– Det er vanskelig når alt man uttaler seg om negativt slår tilbake på en selv, fordi man står alene som frilanser uten sikkerhetsnett, sier en kilde til Journalisten. Illustrasjonsbilde: Marte Vike Arnesen.
– Det er vanskelig når alt man uttaler seg om negativt slår tilbake på en selv, fordi man står alene som frilanser uten sikkerhetsnett, sier en kilde til Journalisten. Illustrasjonsbilde: Marte Vike Arnesen.

– De som ikke stiller krav får fortsette å jobbe, de som gjør det blir skviset ut

Frilansere mener de ikke har reell forhandlingsrett i møte med redaksjonene.

Publisert   Sist oppdatert

Mange frilansere har opplevd å miste oppdragsgivere, etter at Norsk Journalistlags (NJ) veiledende frilanssatser ble lansert for ett år siden.

Det forteller flere anonyme kilder Journalisten har snakket med. De har forsøkt å forhandle fram høyere honorar, men blitt møtt med å ikke lenger få oppdrag.

Ingen reel forhandlingsrett

Mange ønsker ikke å stå fram med navn eller bilde, i frykt for å miste jobber.

– Det er vanskelig når alt man uttaler seg om negativt slår tilbake på en selv, fordi man står alene som frilanser uten sikkerhetsnett, sier en av kildene til Journalisten.

FOKUS FRILANS

  • Journalisten ser på frilansernes vilkår ett år etter at NJ kom med sine veiledende frilanssatser.
  • I fjor inngikk også NJ og MBL for første gang en rammeavtale for frilansere.
  • Avtalen sa blant annet at «honorar skal forhandles og avtales før stoffet benyttes, med utgangspunkt i blant annet lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet og frilanserens driftskostnader».
  • Flere artikler vil bli publisert de neste dagene.

– Jeg har mistet faste oppdragsgivere som følge av at jeg tok opp behov for høyere honorar. Jeg krevde ikke frilanssatsene, kun at satsene ble hevet.

I rammeavtalen om kjøp og salg av frilansstoff mellom NJ og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) slås det fast at frilansere bør få likt betalt som sine fast ansatte kolleger. I ettertid har også LO Media sluttet seg til avtalen.

De veiledende satsene ble oppdatert i april i år, i henhold til ny lønnsstatistikk. De er basert på den gjennomsnittlige årsinntekten til NJ-organiserte journalister med 10 års ansiennitet. I 2018 var den på 571.524 kr.

  • Har du informasjon eller tips du ønsker å dele med oss? Kontakt redaksjonen på [email protected] eller Kristine Lindebø på mobil/Signal: 900 49 634

Ubalansert maktforhold

Maktforholdet mellom en redaksjonell leder og en frilanser oppleves av mange som ubalansert. Redaksjonene har ikke et arbeidsgiveransvar ovenfor frilanserne, noe flere mener gjenspeiles i måten de blir behandlet på.

– Det at du står i et så asymmetrisk maktforhold gjør at redaksjonene ikke føler ansvar for at det faktisk er folk og ikke roboter som jobber for dem. De kan behandle frilanserne som de vil, de skviser ut folk og henter inn nye uten grunn. Det er selvsagt ikke noe juridisk galt i det, men det er ganske hensynsløst, sier en annen kilde.

– De som ikke stiller krav får fortsette å jobbe, de som gjør det blir skviset ut.

Det har egentlig ikke vært en reell forhandling mellom frilansere og fotosjefene i de største avisene i Norge, det har vært et diktat.

Anonym frilanser

Frilansfotograf Andrea Gjestvang har jobbet for mange av de største avisene i en årrekke, og mener det burde være en selvfølge at frilansere kan forhandle honorar individuelt med redaksjonene.

Andrea Gjestvang, fotojournalist
Andrea Gjestvang, fotojournalist

– Ansiennitet og kompetanse bør spille inn – på samme måte som det gjør for faste ansatte, sier hun til Journalisten.

En anonym kilde legger til:

– Det har egentlig ikke vært en reell forhandling mellom frilansere og fotosjefene i de største avisene i Norge, det har vært et diktat.

– Som frilanser er du helt avhengig av hva de setter som honorar. I teorien er det mulig å si nei, men i praksis er det veldig vanskelig. Det er ikke ubegrenset med jobber innen fotojournalistikk i Norge, legger vedkommende til.

Undergraver bransjen

For fotojournalist Adrian Nielsen har innføringen av frilanssatsene vært en øyeåpner. Han har også mistet oppdragsgivere etter å ha forsøkt å forhandle fram høyere satser.

Etter aksjonen i fjor var det noen oppdragsgivere som initierte til forhandlinger, andre sendte oss bare et diktat på pris, forteller Nielsen.

Han er også er vara i NJ Frilans-styret, men uttaler seg på vegne av seg selv.

Sommeren 2018 gikk flere fotojournalister sammen om å takke nei til jobber fra aviser som VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv, om disse ikke betalte etter frilanssatsene.

Fotojournalist Adrian Nielsen, jobber for dagspressen, fagblader og organisasjoner. Foto: Erlend Dalhaug Daae (Innsendt)
Fotojournalist Adrian Nielsen, jobber for dagspressen, fagblader og organisasjoner. Foto: Erlend Dalhaug Daae (Innsendt)

– Jeg har mistet kunder, men også fått kunder som respekterer meg. Jeg har ikke samvittighet til å si ja til de store mediehusene om de ikke betaler satsene, det undergraver både meg, de som kommer etter meg og de fast ansatte, sier han til Journalisten.

Frilanssatsene har gitt Nielsen et savnet referanseverk. Han forteller at han har lært å være ryddig i prissettingen av jobbene, og bruker NJ timepris, en tjeneste utviklet av NJ, aktivt i forhandlinger med oppdragsgivere.

– Før hadde jeg hoppet på hver eneste telefon jeg fikk, men jeg har ti års ansiennitet og det koster å drive næring. Nå er jeg mye tryggere på å kunne si nei og si:

«Dette er det jeg er verdt, og om dere ikke respekterer det får dere ringe videre»

For ordens skyld: Journalisten kjenner identiteten til alle kildene. Andrea Gjestvang jobbet tidligere i Journalisten.