Å gi nullmoms til fagpressen ville kostet 4,4 millioner i år

Fagpresse-direktør Per Brikt Olsen gleder seg over Arbeiderpartiets forslag som legges fram i stortinget til uken. Foto: Martin Huseby Jensen

Å gi nullmoms til fagpressen ville kostet 4,4 millioner i år

Fagpressedirektør Per Brikt Olsen understreker at det er snakk om å trygge arbeidsplassene til flere hundre journalister. 

– Det er noe galt med statens regnestykker, sier Per Brikt Olsen. Vi møter den relativt ferske fagpressedirektøren sammen med nestleder Berit Nyman dagen etter regjeringens kunngjøring av revidert nasjonal budsjett. Nok en gang er fagpressen oversett. De to er kanskje ikke slått ut, men litt nedslående er stemningen uansett.

Tilbakemeldingene fra regjeringen, en sekstimeter eller to fra kontorene til Fagpressen, er at det ikke ble gjort noe med digital nullmoms for medlemmene fordi man vil avvente høringsuttalelsene til Mediemangfoldsutvalget rapport. Disse er det frist til 23. juni å sende inn.

Tatt ut av sammenheng

I mai kom regjeringens forslag til revidert nasjonal budsjett. Her ble det foreslått å droppe nullmoms på digitale tjenester for fagpressen inntil videre. Det ble også vist til at staten ville miste avgiftsinntekter på 800 millioner kroner årlig dersom all omsetning blant trykte tidsskrifter skjer elektronisk.

– Dette er ett teoretisk eller beregnet tall tatt helt ut av sin sammenheng. Tallberegningen man viser til er gjort for 7-8 år siden og omfatter i tillegg en rekke andre medier enn det denne saken dreier seg om. Denne type omgang med tall er kun egnet for å skape forvirring og usikkerhet

Nyman og Olsen rister på hodet. Det er dette regnestykket de mener er feil. Olsen forklarer at han ikke har nøyaktig oversikt på hvor stor den samlede inntektsstrømmen fra opplag er, men at den er på 3,2 milliarder kroner slik finansdepartementet anslår, er grov skivebom. I regnestykket fra departementet ligger også ukepressen og øvrige tidsskrifter. Olsen, som kommer fra Aller-konsernet, mener at heller ikke deres abonnementsinntekter inn under 80-20-regelen lar seg regne så høyt.

Og så er det ikke slik, slår de to fast, at inntektene vil være de samme digitalt som de i dag er analogt. Dessuten må det i tillegg tas høyde for at annonseinntektene kan bli mindre dersom papirutgavene avvikles. Noe som igjen betyr lavere momsinntekter til staten. I dag anslår Olsen at fagpressens medlemmer betaler opp mot 130 millioner kroner årlig i moms på annonsene.

Kanskje, sier Olsen, står fagpressen for et sted mellom 10 til 20 prosent av det finansdepartementet anslår i budsjettet. Men siden det ofte er eierorganisasjonene som sitter på abonnementstallene i fagpressen, er det også usikkerhet i hvor stor inntektsstrømmen er.

Gamle tall

Gjennom underdirektør Eva Karin Dahle Rabben i Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling får Journalisten opplyst at anslaget er basert på tall fra Mediestøtteutvalgets NOU i 2010. Tallene er ifølge Rabben ikke blitt oppdatert siden den gang.

Det tas i tillegg heller ikke høyde for at medievanene kan endres, altså bortfall på papir.

Ved beregninger av skatteutgifter ser en bort fra atferdsendringer. Beregningene vil derfor i mange tilfeller ikke tilsvare et realistisk anslag på provenytapet av skatteutgiften, skriver Rabben i en epost.

I dialog med Fagpressen utdyper førstekonsulent Ola Helseth Hektoen i en e-post at «Det er heller ikke tatt hensyn til samspillseffekter som følger av oppheving eller endring av en skatteutgift kan påvirke andre skattegrunnlag.» Altså bortfall på papir med økt innsats digitalt.

Maks 24 millioner

– Regnestykket er i det blå, sier Nyman og Olsen. – Det henger ikke sammen. Det er alvorlig at vi har en politikk som holder igjen utviklingen.

Olsen er opptatt av at det her ikke handler om å synge for sin syke mor, men realitetsorientere myndighetene.

I september i fjor utarbeidet Oslo Economics en rapport for Fagpressen. Konklusjonen her er at staten vil ha et årlig inntektstap fra fagpressen på maksimalt 23,4 millioner kroner. Olsen sier at dersom det var lagt opp til momsfritak i revidert ville det i annet halvår koste myndighetene rundt 4,4 millioner kroner.

– Vi snakker om å trygge arbeidsplassene til flere hundre journalister.

Hos opposisjonen synes Arbeiderpartiets Arild Grande å være nesten like skuffet som representantene fra Fagpressen. Han mener regjeringen ikke har gjort jobben med å utrede konsekvensene godt nok. Grande sier at bestemmelsen, og avgrensningen, av dagens nullmoms-ordning for digitale nyhetsmedier ble akseptert fordi man på det tidspunktet ikke ønsket ytterligere forsinkelser i arbeidet.

– Men aksept ble gitt med klar forutsetning at arbeidet med videre utvidelse av ordningen skulle settes i gang ganske snart.

Når revidert budsjett skal til behandling i Stortinget fremmer Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen et forslag for å få blant annet fagpressen inn i ordningen.

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre eksisterende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester (mva-lovens § 6-2) i statsbudsjettet for 2018, som vil gjøre at også dybde/nisje-journalistikk og salg av enkeltartikler blir omfattet av fritaket.»

– Dette er vi veldig glade for. Det viser at Arbeiderpartiet tar dette på alvor når de fremmer et så aktivt forslag. Og det ser ut til at de forstår oppsiden.

Annonser