DN, Aftenposten og VG knust av Trønder-Avisa, Agderposten og Avisa Oslo

«Hvem betaler hva?»

Dette spørsmålet ble stilt i en lukket Facebook-gruppe for frilansfotografer før jul. Tanken var å få oversikt over hva de forskjellige mediehusene faktisk betaler frilansfotografene sine. Overraskelsen var stor da det kom fram at det var de største aktørene i bransjen - VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv (DN) og NTB - som betaler dårligst.

I 2018 aksjonerte et 30-talls frilansfotografer. I flere uker den våren nektet de å ta på seg oppdrag om de ikke fikk betalt Norsk Journalistlags (NJ) veiledende frilanssatser, og selv om det var noen av mediehus som gikk med på å øke honorarene da, var det langt fra alle.

Flere av fotografene har i ettertid fortalt at prisen for å aksjonere var stor. De opplevde at de etter konflikten fikk færre oppdrag.

Mange frilansfotografer Journalisten har snakket med, ønsker derfor ikke å stille med navn og bilde i denne saken i frykt for å miste flere fotojobber.

Overraskende

Hanna Kristin Hjardar er frilans fotojournalist, vara i NJ Frilans, og jobber for VG, E24, DN, Klassekampen og Aftenposten. Av de er det kun E24 som betaler frilanssatsene. Hun synes det er synd at det er de største aktørene som ikke evner å betale.

– Det er rart at medier som er i samme konsern som E24, som Aftenposten og VG, ikke klarer å betale satsene, sier hun.

Hun mener også at det rart at Klassekampen - som betaler de faste journalistene sine mindre - klarer å betale frilanserne sine bedre enn VG, DN og Aftenposten. Det er overraskende og ubegrunnet, legger hun til.

I 2018 skrev NJ og Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) under på en rammeavtale for frilanserne. I denne står det blant annet at: «Formålet med Rammeavtalen er å sikre forutsigbare rammer og ordnede forhold for frilansoppdrag». Videre slår avtalen fast at honorar skal forhandles med utgangspunkt i lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet.

– Det er jo en avtale mellom NJ og MBL, og at den ikke når frem til de som bestemmer er jo overraskende, mener Hjardar.

Hun var med på deler av aksjonen for to år siden, og tror den var en øyeåpner for mange redaktører.

– Det var det som førte til endring da, men for å heve satsene nå krever det at frilansere står sammen på nytt og tar den prosessen igjen. Det skal ikke lønne seg for sjefene å bruke frilansere, det er det det handler om.

Hun legger til:

– Det skal lønne seg å ha et vikariat eller en god lønn. Å bruke et antall hundre tusen på frilansere, samtidig som de sier at de ikke har råd til å hyre inn en fast fotograf, gir ikke mening.

Mye har skjedd

Nestleder i NJ Frilans, Adrian Nielsen, er glad for den uformelle Facebook- undersøkelsen. Han mener det har vært fint å få en oversikt over ståa i bransjen.

– Først og fremst er jeg veldig glad når jeg ser resultatet, for det viser seg at det er ganske mange som får frilanssatsene, og det viser hvor langt vi har kommet. Fra dette ble fremmet på landsmøtet til NJ - at satsene ble satt og rammeavtalen kom på plass - er det mye som har skjedd. For syv år siden var det en helt annen verden, sier han.

– Det viser også at frilansere har blitt mer profesjonelle og at ledelsen i redaksjonene har fått en større forståelse for hva det vil si å være frilanser i mediebransjen. Vi driver næring, vi driver ikke dank. Samtidig fikk vi nå se at det åpenbart er noen som virkelig ikke følger satsene.

Svakt av VG

Fotograf og leder for redaksjonsklubben i VG, Jørgen Braastad, er glad for at stadig flere mediehus og arbeidsgivere betaler satsene NJ har utarbeidet, men mener samtidig det er svakt at et så stort mediehus som VG ikke klarer å tilby samme vilkår som mindre redaksjoner med lavere lønnsnivå.

Han er ikke i tvil om at en profesjonalisering av frilanserne er veien å gå, og han oppfordrer frilanserne til å selv ta eierskap til betingelsene for arbeidet de gjør.

– Klubben i VG har jobbet for å bedre lønnsvilkårene for frilanserne i flere år, men jeg forhandler ikke lønnsoppgjøret for dem, det må de selv gjøre. Når vårt lønnsoppgjøret er klart, må de gå til fotosjefen og kreve å få hevet satsen, sier han.

For det er egentlig ikke er så mye han som klubbleder kan gjøre for frilansere som ønsker å forhandle fram høyere satser.

– Jeg som klubbleder kan klage til ledelsen hos oss og si at dette er pinlig, mer enn det kan jeg ikke gjøre. Det som er avgjørende er at de sterkeste og mest erfarne frilansere tar en for laget, står fram og viser hvordan de forhandler fram satsene sine, det har hjulpet mye, sier han og refererer til streikeaksjonen i 2018.

Braastad er bekymret for at fotofrilanserne ikke kommer til å henge med i svingene i fremtidens mediemarked. Å forhandle fram lønn er en ting, men å få tilgang til den kompetansehevingen et marked i utvikling krever, er ikke like lett om du ikke er tilknyttet en redaksjon.

– Du kan fint levere på topp i Norge når det gjelder analog historiefortelling, men er du frilanser er ikke tilgangen til mediehusenes publiseringsplattformer like selvsagt, og vi har en digital utvikling som går i rasende fart også visuelt. Foto og video, animasjon, droner og 3D blir stadig viktigere for mediehusene, og samspillet teknologien i mellom, sier han.

– Jeg som fast ansatte kan henge rundt med ressursene her på huset, det lærer jeg masse av. Den kompetansen får ikke frilanserne tilgang til.

