– Journalister må følge smittevernreglene

– Jeg er helt uenig i kritikken. Journalister har ikke begrensninger på yrket sitt i Norge, men må følge smittevernregler, skriver statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet i en e-post til Journalisten.

Han legger til at de har merket seg IFJs syn på dette spørsmålet og tar dette med seg i det videre arbeidet.

Kritikken som Utenriksdepartementet er uenig i, kommer fra Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) som representerer 600.000 journalister i 150 land. Organisasjonen mener at de norske karantenereglene for utenlandske journalister i Norge, reiser grunnleggende spørsmål om pressefrihet:

– Vi er bekymret for at Norge, et land med et sterkt omdømme når det gjelder å verne om pressefriheten, har feilet når det gjelder å ta nødvendige tiltak for å sikre at journalister på skikkelig vis skal kunne utføre deres viktige funksjon. Spesielt i en tid hvor behovet for tilgang til informasjon er helt avgjørende, har generalsekretær Anthony Bellanger uttalt til Journalisten.

Han fikk følge av Pavol Szalai i Reportere uten grenser.

– Regjeringer over hele Europa har innført unntak for journalister som trenger å reise, eller for å sikre fritak fra portforbud eller karanteneregler, for å legge til rette for viktig rapportering. Norge bør nå følge etter. Det er viktig at journalister pålegges så få bevegelsesrestriksjoner som mulig, gitt deres vesentlige rolle for demokratiets funksjon og rollen som kilde for pålitelig informasjon i kampen mot pandemien.

Ble kasteball

Journalisten har tidligere fortalt at flere utenlandske journalister, blant annet en korrespondent i New York Times, har avlyst reportasjeturer til Norge på grunn av karantenereglene. Og at de har blitt regelrette kasteballer mellom forskjellige instanser i Norge når de forsøker å finne svar på karantenereglene.

Når Journalisten spør «i hvilken grad har Utenriksdepartementet gitt, eller bidratt til å koordinerende informasjon til utenlandske journalister om karanteneregler ved innreise i Norge? Hvem har evt. ansvaret for å koordinere denne informasjonen?» svarer statssekretæren følgende:

« Det er enkelt å ringe informasjonstelefonen for innreise, testing og karantene dersom man har spørsmål (+47 21 93 78 40). Informasjon om innreiseregler, smitteverntiltak og karanteneplikt i Norge er åpent tilgjengelig på regjeringen.no.»

Felles regler i Europa

Utfordringen for utenlandske journalister på vei til Norge, er at norske myndigheter nå krever at de må være «nyhetsjournalister», og at de samtidig må sitte 10 dager i karantene, før de kan begynne å jobbe i Norge.

Utenlandske journalister er spesifikt unntatt innreisenekten til Norge, også etter innskjerpingen av reisebestemmelsene som trådde i kraft i februar i år. I andre land, blant annet Nederland, kan utenlandske journalister reise inn i landet og jobbe, men de må følge smitteverntiltak og er underlagt fritidskarantene når de ikke er på jobb.

Ordningen i Nederland følger hovedlinjene i en anbefaling som Rådet for den europeiske union (også kalt Rådet) vedtok den 13. oktober 2020 om reisebegrensninger som følge av covid-19-pandemien.

Målet for EU var at koordinering skulle føre «til bedre gjennomsiktighet og forutsigbarhet for borgere og bedrifter, og hindre fragmenterte regler og bestemmelser rundt om i Europa.»

1. februar 2021 ble anbefalingen fra Rådet oppdatert. Bakgrunnen var økningen i antall infeksjoner og økt risiko fra mer smittsomme variantene av viruset.

I de oppdaterte og skjerpede anbefalingene, blir journalister fortsatt regnet for å være «reisende med vesentlige funksjoner eller vesentlige behov», og at de «bør ikke underkastes karantene under utøvelsen av denne vesentlige funksjon.»

Norge har valgt å se bort fra disse anbefalingene.

Sikre adgang

Rådets henstilling er ikke et juridisk bindende instrument, men det forventes likevel at anbefalingene følges opp av medlemslandene i EU og EØS. Anbefalingene er ment å forhindre de problemene som møtte NRK og TV 2 våren 2020, da de norske journalistene ønsket å dekke koronasituasjonen i Spania.

