VIKTIG OPPGAVE: - Jeg håper vi kan unngå forslag til løsninger som virker på kort sikt, men som kanskje ikke er gode på lang sikt, sier leder av Mediestøtteutvalget, Yngve Slettholm. Foto: Kathrine Geard
VIKTIG OPPGAVE: - Jeg håper vi kan unngå forslag til løsninger som virker på kort sikt, men som kanskje ikke er gode på lang sikt, sier leder av Mediestøtteutvalget, Yngve Slettholm. Foto: Kathrine Geard

– Ikke et økseutvalg

Men heller ingen løfter fra Mediestøtteutvalgets leder om rask hjelp til aviser som lurer på om de overlever et nytt kriseår.

Publisert Sist oppdatert

Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor og tidligere statssekretær (KrF) i Kulturdepartementet, har en viktig oppgave foran seg. I løpet av året skal han få de elleve medlemmene i Mediestøtteutvalget til å samle seg om gode forslag til framtidige støtteordninger for mediene.

– Jeg ønsker ikke å lede et økseutvalg som skal gå løs på mediene, eller lansere dødsstøtet for dagens mediemangfold. Vi skal gi en god virkelighetsbeskrivelse og et grunnlag for de politiske beslutningene som skal tas, er utvalgslederens budskap.

Høring

4. februar holder Mediestøtteutvalget en høring om situasjonen i bransjen. 16 medieaktører er invitert, blant dem Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag og mediekonsernene.

– Også noen mindre aktører stiller. Hensikten er å gi utvalget et bilde av virkeligheten. Vi ønsker at de medvirkende kommer med innspill og forslag til endringer, som vi kan behandle videre i utvalget, forteller Slettholm.

Han slår fast at utvalget beholder sin opprinnelige tidsfrist, 1. januar 2011. Enkelte bransjeaktører har uttalt at krisen i mediesektoren er så alvorlig at innstillingen bør komme raskere.

– Kortere frist måtte i tilfelle føre til en endring av mandatet. Dette er store og kompliserte problemstillinger, og det ligger ikke an til noen quick fix. Vi er ikke et akuttutvalg som skal løse påtrengende problemer, men er satt til å utrede langsiktige og prinsipielle spørsmål.

I krise

Slettholm understreker at utvalget også vil se på utfordringer som ikke står klart nedfelt i mandatet, eksempelvis kvalitet i nyhetsproduksjonen.

Mens utvalget utreder, står en rekke norske papir- og nettaviser i fare for å forsvinne. Medietilsynet undersøker hvert år den økonomiske situasjonen i dagspressen. De ferskeste tallene gjelder 2008, året da finanskrisen slo inn. 134 av 208 aviser i undersøkelsen mottok produksjonstilskudd og opplevde en vesentlig svekket økonomi.

De 134 avisene hadde et samlet underskudd før støtte på 222 millioner kroner i 2008. Etter støtte utgjorde overskuddet 39 millioner kroner, mot 102 millioner i 2007. Spesielt de større nummer to-avisene hadde svake resultater.

Situasjonen for avisbransjen er ytterligere forverret gjennom 2009.

Mer penger?

– Hva sier du til dem som frykter at Mediestøtteutvalget blir dødsstøtet for utsatte papiraviser?

– Vi er i en veldig kompleks mediesituasjon, med flere plattformer enn bare papir. Utvalget skal ikke bare se på dagens pressestøtteordning, som kun er en liten del av statens økonomiske virkemidler. Ordningen med nullmoms for aviser og tidsskrifter er en annen. Vi er bedt om å se dette i et helhetlig perspektiv. Målet er fortsatt mangfold, og papiravisen er en viktig plattform i overskuelig framtid.

På noe lengre sikt, 20-25 år, tror imidlertid ikke Slettholm at det er mange papiraviser tilbake.

– Blir det mer penger å fordele i årene som kommer, tror du?

– Det er heldigvis et politisk spørsmål. Minst ett av utvalgets forslag skal ligge innenfor dagens økonomiske rammer. Men utvalget har full frihet til å fremme forslag som går ut over de rammene som gjelder i dag. Som sagt er det ikke bare snakk om å fordele penger. Noen aktører, som fagpressen og ukepressen, vil helt sikkert benytte anledningen til å kjempe for å komme inn i ordningen med nullmoms, sier Slettholm.

Nettstøtte

Sentrale aktører har argumentert for at det vil være fornuftig å vri pressestøtten slik at den også benyttes til å fremme god journalistikk på nett. Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum mener momsfritaket og den direkte pressestøtten diskriminerer elektroniske medier.

– Dette er medier som foretrekkes av stadig flere og der man får mest journalistikk per støttekrone. Jeg håper Mediestøtteutvalget finner ordninger som gir støtte til journalistikk, ikke papirtrykking og papirdistribusjon. Det er et paradoks at mediestøtten i dag nesten konsekvent går til de minst miljøvennlige alternativene, sier han.

Stavrum har klare forventninger til at utvalget finner fram til ordninger som ikke diskriminerer noen mediekanal.

Bekrefter

Slettholm bekrefter at Mediestøtteutvalget vil se på mulighetene for å støtte ressurskrevende kvalitetsjournalistikk hos norske nettaviser.

– Det ligger helt klart innenfor utvalgets mandat å vurdere dette, altså en støtte til produksjonen istedenfor til produktet. Det er jo blitt argumentert med at selve nyhetsproduksjonen, det å grave og bringe fram nyhetene, er et viktig kriterium når vi snakker om kvalitet og mangfold.

Les egen sak på Journalisten.no der Slettholm utdyper om papiravisenes langsiktige skjebne og om eventuell støtte til god nettjournalistikk.

Powered by Labrador CMS