Ingen planlagt økning

Fotosjef i VG, Annemor Larsen, er overrasket da hun får høre resultatet av den uformelle undersøkelsen.

– Jeg trodde vi lå ganske høyt. Alle frilanserne vi bruker nå er selvstendig næringsdrivende og ønsker å være det. Vi opererer med en fastsatt pris som i dag ligger på 4407, inkludert et næringstillegg på 30 prosent, sier hun.

– Det er ikke et diktat fra oss, men det er de satsene vi tilbyr, legger hun til.

Larsen mener det blir feil å kun se på selve dagsatsen. Hun mener det er viktig å se på verdiene som ikke teller med, som hva de forskjellige oppdragsgiverne fasiliterer for.

– Vi tilbyr mye mer enn selve dagsatsen. En ting er summen, en annen ting er hvilken arbeidsgiver du har. Det er viktig å få formidlet. Det våre frilansere får i tillegg, kommer jo ikke inn i det regnestykket. De jobber i våre lokaler, på vårt nett, på våre skjermer, har tilgang til garasje, kontorrekvisita, kantine - og vi er romslige når ting skjer i felt med tanke på reparasjon av utstyr.

VG satt opp satsene etter streiken for to år siden, men har ingen planer om å sette de opp igjen med det første.

Larsen mener det er tilbud og etterspørsel i bransjen som styrer prisene, og mener det er lite hun alene som fotosjef kan gjøre for å heve honoraret ytterligere.

– Når du hyrer inn en tjeneste, så sier ikke den som skal kjøpe den tjenesten at du burde få fem prosent til, det må være opp til den som leverer tjenesten.

– Så det er frilanseren selv som må ta den kampen?

– Ja, i den grad de mener de skal få mer for et oppdrag, må de melde det inn til oss før de takker ja til oppdraget. Vi legger til grunn at de opererer med de satsene vi tilbyr. Om de ikke ønsker å jobbe for det, må de melde det til oss, tenker jeg.

– Er dere åpne for diskusjon? Hva gjør du om en av frilanserne dine spør om å få NJs satser?

– Ja, det er mulig å snakke med meg om verdien av det oppdraget de skal gjennomføre, men jeg har ikke fått signaler fra frilanserne vi bruker nå om at de ønsker å heve dagsatsen ytterligere. Jeg tror de synes det er ganske greit å vite hvilken pris de har å forholde seg til, så takker de ja eller nei om de ønsker å jobbe for oss.

Mener NJ regner feil

Aftenposten betalte i 2020 frilansfotografene sine 4050 kroner for en syvtimersvakt. De prioriterer en liten gruppe fotofrilansere som blir tilbudt en eksklusiv kontrakt.

De som skriver under blir, ifølge avdelingsleder i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan, tilbudt kontinuitet og volum.

Han forteller at Aftenposten tilbyr fotofrilanserne de samme ulempetilleggene som de fast ansatte har. De har også forpliktet seg til å vurdere satsene hvert år. En økning i satsen er planlagt i 2021.

Selv om Aftenposten har hevet satsene de siste årene, vil de ikke være i stand til å betale NJs veiledende satser nå, ifølge Fossan. Han mener også utregningen NJ bruker til å kalkulerer de veiledende satsene på er feil.

– Du må regne andre veien. Du må ta utgangspunkt i hva en årslønn er. Si den er på 600.000 kroner. Om du deler den på hele året, og legger på feriepenger, pensjon. forsikringer og driftsutgifter, så kom vi til 4050 kroner for en dags arbeid.

Han legger til:

— En frilanser kan ikke belage seg på å få dekket en årslønn fra Aftenposten. Det går ikke. Vi har ikke mulighet til å gi frilanserne 100 prosent faktureringsgrad.

– Hva tenker du om at andre regionsaviser betaler NJs veiledende satser?

– Det er supert, men vi har ikke mulighet til det. Vi forsøker å gi volum. Om vi satt opp satsen, ville vi ikke kunne bruke frilansere like mye, vi har jo budsjetter å forholde oss til, sier Fossan.

– Men det er jo det som er poenget med de veiledende frilanssatsene, at det arbeidet som gjøres faktisk skal måles likt. Lik lønn for likt arbeid?

– I utgangspunktet er kostnadene ved frilansoppdrag et anliggende mellom frilanserne og oppdragsgiverne. Med vår utregning, så gir vi lik lønn for likt arbeid. Som frilanser må man også ha andre inntektskilder.

Behandler alle like

– Om en frilanser hadde spurt om å få betalt NJs veiledende satser, hadde han eller hun hatt en reell mulighet til å diskutere det?

– Vi ønsker å behandle alle likt. Det er ikke praktisk gjennomførbart om alle skulle forhandle frem egne satser. Vi må ha noen rammer. Vi kan ikke forhandle hver gang.

– Hva med stoffutvekslingsavtaler og deling av bilder? Får frilanserne kompensasjon for dette?

– Nei. I de avtalene vi har med frilanserne våre, står det at vi kan dele bildene med de andre regionavisene uten at de får betalt for det. Vi er veldig nøye på at de skal få betalt for de timene de jobber, sier Aftenposten-lederen.

– Det er kjempevanskelig å være frilanser. Det er beinhardt og utfordrende, og det er jeg den første til å anerkjenne. Vi er en av få aviser som satser hardt på selvstendig visuell journalistikk. Det vil det bli enda mer rom for i Aftenposten fremover. Døren står åpen, og det er bare å pitche, da skal de få betalt for jobben de gjør.

Til opplysning:

Formelt sett er fotofrilanserne vi snakker om i denne saken næringsdrivende fotografer og ikke frilansere.

Marte Vike Arnesen er per dags dato selv frilansfotograf, men begynner i fast stilling i Journalisten i midten av februar.