Innsyn som Journalisten har fått i korrespondanse fra Utenriksdepartementet, vister at den norske ambassadøren i Spania, Helge Skaara, engasjerte seg personlig for at korrespondent Philip Lote fra NRK skulle få slippe inn i Spania. Men ambassadøren møtte motbør. E-postene viser at den 21. april fikk ambassadørene følgende tilbakemelding fra spanske myndigheter:

«Dessverre gir ikke innenriksdepartementet spesifikke autorisasjoner for utenlandske medier på grunn av reisebegrensninger etablert av covid-19-krisen. Det gjøres ikke noe unntak. For noen dager siden ble det samme svaret gitt til BBC- og NBC-teamene som tok opp saken. Anbefalingen er at dekning gjøres av lokale team.»

«Den nest viktigste kanalen i Norge»

I begynnelsen av mai sendte ambassaden et nytt brev til spanske myndigheter. NRK-korrespondent Lote hadde da fått reise inn i Spania. Denne gangen engasjerte UD seg på vegne av Øystein Bogen fra TV 2:

«Jeg skriver til deg på vegne av ambassadør Helge Skaara. Først og fremst for å takke for at den norske journalisten, Philip Lote, fra den statlige fjernsynskanalen NRK, fikk komme inn i Spania for å dekke covid-19-krisen, noe som har vært høyt verdsatt. Med samme bakgrunn vil vi også be om at den norske journalisten, Øystein Bogen, fra TV 2 Norge, den nest viktigste kanalen i Norge, gis adgang til Spania slik at han kan lage reportasjer om covid-19.»

Ambassaden fikk kjapt svar fra spanske myndigheter at «innreiserestriksjonene fortsatt gjelder, men at det er unntak for journalister med arbeidstillatelse i EU og fra enkelte land i Schengen.»

Covid-departementet

Under pandemien kan man lett få inntrykk av at departementene foretrekker å spille ballen over til Helse- og sosialdepartementet for alt som gjelder covid-19. Også saker som naturlig hører inn under andre departement.

Da Utenriksdepartementet ble kontaktet med spørsmål rundt karantenereglene og forholdet til EU, ble Journalisten først henvist tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet. UD måtte minnes på at kritikken mot Norge ikke bare handlet om smittevern, men også om Norges omdømme i utlandet, og prinsippene rundt pressefrihet.

Svarene som kom etter tre dager, fokuserte likevel mest på smittevern.

Slik svarer UD når vi nå spør om i hvilken grad har «Utenriksdepartementet vurdert, eller vært konsultert, om norske karanteneregler for utenlandske journalister satt opp mot vedtak i Rådet og Europarådets bestemmelser»?

– Regjeringen står samlet bak karantenereglene. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for å utforme norske smittevernregler, som også omfatter reglene om karantene. Andre departementer, herunder UD, deltar selvsagt i dette arbeidet. Når det gjelder EUs rådsanbefaling 2020/1475 av 13. oktober 2020 er dette en ikke-bindende rettsakt med anbefalinger til EUs medlemsland under pandemien. Rettsakten binder ikke Norge, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.

Bekymret

I Norsk Presseforbund er man bekymret over at den norske regjeringen har innført norske særregler for utenlandske journalister:

– Man kan ikke glemme grunnleggende rettigheter som er hjemlet i Grunnloven, altså det å tilrettelegge for fri journalistikk, sier generalsekretær Elin Floberghagen.

– Frykter du at norske journalister kan komme til å møte stengte dører når de ville reise ut, og på grunn av de manglende tiltakene som regjeringen har gjort her?

– Ja. Jeg mener at hvis Norge lager seg særregler som avviker fra alle andre, så kan jo det skje. Det håper jeg virkelig ikke skjer. Men det viktigste nå er at man ser hvor galt dette er og endrer det, sier Floberghagen.

Pressefrihet

I Nederland tenker man annerledes enn i Norge. Der har myndighetene fokusert på pressefrihet for å gi journalister unntak fra karantenereglene.

På den nederlandske regjeringens hjemmeside står det blant annet:

LES OGSÅ:

NYT-journalist ble karantene-kasteball

«Journalistikk har stor nytte av å kunne rapportere raskt fra stedet der hendelsene utspiller seg. Det er viktig å lette innreisebegrensningene for å kunne bevare pressefriheten og legge til rette for gjensidig ordninger. Dette vil gjøre utenlandske journalister fra andre land i stand til å rapportere om nyhetsverdige hendelser som finner sted i Nederland.»

