Politikerne vil ikke gi etter for medienes ønske om å slippe arbeidsgiveravgift

En rekke politiske partier går mot mediebransjens ønske om en tidsbegrenset ekstrastøtte på rundt en halv milliard kroner årlig i fritak for å betale arbeidsgiveravgift.

Det kommer fram i svar som Norsk Journalistlag (NJ) har hentet inn fra partiene på spørsmålet om hva de mener om å frita mediebedriftene for arbeidsgiveravgift.

Forslaget ble først fremmet i fjor høst av Allers konsernsjef Dag Sørsdahl og sjefredaktør John Arne Markussen i Aller-eide Dagbladet som et tiltak for å hjelpe mediebransjen økonomisk gjennom krisen. I november stilte også Mediebedriftenes Landsforening (MBL) seg bak forslaget. Kostnaden for forslaget ble anslått til å ligge rundt 500 millioner kroner årlig.

Da Mediemangfoldsutvalget la fram sin rapport tidligere i år, foreslå de å tidsbegrense tiltaket til fire år.

Døra på gløtt

Responsen fra politikerne har imidlertid hittil vært lunken. Under en debatt i Arendalsuka tidligere i august, sa Høyres Svein Harberg at de var åpne for å se på forslaget, men at det er et «tøft kort» å nå gjennom med. Han advarte særlig mot at mediebransjen argumenterer for at fritaket kun skal gjelde redaksjonelt ansatte, fordi det vil komplisere ordningen.

I svarene som NJ har hentet fra partiene, markerer regjeringspartiene tydelige motstand mot tiltaket. Høyre svarer kontant at de «støtter ikke dette.»  Fremskrittspartiet svarer at de «ønsker ikke å lage flere unntak fra dagens skattesystem».

På den politisk motsatte siden svarer også Rødt at «det støtter vi ikke».

Senterpartiet skriver at de mener forslaget har «problematiske sider,» men er i likhet med Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet åpne for å vurdere eller utrede forslaget. Sistnevnte svarer at «vi bør være varsomme med å innføre mediestøtte som kan føre til at gevinsten hentes ut i form av enda høyere lederlønninger og utbytte mens nedbemanningen av redaksjonene fortsetter.» Ap tar derfor ikke stilling før etter en nærmere utredning.

Miljøpartiet De Grønne sier at «vi ønsker ikke å frita mediebedriftene for arbeidsgiveravgift».

Venstre svarer at de ikke har tatt stilling til spørsmålet, men at de i utgangspunktet ikke tar «til orde for endringer i arbeidsgiveravgiftsregimet på dette området.» Dersom de likevel skal komme til å støtte et slikt tiltak, mener partiet det er aktuelt å avgrense tiltaket mot utbytte.

NJ selv mener at forslaget om å fjerne arbeidsgiveravgiften er «selve bærebjelken for de andre forslagene som er fremmet» fra mediemangfoldsutvalget.

Demokratistøtte

Leder Hege Iren Frantzen opplever de skriftlige svarene som skarpere enn hva hun møter i samtaler med politikerne.

– Vi opplever at mange partier tar dette på alvor, og vil gå grundig inn i det selv om de uttrykker skepsis, sier de til oss at de vil se ordentlig på det før de avviser det, sier Frantzen.

– Det kan ikke bare være at de er mer ærlige i sine skriftlige svar?

– Jeg velger å tro at de vi snakker med tar dette på alvor. Så er det vår jobb å forklare dem hvorfor denne ideen er så god. Og det er fordi det gir armlengdes avstand.

Under Arendalsuka ble mediebransjen oppfordret av politikerne til også å satse på andre kort enn arbeidsgiveravgiftsfritaket. På spørsmål om hva som er bransjens plan B, viser Frantzen til forslagene som er fremmet av mediemangfoldsutvalget.

– Dette er demokratistøtte, og handler om å ha en presse som virker.

Tiltaket ligger nå hos Kulturdepartementet som et av forslagene de vurderer i kjølvannet av mediemanfoldsutvalgets rapport.