Aftenposten og A-magasinet fredag 7. februar i år.
Aftenposten og A-magasinet fredag 7. februar i år.

Aftenpostens utskjelte sak om kravstore pasienter fikk ros av PFU

Klaget inn for en rekke brudd, men gikk fri.

Publisert Sist oppdatert

Aftenpostens A-magasinfeature om utslitte fastleger som møter stadig mer kravstore pasienter, møtte skarp kritikk umiddelbart etter publisering i februar.

Ansvarlig redaktør Trine Eilertsen beklaget misbruk av statistikk like etter publisering, men artikkelens øvrige innhold, som består av anekdoter fra en rekke anonyme fastleger, skapte også reaksjoner.

Interesseorganisasjonen AAP-aksjonen, ved leder Elisabeth Thoresen, var blant de som reagerte sterkest. Thoresen ga også samtykke til at journalistene Tine Cecilia Holm og Caroline Svendsen klaget artikkelen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Onsdag 23. september behandlet utvalget saken, og konkluderte med at Aftenposten ikke hadde brutt god presseskikk.

Fikk ros

Aftenposten-artikkelen fikk regelrett skryt fra flere av PFU-medlemmene:

– Jeg ser absolutt ikke noen brudd på presseetikken her. Dette er en viktig problemstilling å få fram. Legene står i et maktforhold overfor pasientene, men må også ha lov til komme med sine historier, sa varamedlem for journalistene, Sykepleien-journalist Nina Hernæs.

Hun la til:

– Jeg vet at det finnes mange vonde historier om uførhet, pasienter som ikke blir trodd og leger som ikke alltid gjør den beste jobben, men jeg kan ikke se at legenes historier her er angrep på denne gruppen. Og hvis det er sånn at noen prøver å få uføretrygd urettmessig, er det også kjempeviktig å få fram.

PFU-nestleder Ellen Ophaug sa:

– Saken er skrevet med et skråblikk, med et perspektiv som relativt sjelden kommer fram. At legene kan fortelle om sine opplevelser, ikke bare når det gjelder uførhet, og at dette er et innlegg i en løpende debatt, er jeg helt og holdent enig i. Jeg kan heller ikke se at klager er utsatt for angrep som utløser noen tilsvarsrett.

Erik Schjenken, varamedlem for allmennheten, mente at både artikkelen og klagen var godt skrevet.

– Det er en interessant artikkel. Jeg vil også gi en honnør til klagen, for den var ganske godt skrevet, og jeg skjønner at noen føler seg tråkket på her, sa Schjenken.

Mente avisa ikke tok hensyn

Klagen gjaldt brudd på en rekke punkter i Vær varsom-plakaten (VVP): 3.2 om kildebruk og kontroll av opplysninger, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.3 om stigmatiserende ordbruk, 4.4 om tittelbruk, 4.13 om feilaktige opplysninger, 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.15 om tilsvarsretten.

Ifølge sekretariatets sammendrag mener klagerne at saken er for ensidig, unyansert og ubalansert, idet Aftenposten ikke har tatt hensyn til pasientene.

De reagerer på at ingen av de anonymiserte pasientene som omtales har fått komme til orde, samt at Aftenposten ikke publiserte et tilsvar AAP-aksjonens leder sendte kort tid etter publisering.

– Må leses som del av større debatt

I sitt tilsvar har Aftenposten svart klagerne med at ikke alle synspunkt og meninger har krav på å komme til uttrykk i én og samme artikkel.

«I denne artikkelen var hensikten å vise frem fastlegenes opplevelser av pasientene. Dette fremkommer tydelig i innledningen av artikkelen. En slik avgrensning og avgjørelse om hvilke kilder som skal brukes for å belyse saken fra denne siden, er opp til redaksjonen. Artikkelen må leses som del av en større debatt, ikke som et konsentrat av hele sakskomplekset», står det i tilsvaret.

Avisa avviste samtidig at AAP-aksjonen hadde noen tilsvarsrett, siden de ikke er nevnt i artikkelen.

Om bruken av ti fastleger som anonyme kilder, skriver avisa at å identifisere fastlegene ville bidratt til å identifisere pasientene. «I tillegg er det selvstendig grunnlag for å beskytte legenes identitet. De deler blant annet opplysninger om at de skriver ut sykmeldinger uten faglig belegg og gir etter for pasientenes krav. Dette er opplysninger det åpenbart er stor offentlig interesse for, men som det er vanskelig for leger å dele under fullt navn», står det i tilsvaret.

Avisa viste også til at de ikke hadde blitt kontaktet av noen av pasientene som omtales i artikkelen, i ettertid.

– Ikke presseetisk brudd å velge vinkling

Et samlet utvalg vedtok uttalelsen som foreslått fra sekretariatet. Der lyder det blant annet:

«Det er ikke brudd på god presseskikk å velge en vinkling. Det er tydelig at det er legenes historier som fortelles. Det gjøres også klart for leseren at dette er et utvalg av historier. Med utgangpunkt i tittelen og henvisningen til Nina Lykkes bok, mener utvalget at publikum forstår hvilket ståsted Aftenposten har valgt å se saken ut fra.»

«Når det gjelder bruken av anonyme kilder, mener utvalget at det var forsvarlig. En slik total anonymisering skaper imidlertid en usikkerhet knyttet til historienes ekthet, noe som påfører publiseringen en svakhet. Leseren har kun Aftenposten å stole på, og må ha tillit til at redaksjonen har gjort den jobben journalistikken og presseetikken krever [...]»

«Utvalget har ingen grunn til å betvile at Aftenposten kjenner legenes identitet, og at avisen gjorde de nødvendige kildeundersøkelser på bakgrunn av det. Aftenposten fikk av naturlige årsaker ikke kontrollert opplysningene med de aktuelle pasienter, men utvalget mener at i dette tilfellet var ikke det presseetisk påkrevd. Det er ingen tvil om at dette er legenes versjon, og at publikum kun får én side av saken. Utvalget merker seg for øvrig at pasientombudet fikk komme til orde i artikkelen.»

«Utvalget kan ikke se at klager er direkte angrepet i artikkelen, og klager har følgelig ikke tilsvarsrett.

Utvalget noterte seg at den feilaktige statistikken ble raskt rettet opp og beklaget, og la også vekt på at Aftenposten åpnet for og deltok i debatt om artikkelen etter publisering.

Konklusjonen ble: «Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.»

Powered by Labrador CMS