I forrige uke omtalte Journalisten mediers begrunnelse for å publisere at Vibeke Skofterud hadde en promille på over 0,8 under dødsulykken med vannscooteren i sommer. Det var politiet som først opplyste om dette.
Denne uken kritiserte VGs tidligere sjefredaktør Bernt Olufsen mediene for valget. Han mener at mediene for ukritisk viderebringer opplysninger fra politiet og at døde personer også har et personvern.
– Som redaktør kunne sikkert også jeg ha argumentert for at det var berettiget å utfordre disse rammene i enkeltsaker. Men i denne saken har jeg tvilt meg fram til at det var en unødvendig påskrift på avdødes gravstein, skriver Olufsen.
Kan dempe spekulasjoner
Han møter forståelse på deler av kritikken, men motbør på konklusjonen blant medier som Journalisten har snakket med. Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken hos Olufsens tidligere arbeidsgiver (VG) mener politiet burde gitt den nøyaktige promillen i pressemeldingen sist uke slik at mediene kunne opplyst denne.
– Ja, det mener jeg absolutt. Åpenhet kan dempe spekulasjoner. Nå har vi bare fått vite at promillen var over det ulovlige nivået, og ikke den konkrete verdien. Jeg mener politiet burde vært konkrete i den runden for det kunne dempet spekulasjonene, sier Håndlykken til Journalisten.
VG jobber videre journalistisk med saken, men om kan bli snakk om å publisere den nøyaktige promillen på et senere tidspunkt vil Håndlykken ikke ta stilling til.
Jeg er ikke sikker på om Olufsen hadde vurdert det på samme måte om han satt som sjefredaktør i VG i dag
– Det blir et hypotetisk siden vi ikke vet noe om hva som vil eller ikke vil bli publisert.
Tvil
Håndlykken, NTBs nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes og etikkredaktør Per Arne Kalbakk gir alle uttrykk for at de i likhet med Olufsen har tvilt seg fram til hva de skal gjøre, men at de landet på motsatt konklusjon: publisering.
– Vi kunne ha landet på samme standpunkt som Bernt Olufsen. Men dette var ingen bevisstløs handling. Det var jo tvil hos oss også. Vi har diskutert og avveid det. Selv om jeg syns Olufsen resonnerer klokt, er jeg ikke sikker på om han hadde vurdert det på samme måte om han satt som sjefredaktør i VG i dag, sier Kalbakk.
Både han og Bjellaanes har en viss forståelse for ulike deler av Olufsens kritikk, og synes diskusjonen er interessant. Men Kalbakk er uenig i en del av Olufsens premisser.
– Vi jobbet selvstendig med saken, hadde diskutert den på forhånd og landet på at det var riktig å publisere med en dempet presentasjon, sier Kalbakk.
Bjellaanes sier at NTB også gjorde en vurdering og publiserte ut fra to begrunnelser: At det allerede var en svært omtalt sak der spørsmålet om alkohol var aktualisert av politiet i juli. Og at politiet opplyste at familien til Skofterud var gjort kjent med offentliggjøringen.
– For oss var det et viktig premiss, sier Bjellaanes. Han mener og at de gjorde en avdempet vurdering ved ikke å sende saken ut som hastemelding.
– Men det er et spørsmål om offentliggjøringen var gjort i samråd med politiet eller om de bare var informert. Hva tenkte dere rundt dette?
– Dette gikk vi ikke opp nærmere utover at det var en vesentlig opplysning.
At Olufsen avviser allmennpreventive hensyn som et argument for publisering, beskriver NTB-redaktøren som for lettvint.
– Dette er et område det det ferdes mange mennesker. Å få noe som kan være en medvirkende årsak skal ikke bare avfeies. Det err et poeng som mange nok vil mene er relevant.
Argumentet om avdødes personvern er en av Olufsens innvendinger som Bjellaanes har forståelse for.
– Men så sier han at han har tvilt seg fram til et standpunkt. Jeg leser ham som at han spør om det i det hele tatt var tvil blant mediene og at han etterlyser tvilen i større grad enn en bestemt konklusjon. Det poenget tar jeg.
Ikke gått videre
NRKs Kalbakk viser til at mediene i de fleste ulykker omtaler promille når det er et tema.
– Men da er det anonymisert. Her var det godt kjent hvem det var. Alternativet var at det ikke ville vært omtalt i det hele tatt. Siden det allerede var tematisert var det riktig å omtale det på en dempet måte, sier Kalbakk.
Han og Bjellaanes er i motsetning til VGs nyhetsredaktør enig om at det ikke er nødvendig å opplyse den nøyaktige promillen.
