Hege Storhaug får medhold i PFU

VG brøt god presseskikk daavisen lot tre profilerte innvandrerkvinner komme med sterke anklager mot Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS).

I flere år var Hege Storhaug en verdifull medarbeider og støttespiller for flere norske medier som tok opp sterkt kontroversielle saker som omskjæring, tvangsgifte og mishandling av unge kvinner i innvandrermiljøene. Siden har Hege Storhaug, som nå er tilknyttet menneskerettsorganisasjonen Human Rights Service, kommet på kant med flere medier.

Klagen mot VG gjelder en artikkel i slutten av februar i år, der de tre innvandrerkvinnene Saynab, Kadra og Nadia retter sterke angrepmot Storhaug, dels for at hun skal ha presset dem til å stå fram med historier de ikke vil innestå for, og dels for å ha brukt dem i et spill for å skaffe mer penger til organisasjonen HRS.

Artikkelen i VG ble fulgt opp av både Her og Nå i NRK P1 og NRK Ukeslutt. HRS ved lederen Rita Karlsen og Hege Storhaug har også klaget inn de to NRK-programmene for PFU, men i disse sakene fikk de ikke medhold.

 

Sviktet dem

 

Klagen gjelder en tresiders reportasje i Verdens Gang, der tre innvandrerkvinner blant annet anklager Human Rights Service (HRS) for å ha presset jenter til å stå fram i media, sviktet dem og for å ha brukt dem i en kamp om tilskudd. Klagerne, Human Rights Service representert ved Hege Storhaug og Rita Karlsen, reagerer på beskyldningene mot dem, og avviser at de har presset noen innvandrerjenter til å stå fram.

Vider påpeker klagerne at ingen av de tre jentene første gang sto fram gjennom deres organisasjon, og stiller seg uforstående til at de skal ha ansvaret for å ha sviktet dem. Etter klagernes mening har ikke VG kontrollert klagernes beskyldninger. De hevder også at reportasjen gir et feilaktig og udokumentert bilde av at de presser og svikter sårbare mennesker for egen økonomisk vinnings skyld.

 

VG avviser

 

VG avviser dette og mener at klagerne ble gitt rikelig anledning til å kommentere påstandene, men at de ikke ville la seg intervjue. Videre anfører VG at de tre kvinnenes opplysninger ble sjekket, og at en rekke andre kilder har uttrykt massiv støtte til jentenes synspunkter. VG presiserer at reportasjen retter søkelyset både mot organisasjonen og Hege Storhaugs «mange journalistiske og aktivistiske hatter» opp gjennom årene.

Pressens Faglige Utvalg mener at når VG viderebringer både åpne og anonyme beskyldninger om faktiske forhold, må disse så langt det er mulig dokumenteres i reportasjen.

 

Meningsforskjeller

 

Etter utvalgets mening må man i dette tilfellet skille mellom subjektive meningsytringer og beskyldninger av faktisk art. Utvalget noterer seg at partene har vidt forskjellige syn på hvordan klagerne har håndtert kontakten med innvandrerkvinnene og deres historier, og mener de tre kvinnene fritt må få formidle sine opplevelser av møter med klagerne uten at dette kan kreves dokumentert ytterligere.

Imidlertid mener utvalget at VG skulle strukket seg lenger for å få sannsynliggjort beskyldningene om at klagerne har presset jenter til å stå fram for å få mer pengestøtte og for deretter angivelig å svikte dem. Etter utvalgets mening er ikke de faktiske beskyldningene tilstrekkelig dokumentert i teksten eller i det foreliggende materialet.

 

NRK frikjent

 

HRS og Storhaug/Karlsen klaget også inn NRK for at de i programmene Her og Nå i P1 og Ukeslutt i P1 fulgte opp VGs artikkel, men her får de ikke medhold. PFU peker på at Hege Storhaug da på forhånd var kjent med de problemstillinger og anklager hun ville bli konfrontert med, men tillegger at NRK med fordel kunne stilt seg noe mer kritisk til de påstander som ble rettet mot HRS.

I saken mot NRK har Storhaug også klaget over at hennes avsluttede arbeidsforhold med TV 2 var blitt trukket fram, men PFU mener at det er skjedd innenfor de presseetiske normer.