- Jeg er ikke journalist, men filmskaper, sier Leslee Udwin, kvinnen bak "Indias datter". Foto: Bjørn Åge Mossin
- Jeg er ikke journalist, men filmskaper, sier Leslee Udwin, kvinnen bak "Indias datter". Foto: Bjørn Åge Mossin

Hun laget voldtekts=filmen som rystet grave=journalistene

LILLEHAMMER (Journalisten): Leslee Udwin ble selv voldtatt som 18-åring. Nå reiser hun verden rundt med filmen «Indias datter» for å vekke folk.

Publisert   Sist oppdatert

New York Times har kåret henne til den nest mest innflytelsesrike kvinnen i verden, bare slått av Hillary Clinton. Den britiske filmskaperen Leslee Udwin (57) bidro med en av de sterkeste historiene på Global Investigative Journalism-konferansen (GIJC15) på Lillehammer denne uka.

Den rystende dokumentarfilmen, «Indias Daughter» på originalspråket, handler om gjengvoldtekten og drapet på den 23 år gamle indiske medisinerstudenten Jyoti Singh Pandey. Filmen hadde premiere i en rekke land, blant dem Norge, på den internasjonale kvinnedagen 8. mars i år.

LESLEE UDWIN

  • Prisbelønt, uavhengig britisk filmskaper gjennom 20 år.
  • Har produsert innflytelsesrike kampanjefilmer som “Who Bombed Birmingham”. Den førte til løslatelsen av «Birmingham Six» etter 17 års fengsel på feil grunnlag.
  • Står bak spillefilmer for sitt eget produksjonsselskap Assassin Films, blant annet de prisbelønte filmene “West is West”, “Mrs Ratcliffe’s Revolution” og “East is East”.
  • Hennes første dokumentar og debut som regissør, “India’s Daughter” er kritikerrost rundt om i verden, forbudt av den indiske regjeringen og provoserte fram en global debatt om likestilling og krenkelse av rettighetene til kvinner og jenter.
  • Udwin er i dag også rådgiver for FNs menneskerettighetskontor.
  • For to uker siden ble hun tildelt Anna Linds menneskerettighetspris i Sverige.

Medisinerstudenten ble brutalt gjengvoldtatt på en buss i den indiske hovedstaden Dehli 16. desember 2012. Skadene hun ble påført gjorde at hun døde 13 dager senere.

Visningen av filmen på GIJC15 fredag kveld ble fulgt av langvarige, engasjerte debatter både umiddelbart i etterkant og under en påfølgende sesjon lørdag.

Har avbrutt karrieren

Udwin forteller med stort engasjement, som bygget seg opp til ekte sinne, om hvordan gjengvoldtekten i India sjokkerte og opprørte henne.

- Jeg ble selv voldtatt som 18-åring, men anmeldte det ikke. Jeg snakket ikke med noen om voldtekten på 20 år, og da bare til min mann. Voldtekt handler om et brudd på siviliserte normer.

Eter å ha jobbet med «Indias datter» i drøyt to år har hun avbrutt sin suksessfulle karriere som filmskaper på ubestemt tid. Hun har stilt seg i spissen for et FN-støttet prosjekt for skoleundervisning om menneskerettigheter og likestilling.

Målet er å få innført undervisningsopplegget i alle land, for å få endret kvinnefiendtlige kulturer. Åtte land har allerede forpliktet seg til å ta i bruk prosjektet i barneskolen, kan Udwin fortelle.

Dokumentarfilmen “Indias datter” har vakt reaksjoner over hele verden. Skjermdump fra omtale på BBCs hjemmesider
Dokumentarfilmen “Indias datter” har vakt reaksjoner over hele verden. Skjermdump fra omtale på BBCs hjemmesider

Inspirert og rørt

Det var ikke først og fremst selve voldtekten av Jyoti som fikk Udwin til å dra til India og lage filmen. Hun ble inspirert og rørt av de omfattende, engasjerte protestene som fulgte blant studenter, ungdom og vanlige kvinner og menn i India.

- Dette skapte en optimisme i India som tiltrakk meg. Filmen er laget i respekt og beundring for denne reaksjonen, sier Udwin.

Hun fikk BBC til å finansiere 40 prosent av kostnadene med filmen. Resten har hun selv skaffet til veie.

- En symbolsak

Udwin betrakter voldtekten av Jyoti som en symbolsak som førte til krav om likestilling i India, langt på overtid. Hun kaller saken en arabisk vår for likestilling og kvinnelige rettigheter. Selv er hun uønsket i India, etter at myndighetene la ned forbud mot å vise filmen.

