VG og Dagbladet felt i PFU

Både VG og Dagbladet ble klaget inn for PFU av advokat Øyvind Bratlien på vegne av hans klient Knut Keiko Kaasastul. Klienten sto i fjor tiltalt for medvirkning til drapet på en person i Søndre Land. Saken fikk bred omtale i mediene under vignetten «Dødens gård» i mediene.

Tingretten fant Kaasastul skyldig i medvirkning til drapet. Han ble omtalt i mediene, med navn og bilde. På nyåret i 2010 ble Kaasastul frifunnet i lagmannsretten. Frifinnelsen fikk da omtale på nett, men ikke på papir. Nettopp dette er bakgrunnen for klagen.

Redaktører

Utvalget var enig med sekretariatet i begge klager hvor både VG og Dagbladet ble felt for brudd på god presseskikk.

Begge avisene viste til at frifinnelsen av Kaasastul ble publisert på nett, men tillegger at de med hell kunne publisert den også på papir. Begge redaksjonene hadde på dette tidspunktet trappet ned dekningen i papiravisene og hadde overført den til sine nettsteder.

I uttalelsen fra utvalget påpekes det at dekningen var omfattende, og fra utvalgets side ble det også for VGs del vektlagt at det er snakk om to forskjellige publikasjoner med hver sin sjefredaktør.

Camilla Serck-Hanssen mente at siden det er to forskjellige redaksjoner med forskjellige sjefredaktører, så er det også to forskjellige ansvarsområder.

Ellen Arnstad mente dette var avgjørende og at sjefredaktør Bernt Olufsen hadde et ansvar å vise etter en massiv dekning med bilde av tiltalte og hans navn.

– Det går ikke å overlevere stafettpinnen til en annen redaktør, gjorde Arnstad det klart.

Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd poengterte at VG papir og VG Nett her opererte som to konkurrerende medier og at det i VG trolig er som i Aftenposten at de to plattformene har forskjellige lesere.

– Det er ikke slik at de som leser VG på papir også leser på nett, sa Haugsgjerd.

Øyvind Brigg var på sin side i tvil om det var brudd på god presseskikk, men viste også til at omfanget av papiravisenes dekning av saken var avgjørende.

Kanaler

Spørsmålet om at de to plattformene til VG har hver sin sjefredaktør var en stund tema i utvalgets diskusjon. Ellen Arnstad viste til at redaktørinstituttet ble vannet ut dersom det var greit å skyve ansvaret for dekningen over på en annen redaktør. Hun mente at situasjonen var en annen for sjefredaktør Lars Helle som har ansvaret for to plattformer og dermed kan bestemme mediemiksen de to kanalene imellom.

Eva Sannum gjorde det klart at man ikke kan forvente at leseren skal være oppmerksom på hvem som var redaktør for de forskjellige plattformene. Det mente hun var langt fra et leservennlig fokus.

Brudd

Selv om Dagbladet har en og samme sjefredaktør for begge plattformene, var utvalget samstemte om at også Dagbladet hadde brutt god presseskikk. Dette handlet om den massive dekningen av saken da etterforskningen og rettssaken pågikk, men det var likevel underforstått at dersom det var en mindre sak enn akkurat denne, vil det trolig holdt med nettpublisering.

– Sjefredaktørens ansvar må ikke vannes ut, selv om leserne er viktige. Jeg mener omfanget i denne saken er så massivt og stort, og derfor er denne saken så spesiell og derfor burde ikke Dagbladet gå fri, sa Ellen Arnstad.