Men i norsk UD er svaret et annet:

– Regjeringen står samlet bak karantenereglene og karantene er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å begrense smittespredning i Norge. Det vises også i denne forbindelse til de smittevernfaglige vurderingene som inngår i de besvarelsene du har mottatt fra HOD, sier statssekretær Holte og spiller ballen tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet.

Men dette er faglige vurderinger som Helse- og sosialdepartementet nekter å gi innsyn.

Uholdbar med karantene

Sylo Taraku, tidligere medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU) og rådgiver i Tankesmien Agenda, tok allerede i oktober i fjor opp problemet rundt karantenereglene for journalister, etter at EU anbefalte at journalister ikke skulle settes i karantene.

– Jeg begynte å tenke litt på det da jeg fikk en henvendelse fra en fransk journalist som skulle reise til Norge, og spurte meg om reglene rundt karantene. Jeg tok kontakt med Folkehelseinstituttet og spurte om det var mulig med noen unntak, men det var visst ikke mulig, sier han.

–Jeg tenkte at det var uholdbart med karantene straks man kommer inn i Norge, og så karantene når du reiser tilbake til Frankrike. Det ville gjøre det umulig for journalister i Europa å reise utenlands for å skrive om den situasjonen vi er i nå.

Han sier at han er overrasket over at det ikke skjedde noe etter at han tok opp problemstillingen i et intervju med Medier24 i oktober.

– Jeg trodde at det skulle følges opp. Men det har ikke skjedd. Jeg er overrasket og skuffet av både myndighetene, men også presseorganisasjonene, og pressefolk selv, som ikke har vært mer på banen.

Det Taraku etterlyser er en debatt rundt prinsippene om pressefrihet, og at man tar en forholdsmessig vurdering av den risikoen det vil være, ved å la journalister slippe karantene, og heller gjennomføre testing, slik at de kan reise.

– Det er ikke sånn at det er snakk om at mange reiser. Sammenligner man med for eksempel arbeidsinnvandring, så er det mange som reiser inn og ut. Men ser man på journalister som reiser inn fra utlandet, og som krysser grensene for å dekke ting, så er det snakk om veldig, veldig få.

– Ikke tilrådelig

I en e-post den 18. februar skriver statssekretær for covid-19-saker, Saliba Andreas Korkunc (H), i Helse- og sosialdepartementet følgende til Journalisten:

– Saken er fortsatt til vurdering i departementet. Som jeg sier er vurderingen så langt at smittesituasjonen tilsier at det ikke er tilrådelig å gi journalister unntak fra karanteneplikten. Det betyr at saken vil bli vurdert på nytt når smittesituasjonen endrer seg. Det er svært få yrkesgrupper som per i dag har unntak fra karanteneplikten.

19. februar får Journalisten følgende svar, etter at vi har bedt om en presisering av om saken er avsluttet, eller om det jobbes med en forskriftsendring:

– Som statssekretær Maria Bjerke allerede har svart, er vurderingen av smittesituasjonen nå at det ikke er tilrådelig å gi unntak for innreisekarantene for journalister i arbeidstiden. En viktig årsak til dette er at kjernen i journalistens yrkesutøvelse er å bevege seg rundt i samfunnet og møte mennesker. Det gjør at smittefaren vil være stor.

Forstår ikke situasjonen

Sylo Taraku er ikke imponert over statssekretærenes svar:

– De forstår ikke situasjonen godt nok, og at pressen har en særskilt oppgave. Det er ikke snakk om en så stor risiko. Når vi snakker om restriksjoner så er alle restriksjoner inngripende, folk rammes, noen mister jobben. Men det skal være forholdsmessighet her. Og nå, i en situasjon der myndighetene har fått mye større fullmakter enn det de vanligvis har, så er det ekstra viktig at pressen får bedre vilkår og mer frihet til å gjøre jobben sin.

Han legger til:

– Nå er det lett å si at vi har en pandemi, og begrunne alt med smittevernhensyn. Men ved å bruke smittevernhensyn så gjør de det litt lett for seg selv. Det må jo likevel gjøres en forholdsmessighetsvurdering i alle saker.

Ragnar Skre bidro med journalistikk fra Brussel.

LES OGSÅ:

NRK brukte flere uker på å komme inn i Spania: – Presset på i alle kanaler