Journalisten har snakket med flere av Aftenpostens frilansfotografer om kontrakten de har hatt med avisa i rundt ett år. Enkelte sier de følte seg presset til å skrive under. Illustrasjonsfoto: Kristine Lindebø
Journalisten har snakket med flere av Aftenpostens frilansfotografer om kontrakten de har hatt med avisa i rundt ett år. Enkelte sier de følte seg presset til å skrive under. Illustrasjonsfoto: Kristine Lindebø

Føler seg presset til å signere frilanskontrakt

Mener Aftenposten sitter med kontrollen.

Publisert Sist oppdatert

Ett år etter at Norsk Journalistlag (NJ) lanserte sine veiledende frilanssatser, opplever enkelte frilansere å blir «skviset ut» om de står på kravene for høyere honorarer, som Journalisten skrev om tidligere i dag.

I Aftenposten må frilansfotografene skrive under på en kontrakt, som blant annet fastsetter honorarer, arbeidstid og andre forhold.

– Sitter med kontrollen

Journalisten har snakket med flere av Aftenpostens frilansfotografer om kontrakten, og enkelte har sagt at de har følt seg presset til å skrive under.

De velger å ikke stå fram med navn i frykt for å miste avisa som oppdragsgiver.

– Jeg fikk kontrakten presentert uten at det var mulig å gå inn i en forhandling. De sitter med kontrollen, forteller en kilde til Journalisten.

FOKUS FRILANS

  • Journalisten ser på frilansernes vilkår ett år etter at NJ kom med sine veiledende frilanssatser.
  • I fjor inngikk også NJ og MBL for første gang en rammeavtale for frilansere.
  • Avtalen sa blant annet at «honorar skal forhandles og avtales før stoffet benyttes, med utgangspunkt i blant annet lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet og frilanserens driftskostnader».
  • Flere artikler om dette temaet vil bli publisert de neste dagene.

Journalisten har fått gjenfortalt innholdet i Aftenposten-kontrakten fra flere kilder som har signert. Dette er noen av punktene:

  • Kontrakten er gyldig i ett år av gangen.
  • Fotografene skriver under på at de skal fakturere med en pris Aftenposten har satt.
  • De fakturerer for syvtimersvakter – dette sier noen er justerbart.
  • Stoffutveksling med Aftenpostens samarbeidsaviser er innbakt i honoraret.
  • Ved jobber som tar mer enn fire arbeidsdager må dagsprisen reforhandles.

Også andre mediehus, som Aller Media og Egmont, har kontrakter for frilansere som vil jobbe for dem.

  • Har du informasjon eller tips du ønsker å dele med oss? Kontakt redaksjonen på [email protected] eller Kristine Lindebø på mobil/Signal: 900 49 634

«Eksklusiv gjeng»

Kort tid etter at NJs frilanssatser ble lansert i fjor, laget Aftenposten en «frilanspool» med frilansfotografene de bruker og roterer på. Kontrakten de skriver under på kan fornyes eller avbrytes etter ett år.

– Vil du jobbe redaksjonelt må du takke ja til det som kommer på bordet, uansett hvor mye du forsøker å forhandle. Om du ikke blir enig om pris mister du kunden, sier kilden, som selv skrev under på kontrakten.

– Ved å skrive under blir du en del av en «ekslusiv gjeng».

Også flere forteller at de følte de ikke hadde noe valg da kontrakten ble lagt på bordet. Andre sier kontrakten ikke virker som en ulempe, men gir tryggere rammer.

Gunnar Kagge. Arkivfoto
Gunnar Kagge. Arkivfoto

Klubbleder Gunnar Kagge i Aftenposten opplevde å ikke være velkommen da ledelsen skulle forhandle med frilanserne under aksjonen i fjor, fordi det handler om innkjøp av tjenester og ikke ansettelsesforhold.

– Men jeg er veldig opptatt av at frilanserne skal behandles ordentlig og lønnes ordentlig. Det er to grunner til det, som henger veldig sammen, sier han.

– Det ene er å unngå den typen sosial dumping det vil være å gi frilanserne dårlige vilkår. Det andre er at det samtidig vil undergrave de fast ansatte på sikt.

