Illustrasjonsfoto: Birgit Dannenberg
Illustrasjonsfoto: Birgit Dannenberg

Pressen får ikke filme eller fotografere juryen i Kristin-saken

Underlig, sier VGs nyhetsredaktør. Presseforbundet har sendt klage på vedtaket.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag sendte lagdommer Mette D. Trovik brev til mediene i anledning gjennopptakelsen av straffesaken mot den tiltalte for drapet på Kristin Juul Johannessen i 1999. I dette brevet instruerer hun mediene hvordan de skal og ikke skal opptre når rettsbehandlingen begynner tirsdag til uken.

Blant annet viser hun til at tiltalte har gjort det klart at han ikke ønsker å bli filmet eller fotografert. Hun viser også til domstollovens paragraf 131 a første ledd som sier at det ikke er lov til å fotografere, filme eller gjøre opptak når retten er satt.

Videre viser hun til at avdødes far ikke motsetter seg filming utenom rettsforhandlingene, men at dette må klareres i forkant. Hennes mor ønsker ikke å filmes. Det gjør heller ikke hennes søsken, hvor den ene er mindreårig.

Særlig stusses det i pressekretser over en formulering i brevet:

«Lagmannsrettet minner også om at lagrettemedlemmene (juryens medlemmer) ikke skal filmes eller fotograferes. Dette har støtte i langvarig praksis ved lagmannsretten. Lagmannsretten nedlegger i denne saken et uttrykelig formud mot filming og fotografering av lagrettemedlemmene utenfor ankeforhandlingen. De kan altså ikke filmes eller fotograferes på vei til eller fra rettsmøtet, før lagmannsrettens juridiske dommere kommer inn i salen om morgenen, i pausene eller i forbindelse med at ankeforhandlingene avsluttes for dagen.»

Her kan du lese hele brevet

Uavhengig av Hemsedalsaken

Lagdommer Trovik sier til Journalisten at det var før sommeren hun besluttet at juryens medlemmer ikke skal filmes. Beslutningen har derfor ingen sammenheng med siste ukes oppslag om dommen i Hemsedal-saken.

– Nei, dette  har ingenting med Hemsedal-saken å gjøre. Forbudet ble presisert i brev til en avis allerede før sommeren, sier hun.

Nyhetsredaktør Gard Steiro i VG sier at han ikke kan huske å tidligere ha sett at det legges forbud mot å filme jurymedlemmer. Han stusser på at det skal være en langvarig praksis.

– Det er i så fall en praksis jeg ikke kan huske. Navnene på jurymedlemmene er offentlig og det finnes utallige bilder av meddommere og lagdommere i norske avisarkiver. Jeg skjønner ikke beveggrunnen for å gjøre det, sier han. 

Usikre på lovgrunnlag

Steiro sier at han ikke forstår argumentene for å innføre et slikt forbud, og at han håper det ikke har med skriveriene i Hemsedalsaken å gjøre.

– Vi ønsker å kunne fotografere i retten, både dommere og meddommere. Slik vi har for vane å gjøre. Det er en naturlig del av dekningen i en sak av offentlig interesse.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier at de er usikre på rettsgrunnlaget for en slik beslutning.

– Vi kan ikke huske å ha vært borti tilsvarende tidligere. Og det fremstår uklart hvilket lovgrunnlag det siktes til siden det vises til lang praksis.

I et brev sendt fredag 12. august ber Pressens Offentlighetsutvalg Borgarting lagmannsrett om å vise til hvilken kjennelse eller beslutning som hjemler et slikt forbud.

Powered by Labrador CMS