Sjefredaktør Lars Helle mener forretningsmodellene mediebransjen i mange år har lett etter nå er funnet. Foto: Jan Inge Haga
Sjefredaktør Lars Helle mener forretningsmodellene mediebransjen i mange år har lett etter nå er funnet. Foto: Jan Inge Haga

Opplaget til Stavanger Aftenblad var høyere ved utgangen av 2016 enn året før

Og i VG fører kutt til at mediehuset leverer driftsoverskudd identisk med 2015.

Publisert   Sist oppdatert

I VG økte inntektene fra digital brukerbetaling med 52 millioner kroner til 683 millioner i fjor sammenlignet med 2015. Det er særlig i fjerde kvartal brukerbetalingen gjør et hopp på 38 millioner kroner fra tredje til fjerde kvartal.

Inntektene fra løssalget av papir gikk derimot år mot år ned med 114 millioner kroner til 867 millioner kroner i fjor fra året før. VG hadde i fjor en omsetning på 1,7 milliarder kroner. En nedgang på 117 millioner kroner sammenlignet med året før. De digitale inntektene øker for året med 52 millioner kroner sammenlignet med 2015 til 683 millioner.

Opplaget til VG var på hverdager i fjerde kvartal på 96.987 aviser. Det er en nedgang på 16,2 prosent fra samme tid i 2015. På søndag var opplaget på 83.027, mot 101.317 i fjerde kvartal 2015. VG og VG+ telles ikke sammen, slik mange andre mediehus gjør med sitt digitale og analoge opplag.

Driftsoverskuddet i VG var på 272 millioner krone i 2016. Identisk med 2015.

Vekst i Stavanger

Hos regionavisene falt inntektene med 225 millioner fra 2015 til 2016 og endte i fjor på 2,848 milliarder kroner. Mens VG hadde 100.000 digitale abonnenter på VG+ hadde de fire regionavisene til sammen 110.000 rene digitale abonnenter.

Aftenposten holder seg forholdsvis stabil om vi sammenligner fjerde kvartal i fjor mot året før. Mediehuset hadde en opplagsnedgang på 0,62 prosent til 210.472 eksemplarer på hverdagene. Det er en økning fra tredje kvartal på i overkant av 850 eksemplarer. Aftenposten har hatt en svak vekst gjennom andre halvår på hverdager og i fjerde kvartal på søndager hvor mediehuset selger 207.109 eksemplarer. Men sammenlignet mot fjoråret er søndagsavisen ned i overkant av 1.000 eksemplarer.

De andre tre regionavisene opplever også en svak opplagsvekst gjennom andre halvår. Stavanger Aftenblad startet fjoråret med et svakt fall men har gradvis hentet seg tilbake igjen gjennom året og avsluttet 2016 med et høyere opplag enn ved utgangen av 2015.

Sjefredaktør Lars Helle sier at etter 11 sammenhengende år med opplagsnedgang tyder ting på at mediehuset i Stavanger har en grei utvikling. Toppåret til Aftenbladet var for øvrig i 1999. Da hadde avisen et daglig opplag på 73.414 eksemplarer.

Helle sier til Journalisten at utviklingen blant annet er kommet gjennom å bygge på folks forhold til regionavisen og dens posisjon som den viktigste møteplassen for nyheter, debatt og kultur. Og så ser brukerne betydningen av troverdige redaktørstyrte medier.

Vi har uten tvil tatt mange krafttak for journalistikken i løpet av året som folk har lagt merke. Og så er det ingen tvil om det er høy digital betalingsvilje i Norge, og vi har hatt en meget bra vekst i full betalt digital, sier han.

Brukerinntektene viktige

Ifølge Helle har Aftenbladet god økning av rene digitale abonnenter. Og disse skal også være stort sett nye abonnenter. De har en annen sammensetting demografisk enn de tradisjonelle papirleserne. På bakgrunn av dette mener han at fjoråret har gitt beskjed om at den nye forretningsmodellen mediene har jaktet på i mange år er her nå.

– Brukerinntektene er blitt vesentlige og viktige, og så er de større enn annonseinntektene. De er større enn annonseinntektene, det har de ikke vært i Aftenbladet i moderne tid. Tidligere stod annonsene for tre fjerdedeler av inntektene våre, nå er utgjør de mindre enn halvparten. Det indikerer hvor viktig opplaget er og vil være fremover.

Stavanger Aftenblad har gjennom fjoråret testet ut salg av enkeltartikler digitalt. Det kommer de til å fortsette med. Både i Stavanger og hos andre mediehus i Schibsted. Men Helle har ingen grunn til å tro at folk som betaler 20 kroner for å lese en artikkel kommer til å redde Aftenbladets økonomi. Det er abonnementene som er viktige og viser til Netflix – som ikke har stykkpris.

– Stykkpris kan godt være vi kommer til å ha som tilbud, men vi kommer ikke til å basere økonomien vår på det. Og salget vil ikke til å ha betydning for økonomien vi rapporterer hvert kvartal.

Annonseinntektene i Stavanger faller, men Helle forteller at utviklingen var positiv mot slutten av fjoråret og at inngangen i 2017 er langt bedre enn inngangen på 2016 da mediehusene opplevde en skikkelig dupp. Og papir er ifølge sjefredaktøren ikke dødt. De siste månedene har de i Stavanger hentet ut en del på annonsemarkedet, selv om inntektene i det lange bildet går nedover.

– Vi må innstille oss på at særlig print går ned, annonseomsetningen kommer til å gå ned i 2017 sammenlignet med 2016. Men inngang i fjor var nesten katastrofalt og jeg var opptatt av helt andre ting i fjor enn nå. Da vi budsjetterte tok vi hensyn til fjorårets dupp. Så langt ser det ut til at vi har vært riktig og kan konsentrere oss om drift og journalistikk.

Opplagsvekst og bunnlinjevekst

Fædrelandsvennen hadde ved utgangen av 2016 et opplag på 32.104 eksemplarer, 635 færre enn ved utgangen av fjoråret, men noe flere enn andre kvartal.

Bergens Tidende la ned søndagsavisen i første kvartal, men så opplaget først falle litt for så å sakte bygge seg opp igjen gjennom de tre neste kvartalene til 69.067 eksemplarer. Det er i overkant av 1.150 færre enn ved utgangen av fjoråret.

Regionavisene opplevde også en økning fra digitale abonnement i fjerde kvartal. Isolert for kvartalet økte omsetningen med 39 millioner i tredje kvartal til 178 millioner i årets fire siste måneder. De fire avisene omsatte 615 millioner brukerkroner digital. Analogt holdt brukerbetalingen seg forholdsvis stabil på 1,262 milliarder kroner i fjor, mot 1,281 milliarder året før.

De digitale inntektene i regionavisene økte med 63 millioner fra 2015 til i fjor og den digitale omsetningen endte på 615 millioner. Regionavisene leverte til sammen et driftsoverskudd 161 millioner kroner. 25 millioner lavere enn i 2015.

I konsernets rapport for fjerde kvartal heter det at dersom annonseinntektene fortsetter den utviklingen de nå viser, vil det være behov for å redusere marginkravene ytterligere gjennom det inneværende året.

Schibsted-konsernet hadde en samlet omsetning på 15,85 milliarder kroner. En økning på nesten 740 millioner fra 2015. Driftsoverskuddet før fratrekk var på 2,1 milliarder. En økning på 115 millioner kroner fra året før.