Julian Assange og Wikileaks lekket 92.000 dokumenter. Foto: Espen Moe.
Julian Assange og Wikileaks lekket 92.000 dokumenter. Foto: Espen Moe.

– Litt mer omfattende enn Knausgårds livsepos

Journalisten spurte noen redaktører om hvordan de ville håndtert det om de fikk 90.000 dokumenter i fanget.

Publisert Sist oppdatert

Mandag denne uken lekket Wikileaks 92.000 hemmeligstemplede dokumenter om den pågående krigen i Afghanistan. Gjennom Der Spiegel, The Guardian og The New York Times.

Samtlige har store redaksjoner å hente ressurser fra. Tyske Der Spiegel har alene 80 researchere på fulltid, noe som er av Columbia Journalism Review blitt karakterisert som den trolig største staben med faktasjekkere i verden.

Så hvordan ville norske redaksjoner kunne håndtert en situasjon hvor tusenvis av dokumenter i fanget. Ville de klart å håndtere det, eller ville uante allianser oppstå? Journalisten sendte ut noen spørsmål til landets største redaksjoner, her er de som har svart.

Utenlands

– Mengden skulle vi taklet, med litt tid på oss. Det er jo bare 12–13 ganger mer enn Knausgårds livsepos. Det ett spørsmål om prioritering og systematisering, svarer nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther i TV 2.

Årsæther forklarer at det for TV 2s del er lite sannsynlig at man ville inngått norske allianser. Snarere ville redaksjonen sett på det han karakteriserer som utenlandske søstermedier som svensk TV4, dansk TV 2 og Sky News i England.

Nyhetsredaktøren presiserer at dersom TV 2 hadde fått en mengde dokumenter av denne størrelsen, ville de ikke blitt publisert umiddelbart.

– Journalistikk er å redigere og sette i sammenheng. Å publisere rått det man får i hende er langt fra uproblematisk etisk sett. Risikoen for at dokumentenes beskaffenhet gjør det mulig å identifisere kilden er også høy.

Stor

Hos den lisensfinansierte konkurrenten mener nyhetsredaktør Stein Bjøntegård at NRK ville arbeidet med dokumentene på samme måte som de tre mediene som fikk lekkasjen; redaksjonen ville valgt ut deler av dokumentene, dobbeltsjekket dem og så produsert egensaker med disse som grunnlag.

– NRK er vel en av få norske redaksjoner som er stor nok til å ta fatt på en så stor oppgave, forklarer Bjøntegård og mener at NRK trolig ikke ville inngått noen allianser. Og skulle så skjedd, ville NRK gjort som TV 2 og søkt ut til søstermedier i utlandet.

– Vi hadde selvsagt ikke hatt mulighet til å gå gjennom alt. Men etter det jeg forstår har heller ikke New York Times, Guardian eller Der Spiegel gjort det.

Konkurrentene

I Dagbladet mener sjefredaktør Lars Helle at de største redaksjonene i Norge fortsatt er store nok til å handle et stort tilfang av dokumenter, i hvert fall til et visst nivå.

– Jeg håper vi hadde forstått hva dette kunne være, slik at vi umiddelbart hadde satt ned en gruppe med journalister med forskjellig spesialkompetanse. De skulle stått for planlegging, laget logger, knyttet til seg eksperter, planlagt et publiseringsløp for alle kanaler, vurdert personalbehov i forhold til alle sider av en slik sak (også i andre land, fotografer/videojournalister, grafikk, etc.), skriver han i en epost.

Helle mener at det er blitt mer og mer naturlig å tenke tanken om allianser med konkurrenter, både i enkeltsaker og på mer permanent basis.

– I en slik sak kunne det vært interessant hva vårt mediehus kunne fått til i samarbeid med en/flere radio-/fjernsynskanaler. Det ville heller ikke vært unaturlig å søke samarbeid med en eller flere av våre mange internasjonale partnere, ikke minst de skandinaviske mediehusene som vi samarbeider tett med.