VGs utenriksjournalist Jon Magnus på Tahrir-plassen i Kairo. Foto: VG

Debatt og gule kort

KOMMENTAR: Man må riste spilleren på banen for å få til fair play, skriver Jon Magnus.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Bra – NÅ kommer tungvekterne på banen, og da blir det debatt!

Men hvis Kjetil Stormark hadde vært like flink til å lese innenat som han er til å skrive, så hadde han kanskje sett følgende:

Jeg startet mitt lille hjertesukk i Journalisten tirsdag med å rose Anders Sømme Hammer for hans velskrevne utenriksreportasjer og hans gode kronikk, og ikke minst viktigheten av den, i den debatten vi må ta om utenriksjournalistikkens framtid.

Fair play

Men nå var det ikke min hensikt å føre selve debatten videre, selv om KS åpenbart mener at jeg burde ha gjort det. Den jobben klarer nok KS utmerket selv, tenker jeg, siden vi her har å gjøre med en mann med mange og sterke meninger.

Min hensikt var rett og slett å påpeke at Anders SH bør forholde seg til fakta når han drar i gang en debatt, ikke gripe ting ut av luften, og i hvert fall slett ikke sette dyktige og arbeidsvillige journalister med ulike kontraktsvilkår opp mot hverandre.

Det eneste man oppnår med det, er å få de som passer påpengesekkene til å gni seg i hendene.

Du skriver, KS, at jeg «tar mannen i stedet for ballen».

Jeg ser poenget ditt, men av og til er det faktisk nødvendig å riste litt i spilleren også, for å få fair play ute på banen. «Gult kort», heter det visst.

Late sofagriser

Jeg er usaklig, sier du. Mulig det også, men det er ikke annet enn svar på tiltale: For å omtale sine fast ansatte kolleger som noen slags late sofagriser, slik ASH gjør i en kronikk som dreier seg om noe helt annet og mye viktigere, er heller ikke videre saklig.

Joda, i mine fire tiår som utenriksjournalist i VG har jeg sett nok av fast ansatte stjerner som sliter TV-stolen på hotellene når de heller burde ha vært andre steder. Ute i gatene, for eksempel.

Feil jorde

Men jeg har jaggu sett en del late, kunnskapsløse og svært spesielle frilansere opp gjennom årene også.

Som ikke bare har vært på jordet, men på helt feil jorde.

Og som i tillegg er mer enn villige til å surfe på våre leiebiler, taxier, hotellrom og restauranter «fordi vi fast ansatte har så god råd»…

Lønn

Debatten om utenriksjournalistikkens framtid må for all del ikke bli en debatt om hvem som gjør jobben best, fast ansatte eller frilansere. Vi har bruk for begge deler.

Og skal man først bruke lønn og ansettelsesvilkår som argumenter i debatten, ja, så får man i det minste holde seg til fakta, og ikke «synse» om folk man ikke kjenner.

Det var mitt poeng. Og KS må gjerne ringe meg hvis han ennå ikke har forstått det.

«Offerrolle»

Jeg våger følgende påstand:

Hvis jeg hadde skrevet at «Kjetil Stormark ikke gjorde jobben sin som presseråd i den norske FN-delegasjonen i New York fordi han bare satt på hotellet», så hadde jeg vel fått et tilsvar fra ham.

Og det hadde jeg måttet tåle.

– Jeg «stormløper inn i offerrollen», sier du.

Oppriktig talt, Kjetil Stormark, da kjenner du meg dårlig…

Jon Magnus er utenriksjournalist i VG.

Powered by Labrador CMS