Dragkamp om mediemoms

Mediestøtteutvalget gjennomgikk sin kommende innstilling på et todagers møte tirsdag og onsdag. Innstillingen skal vedtas på utvalgets siste møte, 3. desember. Prøveavstemninger har vist at utvalget er splittet omtrent på midten i spørsmålet om dagens ordning med nullmoms for aviser og fagblader skal leve videre.

Utvalgsleder Yngve Slettholm er ordknapp etter å ha gjennomført en samling over to dager, i et forsøk på å samle troppene.

– Jeg er ikke interessert i å gå inn i noen offentlig diskusjon om arbeidet vårt nå, sier han til Journalisten.no.

Enige og uenige

Fem av utvalgsmedlemmene, de fleste med bakgrunn i papirmedier, står etter det Journalisten forstår sammen i sin motstand mot det mest aktuelle alternativet til dagens momsmodell: å innføre en såkalt kulturmoms på åtte prosent for alle typer medier.

Derimot skal det være enighet i utvalget om forslag til nye, felles kriterier for direkte pressestøtte til både papiraviser og digitale medier. Dette omtalte vi i vår siste papirutgave.

Ikke dobbeltstemme

Utvalgsmedlem Henrik Færevåg, tidligere redaktør av nettavisa iBergen, er syk og har derfor vært forhindret fra å delta på møtene i høst. Derfor består utvalget av ti personer i sluttfasen.

Utvalgsleder Yngve Slettholm er etter det Journalisten.no forstår ikke begunstiget med dobbeltstemme. Dermed ser det ikke ut til å kunne bli flertall for lavmoms, slik bransjeaktører i digitale medier ønsker seg som en kompromissløsning. Denne delen av mediebransjen er frustrert over dagens modell, med nullmoms for aviser og fagblader i papirformat og 25 prosent moms for digitale plattformer. Også ukeblader har i dag 25 prosent moms.

Denne fighten går dermed videre til Kulturdepartementet og politikerne.

Avgjøres 3. desember

De er altså to leire i mediestøtteutvalget som kjemper for sine standpunkter i sluttspurten. Utvalget skal etter planen legge fram sin innstilling før nyttår. Nå er det ikke kjent om utvalget vil gjennomføre formelle avstemninger om standpunktene. En annen mulighet er å legge ulike anbefalinger inn i utvalgets rapport.

Slettholm ønsker ikke å kommentere dette direkte, men sier følgende:

– Poenget at vi skal gi et godt beslutningsgrunnlag for politikerne og peke på noen aktuelle alternativer.

To fraksjoner

Etter det Journalisten.no har grunn til å tro har prøveavstemninger resultert i en nullmomsfraksjon bestående av tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo, Fjuken-redaktør Asta Brimi, NJ-leder Elin Floberghagen, Adresseavisen-direktør Tove Nedreberg og medieforsker Tanja Storsul.

Den andre leiren skal til nå ha bestått av tidligere Frikanalen-sjef Finn H. Andreassen, blogger Heidi Nordby Lunde, Erik Vassnes fra Finansdepartementet og utvalgsleder Yngve Slettholm.

Roppen på vippen

Medieforsker Johann Roppen har ifølge våre kilder ikke tatt klar stilling i spørsmålet om moms. Dersom det gjennomføres en endelig avstemning kan han altså sørge for 6–4 flertall for å beholde nullmoms for aviser og fagblader. Men han kan også bidra til en innstilling som deler utvalget nøyaktig på midten i momsspørsmålet.

Det betyr at oppdragsgiveren, Kulturdepartementet, uansett ikke får fordelen av en samlet innstilling som kunne legge sterke føringer på den påfølgende politiske prosessen.

Provenynøytralitet

Finansdepartementet har beregnet at trykte og digitale medier må ha åtte prosent moms for å unngå at staten taper penger. Mediestøtteutvalget er pålagt å fremme minst ett alternativ som er såkalt provenynøytralt, det vil si at mediestøtten ikke påfører staten større kostnader enn i dag.

Beregninger fra Finansdepartementet viser at staten kan få 170 millioner i ekstra inntekter dersom alle typer medier pålegges åtte prosent moms. Staten vil ta inn 480 millioner kroner ekstra fra avisene og 220 millioner kroner fra fagpressen, mens tapet fra salget av ukeblader vil utgjøre 520 millioner kroner.

Kvalitetsjournalistikk

Utvalget har diskutert muligheten av å bruke slike ekstrainntekter til å finansiere kvalitetsjournalistikk etter søknad. Dette er både NJ og andre deler av mediebransjen sterkt imot, blant annet fordi man frykter et uheldig avhengighetsforhold mellom journalister og bevilgende myndigheter. Utvalget ser ikke ut til å anbefale denne typen løsninger.

I likhet med NJ ønsker Mediebedriftenes Landsforening primært nullmoms for aviser. I tillegg anbefaler begge organisasjonene lavmoms for ukeblader og digitale medier. Dette gir ikke provenynøytralitet, men de håper en kraftig økning i momsinntektene fra digitale medier vil bidra til balanse på noe sikt.

En generell momssats på 25 prosent for mediebransjen vil øke statens inntekter med 2,2 milliarder kroner, mens momsfritak for alle medier resulterer i et tap for staten på 810 millioner kroner.

Nye forslag

Nye forslag dukker også opp på tampen, men det er uklart om utvalget har prioritert å bruke tid på dem. På medienettstedet Vox Publica 25. oktober lanserer Jarle Møen, professor ved Institutt for foretaksøkonomi på Norges Handelshøyskole, følgende:

* Gi mediebedriftene skattefradrag for å ansette journalister i faste stillinger. Dette ville ifølge Møen gitt positiv gevinst uansett opplag, trafikk eller geografisk beliggenhet. En tilsvarende støtteordning, Skattefunn, er allerede på plass innen forskning- og utvikling. Skattefradragene innen FOU er gradert etter størrelsen på bedriftene, slik at de store ikke stikker av med brorparten av støtten.