Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I et innlegg i Dagens Næringsliv tidligere denne uken argumenterer advokat Sanaa Ashraf for at NTB Scanpix skal stenge bildearkivet på nett. Hun mener at lovhjemlingen bildebyrået benytter seg for å gjøre bildene tilgjengelig ikke holder.
«Bildenes tilgjengelighet er ikke avgrenset i tid, og alle kan foreta søk i denne databasen.» skriver Ashraf.
Hun viser til at det i ånsdverksloven finnes unntak for å gjøre fotografiene tilgjengelige ved at de er aktuelle og har allmenn interesse. Men her mener advokaten at NTB tar feil. Hun mener at bilder som er tatt i en rettssak ikke er av evigvarende interesse.
Sanaa Ashraf
Ashrafs motivasjon bak innlegget. Hun har tidligere vært i dialog med NTB for å få fjernet bilder av seg selv som kommer opp i søk på nett. De tre bildene (se over) er tatt under en rettssak Ashraf prosederte for snart 6 år siden. Hun forteller at NTB fotograferte aktørene i saken, noe som hun opplever som naturlig når saken har nyhetens interesse. Men så oppdager hun en stund senere at bildene ligger offentlig ute og er tilgjengelig gjennom søk på nett. Det er grunnlaget for en lang korrespondanse mellom Ashraf og bildebyrået.
– Men er det ikke viktig for historikerne at slik dokumentasjon er tilgjengelig?
– Jo, det er det helt sikkert. Men ikke alle rettssaker er like viktige for historien. Historien kan fint bevares ved at bildene ikke slettes, men holdes i en lukket database.
Ashraf opplever at NTB ikke vil rikke seg. Det mener hun er underlig så lenge de bruker lovargumentasjonen om aktuell og allmenn interesse. Hun mener ikke at NTB skal måtte slette bildene, men at de ikke skal være tilgjengelige for alle og enhver. At mediene må ha tilgang, er naturlig.
– Hva da om bildene brukes av mediene, de blir jo da liggende ute i overskuelig fremtid?
– Ja, men da ligger de ute i forbindelse med artikkel og gir en helhet. NTB er en bildedatabase. At nyhetssaker ligger ute må være greit, man kan ikke slette alt.
Ashraf mener det ikke bare er NTB som bør gjøre nyhetsbilder av en slik karakter utilgjengelig for søk. Uansett om det er et billedbyrå eller en frilanser som viser fram bildene i en søkbar portefølje.
– Det bør gjelde for alle som opererer slik.
Stenger ikke søket ennå
Bildebyråsjef Eirill Wilde Wiik i NTB sier til Journalisten at de løpende arbeider med problemstillingen. Hun forteller at hun heller ikke er fremmed med henvendelsen fra Sanaa Ashraf, den kom også for snart fem år siden i anledning en rettssak Ashraf var advokat og byrået fotograferte.
Eirill Wilde Wiik. Foto: NTB Scanpix
Wiik forklarer at digitaliseringen har skapt noen utfordringer for bildebyrået da det har gjort bildene langt mer tilgjengelige enn tidligere.
– Vi publiserer våre bilder i forbindelse med at de er allment interessante og har nyhetens interesse. Og så viderepubliserer mediehusene disse. Mediehusene må også ta et ansvar når bildene blir liggende ute.
Wiik uttrykker et ønske om å operere riktig i henhold til personvernloven og åndsverksloven. Det finnes også unntak av lovgivningen som tillater å publisere bildene. Byrået vurderer uansett hele tiden opp mot lovgivningen.
– Hvor verdifullt er det for NTB at bilder ligger åpent tilgjengelig for søk?
– At historiske bilder er søkbare har en verdi. Blant annet for folk som jobber med utstillinger. Det er viktig at bildene er lett søkbare og at man ikke må logge seg på får å se bildene.
Hva NTB gjør i fremtiden vil ifølge bildebyråsjefen være avhengig av hvordan lovgivningen utvikler seg, hva EU vil si og ikke minst teknologien.
