereglene for hva vi syns er akseptabelt. Nå blir ting Giske gjorde for 15 år siden vurdert opp mot dette regelverket. Det som før var normalt er nå urimelig.

– Viktig perspektiv

Carl I. Hagen er en kilde som svarer når Vårt Land tar kontakt. Og han er villig til å uttale seg om det han står for. Noe også flere står for, sier Aalborg. Nettopp dette er viktig i argumentasjonsrekka bak dagens oppslag.

– I situasjonen slik den står nå, har mange som har vært kritiske mot Giske stått fram. Da var det viktig også å belyse dem som mener noe annet.

Artikkelen har tre mannlige kilder i Helge Lurås i Resett og Gunnar Stavrum i Nettavisen sammen med Hagen. Den fjerde, professor Gunn Enli ved Universitetet i Oslo, er kvinne, men har rollen som forskerkilden. Den som ser på mediedekningen.

Aalborg forklarer at dette var et valg redaksjonen gjorde. Det var denne gruppen de ønsket å finne ut av holdningene til. 

– Det var et tydelig valg at vi kun brukte mannlige kilder i denne saken, sier hun.

De kunne kanskje funnet kvinnelige kilder, men i dette tilfellet var redaksjonen opptatt av å belyse de som støtter Giske og hvorfor. Hun viser til at hun selv har en kommentarartikkel knyttet til nyhetssaken, og understreker at Vårt Land er opptatt av balanse i dekningen. I forrige uke hadde avisen er artikkel hvor kvinnelige kilder hyller Hadia Tajik.

– Vår bruk av kilder må sees i en helthet. Jeg tror ikke våre lesere er i tvil om hva vi mener.

– Bra for debatten

En gang var det greit å gjøre ting som i dag ikke er akseptabelt, sier Hagen til Vårt Land. Og på den måten representerer han flere og bidrar til å styrke debatten, mener redaktøren.

– Jeg har fulgt diskusjonen på nett en stund, og hans holdning står for det mange mener om dette. Han står for noe vi trenger for å styrke debatten rundt Giskes avgang med. Vi ønsker å belyse miljøer, holdninger og strømninger. Da må også disse stemmene komme opp i dagen om vi skal bringe debatten videre, sier hun og legger til: Det finnes menn som mener det er greit å trakassere damer, eller at det ikke er så farlig, da må vi få holdningen på bordet.

I sin kommentar skriver Aalborg at de sammen med Helge Lurås’ utsagn bidrar til å bagatellisere varslerne. Men forsterker i så fall ikke Vårt Land dette ved løfte stemmene fram?

– Jeg mener vi tar varslerne og saken på dypeste alvor når vi viser holdninger som ligger bak. Mange kvinner har snakket om dette i lukkethet fram til nå, men uten disse stemmene får vi ingen reell diskusjon om trakassering.

Aalborg mener det er behov for å vise en del av dem som bagatelliserer varslene mot Giske at det er forskjeller mellom det å flørte eller å sjekke, og det å trakassere.