Fremtiden? Dronebasestasjonen som utvikles av startup-en Sevendof er opprinnelig planlagt for oppdrag som å inspisere kraftlinjer etter uvær. Men kanskje kan også medier gjøre nytte av fjernstyring av droner når 5G-nettet kommer opp og går? Foto: Sevendof

Dette kan neste generasjons mobilnett bety for journalistikken

Økt båndbredde, sensorer som løpende sender data og fjernstyring av droner kan bli mulig når 5G rulles ut de kommende årene.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i november lanserte Telenor landets første 5G-nett som prøveprosjekt i Kongsberg kommune. Der testes mobilnettet ut blant annet på selvkjørende busser.

Neste år åpner det prøvenett også i Oslo, og da kommer også de første 5G-mobiltelefonene på markedet. Telenor forventer at 5G-nettet vil bygges ut fra 2020. Men først i 2025 er det ventet å være dominerende, slik 4G er i dag.

Det er fortsatt noen år til. Men hva kan det nye mobilnettet få å si for journalistikken?

Selv fremhever Telenor mer kapasitet, høyere hastigheter og raskere responstid.

– Vi har ikke begynt ennå. Det er bare fantasien som begrenser. Det blir mye fantasi de neste årene.

Alt blir bedre

Det sier Teknisk Ukeblads journalist og teknologiekspert Odd Richard Valmot om mulighetene. Han mener økt båndbredde er det viktigste og første journalister vil nyttiggjøre.

– Men økt båndbredde er heller ingen sikker ting. Teoretisk kapasitet avhenger av hvor mange frekvenser de dedikerer til 5G-nettet, sier Valmot.

Han skisserer at det i årene frem mot 2025 vil tildeles flere og flere frekvenser til nettet. Det betyr at båndbredden vil øke, men at det kan ta noen år.

Teknologirådgiver Eirik Solheim i NRK mener 5G vil kunne gjøre alt det som 4G gjør, bare enda bedre. Både dekning og båndbredde vil forbedres.

Eirik Solheim. Foto: Freddy Foss/Nordiske Mediedager
Eirik Solheim. Foto: Freddy Foss/Nordiske Mediedager

– Det åpner for muligheter for mer direkte videostrømming fra flere steder. Men alt dette er i teorien. Så får vi se hvordan det blir i praksis, sier Solheim.

Økt båndbredde betyr at strømming av video i fremtiden kan gjøres uten - eller med mindre - LiveU-sekker, som i dag bruker flere 4G-simkort for å sende store mengder video. Det kan for eksempel gjøre det enklere å strømme lokale fotballkamper landet rundt.

I teorien skal også batterikapasiteten på mobiler kunne bedres fordi prosessorene blir mer strømsparende. Det åpner for at man kan plassere dingser rundt omkring som kan overvåke ulik informasjon og sende jevnlige oppdateringer til redaksjonen.

Også disse blir strømeffektive ved at de våkner fra dvale, sender informasjonen og «sovner» igjen. Det gjør at batteriet kanskje bare trengs å skiftes en gang i halvåret.

– En ting er at Oslo kommune sender informasjon om luftforurensing i Oslo. Men vår oppgave som medier er å ikke alltid stole på offentlige data, så vi kan samle inn data selv. Det åpner for muligheter.

Andre ting man kan se for seg, er måling av radon eller telling av dyr.

– Jeg har ikke klart å tenke ut alle mulighetene. Vi har noen dingser her i kroken til NRKbeta som vi har planer om å teste ut.

Telenor har nemlig allerede lansert det de omtaler som smalbånd Tingenes Internett (TI), som kan kjøre slike oppgaver på det eksisterende 4G-nettet.

Men det er tidlig nå, og Solheim sier at NRKbeta-miljøet tester ulike ideer.

– Noen ganger finner vi opp noe, andre ganger ikke.

Droner

Også TUs Odd Richard Valmot trekker fram Tingenes Internett (TI) som viktig ved 5G.

– Det blir en ekstremt stor kapasitet for dingser som snakker i munnen på hverandre samtidig. Å muliggjøre mer TI er en av begrunnelsene for å gå over til 5G. I fremtiden vil enhver greie ha en sensor som skriker informasjon om tilstanden fra tid til annen. Det vil bli langt fler sensorer enn mennesker. Det er mye som kakler i vei på nettet i dag også, men her øker det dramatisk, sier Valmot.

Ettersom 5G-nettet blir i stand til å kommunisere uten tidsforsinkelse, såkalt latens, kan man også se for seg at droner kan fly over større avstander og styres fra en redaksjon langt unna der dronen befinner seg.

– Jeg besøkte Sevendof i Trondheim i forrige uke, som utvikler autonome droner som bare står i en container og som kan aktiveres når du trenger det. De brukes til å inspisere kraftlinjer og ulike søk, sier Solheim i NRKbeta.

Men en terskel på veien er at det krever endringer i lovverket. I dag er det knyttet mange restriksjoner til det å fly drone.

– Det er ofte sånn med ny teknologi at det tar tid å få regelverket på plass.

En annen utfordring Solheim ser for seg er hva slags abonnement teleselskapene som Telenor vil tilby. Abonnement som kun gir en bestemt mengde data, og ikke fri bruk, vil være begrensende.

– For profesjonell bruk vil det trolig gå greit. Men det er et tema. Om vi skal dundre på med HD-video slurper du fort unna 10 gigabite før du har snudd deg.

På sikt sier han at ubegrenset databruk på abonnement også kan gjøre at privatpersoner kan bytte ut bredbåndet gjennom kabel med 5G.

Skivedeling

En annen viktig egenskap Valmot trekker frem ved 5G-nettet er såkalt skiveedeling, som betyr at nettet kan deles opp i nettopp skiver som er dedikert til bestemte sektorer, som nødetatene eller samferdsel.

I praksis vil det bety at når et overfylt Holmenkollen sprenger kapasiteten til dagens mobilnett og alt går tregt, så vil det i fremtiden være en andel som er reservert for, og derfor fortsatt tilgjengelig for nødetatene.

På samme måte kan man tenke seg at mediene kan ha behov for, og kan få reservert en skive ved bestemte hendelser eller på bestemte steder. Slik kan mediene for eksempel fortsette å bruke 5G-nettet uten fare for at det skal ramle ned eller gå tregt i Holmenkollen.

– Du kan også tenke deg at det ved en alvorlig hendelse kan opprettes en skive på nettverket som er tilgjengelig for media, sier Valmot.