Ifølge leder for visuell avdeling i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan, laget de kontrakten for å få mer ryddige forhold rundt frilanserne.

– Før vi inngår kontrakten, har vi en reell prat om kontrakten og satsene våre. Vi ønsker en lik behandling av våre frilansere, sier han.

– Det er ingen som blir tvunget til å skrive under, alle har et helt reelt valg om å jobbe med Aftenposten eller ei.

Aftenposten laget frilanskontrakt fordi de ønsket ryddigere forhold rundt frilanserne. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
Aftenposten laget frilanskontrakt fordi de ønsket ryddigere forhold rundt frilanserne. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Klarer ikke møte satsene

Aftenposten er uenige med hvordan NJ regner seg fram til satsene, og har laget sitt eget regnestykke for frilanserne i «poolen».

Honorarene Aftenposten betalte i forrige kontraktperiode var 3.890 kroner pluss MVA for en dagvakt på syv timer. Satsene justeres nå for neste periode. Frilanserne får også de samme ulempetilleggene som fast ansatte.

Til sammenlikning er NJs veiledende satser på 6.530 kroner for 7,5 timer. Gjennom kontrakten ønsker Aftenposten å imøtekomme noen av kravene NJ Frilans kom med, ifølge Fossan.

– Vi er åpne på at vi ikke klarer å møte de satsene som NJ Frilans anbefaler. Da prøver vi å kompensere for det, ved å heller tilby mengde og ryddigere former. Vi forplikter oss til å vurdere satsene for hvert år, sier Fossan.

Kontrakten gir ingen garanti for oppdrag, men intensjonen er å prioritere disse frilanserne, ved å kunne tilby flere oppdrag, forteller han. Ryddige forhold er også viktig for framtidig rekruttering, mener han.

Likhet for alle

Ifølge rammeavtalen mellom NJ og Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som partene signerte for litt over ett år siden, skal honorarene for frilansere gjenspeile lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte. Aftenposten er en del av avtalen gjennom sitt medlemskap i MBL.

Vi ønsker tydelige rammer og likhet for alle. En stjernefotograf, eller en med større forhandlingskompetanse, får tilbud om samme grunnsats som en som er nyutdannet.

Eirik Wallem Fossland, visuell leder, Aftenposten

NJ-rådgiver Ketil Heyerdal har gjort en utregning for Journalisten, ved hjelp av prisverktøyet NJ Timepris. Ifølge denne utgjør Aftenpostens fotohonorarer en årslønn på 456.000 kroner – som er 20 prosent lavere enn gjennomsnittlig årsinntekt for NJ-organiserte journalister med ti års ansiennitet.

Honoraret er for øvrig 29 prosent lavere enn snittlønna i Aftenposten.

Leder i visuell avdeling i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan. Foto: Kristine Lindebø
Leder i visuell avdeling i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan. Foto: Kristine Lindebø

MBL-avtalen spesifiserer også at «dersom stoffet inngår i stoffutvekslingsavtaler skal det avtales et høyere honorar», noe Fossan mener er tatt hensyn til i honoraret de har satt.

Honorarene i Aftenposten er like for alle avisas frilansfotografer, uavhengig av ansiennitet og dyktighet. Slik mener Fossan det må være.

– Vi ønsker tydelige rammer og likhet for alle. En stjernefotograf, eller en med større forhandlingskompetanse, får tilbud om samme grunnsats som en som er nyutdannet, sier han.

– Det er heller ikke praktisk gjennomførbart for oss å forhandle ut ifra ansiennitet. Vi er nødt til å ha forutsigbarhet.

Klubbleder Kagge har lagt vekt på at MBL-avtalen følges opp, når han har hatt kontakt med ledelsen om frilanserne.

– Jeg har som sagt ikke vært inne i forhandlingene, men som klubbleder er jeg opptatt av at vi følger opp avtalen, og at frilansere lønnes så likt som mulig med de fast ansatte.

For ordens skyld: Journalisten kjenner identiteten til de anonyme kildene, og har fått opplysninger bekreftet fra flere enn fem personer.