Udwin er også svært skuffet over reaksjonene til de mest innflytelsesrike indiske mediehusene, spesielt Indian Times-gruppen.

I 2012 gjorde de indiske
mediene en viktig jobb

- Omtalen av filmen i de viktigste mediene i India var preget av desinformasjon, mangel på faktasjekk og inkompetent journalistikk. Dette i motsetning til dekningen av gjengvoldtekten og reaksjonene på den i 2012. Da gjorde de indiske mediene en viktig jobb, sier hun til Journalisten.no.

Intervjuet de skyldige

I «Indias datter» begrunner både voldtektsforbryterne, deres forsvarere og andre talspersoner ugjerningen med at det var upassende av en ung, ugift kvinne å være ute med en mannlig venn så sent som 21 om kvelden. De seks gjerningsmennene ville statuere et eksempel, som en protest mot legestudentens oppførsel. Dette utviklet seg til en usedvanlig grotesk gjengvoldtekt på bussen de alle befant seg på.

Disse utsagnene ble møtt med stønning og hoderisting i salen fredag kveld.

«Indias datter» undersøker tankegangen til mennene som begikk voldtekten, gjennom eksklusive intervjuer med tre av dem av dem etter at de var blitt dømt til døden for ugjerningen.

Kombinert med uttalelser fra gjerningsmennenes forsvarere og politikere får seerne et direkte innblikk i en skremmende patriarkalsk samfunnskultur som Udwin mener oppfordrer til vold mot kvinner.

Leslee Udwin ble intervjuet av blant andre Volda-studenter på GIJC15 på<br>Lillehammer. Foto: Bjørn Åge Mossin
Leslee Udwin ble intervjuet av blant andre Volda-studenter på GIJC15 på
Lillehammer. Foto: Bjørn Åge Mossin

Hvert 20. minutt

Ifølge indiske myndigheter blir en kvinne voldtatt i landet hvert 20. minutt. Et hovedproblem har vært at voldtekter er forbundet med så stor skam at svært mange kvinner velger å ikke anmelde forbrytelsene. Ifølge opplysningene i «Indias datter» har antall voldtektsanmeldelser økt med 55 prosent siden 2012.

De var ikke monstre,
slik mediene rapporterte

Den økonomiske framgangen i India de siste tiårene har skapt større muligheter for enslige kvinner i arbeidslivet. Dette utfordrer de tradisjonelle skikkene, som innebærer at kvinnene skal tjene mannen.

- Det var det indiske samfunnet som lærte de fattige gjerningsmennene opp til å gjøre som de gjorde. De var ikke monstre, slik mediene rapporterte. De velutdannede advokatene deres framstår som de mest hatefulle mot kvinner, sier Udwin.

Er blitt aktivist

De sterke reaksjonene – som toppet seg med at det indiske forbudet mot filmen – har ført Udwin inn i en global kamp på vegne av sitt eget kjønn.

- Jeg har reist til 50 land for å presentere filmen og skape debatt om likestilling og kvinners rettigheter. Jeg ser nå langt forbi voldtekttemaet. Vi kvinner er fortsatt nede i rennesteinen i mange land. Patriarkatet, diskrimineringen og devalueringen av kvinner er utbredt over hele verden. Tilgi mitt sinne, men jeg håper dere forstår, erklærte Udwin etter visningen av «Indias datter» på GIJC15.

Jeg er ikke journalist,
men filmskaper

Hun betegner seg nå som en aktivist, som bruker filmen og dens virkemidler i kampen for å bedre kvinnenes situasjon i verdens land.

- Jeg er ikke journalist, men filmskaper. Jeg fortjener ikke å bli kalt journalist, som er et yrke jeg virkelig respekterer. Men i motsetning til det brede, 360 graders faktabaserte perspektivet til journalister kan en god filmmaker fokusere på ett spesielt synspunkt, ett sterkt budskap, sier Udwin.

To versjoner

Filmen måtte lages i to versjoner, fordi det er ulovlig å identifisere voldtektsofre i India. I den indiske versjonen ble Jyoti og hennes foreldre ikke navngitt.

- Myndighetene forbød filmen uten å ha sett den. Det var kun ėn versjon, i min veske. Jeg tror de angrer. Hvor dum kan du være når du forbyr en film i en digital tidsalder? Nå ser folk i India den internasjonale versjonen på Internett, sa en ironisk Udwin til de mange journalistene i salen.

Selv oppfatter hun at myndighetene ble påvirket av en innflytelsesrik feminsitgruppe som mente at filmen gir voldtektsmennene en talerstol de ikke burde ha. I tillegg tror Udwin at de som bestemmer i India er redd for at «Indias datter» skal ødelegge for landets turistindustri.