– Jeg skjønner at spørsmålet stilles, og det ble stilt til politiet. Men da deres svar var at de ikke vil si noe mer enn om lovens grense har vi såvidt jeg vet ikke gått noe videre på det, sier Kalbakk.
– Men nå kan jo offentligheten tro at den var særlig høy. Det er jo en forskjell på om den var 0,9 eller 1,9?
– Det er det jo, men ulykken fikk et tragisk utfall uansett. Dette var en singelulykke der ingen andre ble skadet eller var involvert på noe vis.
Bjellaanes viser til at grensen på 0,8 var så langt politiet var villig til å gå, og at ingen medier hittil har gått noe lenger.
– Jeg tror folk har skjønt poenget. Politiet gikk ut med en bekreftelse på det som tidligere var indikert om at alkohol var inne i bildet, og at det var en sentral opplysning i beskrivelsen av etterforskningen som var gjort i etterkant. Men det er ikke nødvendigvis påkrevd å vite den nøyaktige promillen, sier Bjellaanes.
Politiets pressemelding
Politiadvokat Unni Guldberg i Agder politidistrikt sier at det å opplyse den nøyaktige promillen aldri var noe tema for politiet.
– Dette er ingen straffesak, derfor var det ikke noe poeng i å gå ut med det eksakte tallet. Det er ut fra personvernhensyn, sier Guldberg.
– Har dere fått forespørsler om tallet fra medier?
– Det var noen som lurte på det akkurat da pressemeldingen ble lagt ut. Ellers har vi ikke hatt noen pågang om det.
At politiet gikk ut med at promillen var over den lovlige grensen til sjøss, sier hun var fordi temaet hadde vært oppe tidligere.
– Det var flere vitneforklaringer på bruk av alkohol og noe som lå i saken. Derfor er det naturlig å gå ut med det og noe som det ikke er riktig av politiet å holde tilbake.
På spørsmål om kommentar til advokat John Christian Eldens kritikk om at promillen kan stige etter dødstidspunktet, sier Guldberg at Elden får stå for den uttalelsen.
– Vi har hatt runder om dette i anledning andre straffesaker, men kommentar på det er en faguttalelse som en rettsmedisiner må ta. Men det er en kjent problemstilling og en vurdering som vi var kjent med og visste om.
Når det gjelder kontakt mellom politiet og Skofteruds familie før pressemeldingen, sier hun at det var noe politiets pårørendekontakt tok seg av.
– Vi informerte om pressemeldingen og at vi kom til å gå ut med det. Men det var ingen diskusjon med de pårørende. Det er politiets anliggende og politiets pressemelding, sier Guldberg, som for øvrig opplyser at obduksjonsrapporten var klar samme dag som meldingen gikk ut.
Kritisk til etterlysninger
I blogginnlegget kritiserer Olufsen mediene mer generelt mediene for å for lett viderebringe opplysninger når politiet står som avsender.
– Når kilden for opplysninger er politiet, synes det som om kildekritikk og omtanke for ofre og pårørende noen ganger oppheves. Dette har jeg vært vitne til flere ganger i min karriere som journalist og redaktør. Etterlysninger med navn og bilde formidles ofte ukritisk. Bilder som politiet utleverer av handlinger med mistenkte personer blir gjenstand for nærmest automatisk publisering. Det gjelder også personsensitive opplysninger eller detaljer som kommer frem i åpen rett. Det er ikke alt som bør publiseres, skriver Olufsen.
Redaktørene mener det er nyttig med en påminnelse om at opplysninger fra politiet må underlegges en redaksjonell vurdering.
– Men jeg er ikke enig i at det gjelder etterlysninger. Snarere tvert i mot, sier NRKs Per Arne Kalbakk.
Etikkredaktøren viser til et nylig eksempel der politiet ønsket å etterlyse en person etter skytingen fra en bil på Østre Aker vei i Oslo med bruk av bilde. Da NRK fikk svar fra politiet om at vedkommende ikke var farlig for allmennheten, valgte allmennkringkasteren med begrunnelse i Vær varsom-plakatens punkt 4.7 ikke å identifisere mannen.
– Det samme gjelder i en del barnevernssaker hvor politiet har etterlyst barn som er kidnappet eller tatt med av sine foreldre fra for eksempel et forsterhjem. Når det ikke foreligger direkte fare kan vi ikke se tungtveiende grunner til å etterlyse et barn.
For ordens skyld: Aftenposten skrev i forrige uke at familien til Vibeke Skofterud er opptatt av at mediene fortsetter å respektere deres ønske om å sørge i fred.
