Mediebransjen, her representert ved Mediebåten i Arendal forrige uke. Foto: Andrea Gjestvang
Mediebransjen, her representert ved Mediebåten i Arendal forrige uke. Foto: Andrea Gjestvang

Politikerne vil ikke gi etter for medienes ønske om å slippe arbeidsgiveravgift

Både på høyresiden og på venstresiden av partifloraen er det kraftig skepsis mot å gi en halv milliard kroner årlig i ekstrastøtte til mediene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

En rekke politiske partier går mot mediebransjens ønske om en tidsbegrenset ekstrastøtte på rundt en halv milliard kroner årlig i fritak for å betale arbeidsgiveravgift.

Det kommer fram i svar som Norsk Journalistlag (NJ) har hentet inn fra partiene på spørsmålet om hva de mener om å frita mediebedriftene for arbeidsgiveravgift.

Forslaget ble først fremmet i fjor høst av Allers konsernsjef Dag Sørsdahl og sjefredaktør John Arne Markussen i Aller-eide Dagbladet som et tiltak for å hjelpe mediebransjen økonomisk gjennom krisen. I november stilte også Mediebedriftenes Landsforening (MBL) seg bak forslaget. Kostnaden for forslaget ble anslått til å ligge rundt 500 millioner kroner årlig.

Da Mediemangfoldsutvalget la fram sin rapport tidligere i år, foreslå de å tidsbegrense tiltaket til fire år.

Døra på gløtt

Responsen fra politikerne har imidlertid hittil vært lunken. Under en debatt i Arendalsuka tidligere i august, sa Høyres Svein Harberg at de var åpne for å se på forslaget, men at det er et «tøft kort» å nå gjennom med. Han advarte særlig mot at mediebransjen argumenterer for at fritaket kun skal gjelde redaksjonelt ansatte, fordi det vil komplisere ordningen.

I svarene som NJ har hentet fra partiene, markerer regjeringspartiene tydelige motstand mot tiltaket. Høyre svarer kontant at de «støtter ikke dette.»  Fremskrittspartiet svarer at de «ønsker ikke å lage flere unntak fra dagens skattesystem».

På den politisk motsatte siden svarer også Rødt at «det støtter vi ikke».

Senterpartiet skriver at de mener forslaget har «problematiske sider,» men er i likhet med Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet åpne for å vurdere eller utrede forslaget. Sistnevnte svarer at «vi bør være varsomme med å innføre mediestøtte som kan føre til at gevinsten hentes ut i form av enda høyere lederlønninger og utbytte mens nedbemanningen av redaksjonene fortsetter.» Ap tar derfor ikke stilling før etter en nærmere utredning.

Miljøpartiet De Grønne sier at «vi ønsker ikke å frita mediebedriftene for arbeidsgiveravgift».

Venstre svarer at de ikke har tatt stilling til spørsmålet, men at de i utgangspunktet ikke tar «til orde for endringer i arbeidsgiveravgiftsregimet på dette området.» Dersom de likevel skal komme til å støtte et slikt tiltak, mener partiet det er aktuelt å avgrense tiltaket mot utbytte.

NJ selv mener at forslaget om å fjerne arbeidsgiveravgiften er «selve bærebjelken for de andre forslagene som er fremmet» fra mediemangfoldsutvalget.

Demokratistøtte

Leder Hege Iren Frantzen opplever de skriftlige svarene som skarpere enn hva hun møter i samtaler med politikerne.

– Vi opplever at mange partier tar dette på alvor, og vil gå grundig inn i det selv om de uttrykker skepsis, sier de til oss at de vil se ordentlig på det før de avviser det, sier Frantzen.

– Det kan ikke bare være at de er mer ærlige i sine skriftlige svar?

– Jeg velger å tro at de vi snakker med tar dette på alvor. Så er det vår jobb å forklare dem hvorfor denne ideen er så god. Og det er fordi det gir armlengdes avstand.

Under Arendalsuka ble mediebransjen oppfordret av politikerne til også å satse på andre kort enn arbeidsgiveravgiftsfritaket. På spørsmål om hva som er bransjens plan B, viser Frantzen til forslagene som er fremmet av mediemangfoldsutvalget.

– Dette er demokratistøtte, og handler om å ha en presse som virker.

Tiltaket ligger nå hos Kulturdepartementet som et av forslagene de vurderer i kjølvannet av mediemanfoldsutvalgets rapport.

Powered by Labrador CMS