52.000 saker om Ukraina – 300 om Kongo

Hvert år lanserer Flyktninghjelpen en liste over verdens meste neglisjerte fluktkriser, og for første gang foregår alle ti krisene i afrikanske land.

Samtidig har krigen i Ukraina fått enorm oppmerksomhet i mediene, mens mange andre kriser har seilt opp i stillhet, umerket i det norske mediebildet.

Øverst på Flyktninghjelpens liste står Den demokratiske republikken Kongo, etterfulgt av Burkina Faso, Kamerun, Sør-Sudan, Chad, Mali, Sudan, Nigeria, Burundi og Etiopia.

– Når var det sist vi dekket disse krisene, spurte moderator Fredrik Græsvik fra scenen da Pressens hus og Flyktninghjelpen inviterte til debatt for å snakke om mediedekningen av de afrikanske fluktkrisene 1. juni.

– Alle ressursene går for å dekke Ukraina, og politikerne velger å vende blikket mot samme krise som mediene dekker, tilføyde han.

Skjev fordeling

Et sentralt problem, mener Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, er at mediene svikter i fordelingen av dekningen.

– Ukraina-krigen har blitt dekket av norsk presse 52.000 ganger de siste månedene, og mange av disse sakene er substansielle, sa Egeland, som har hentet tallene fra Meltwater.

I forhold har DR Kongo, som ligger øverst på listen og som er utsatt for enorm sult og elendighet, bare blitt nevnt 300 ganger i samme tidsperiode, uttalte Egeland.

– Slik bør det ikke være i medieverdenen. Hvis mange menneskeliv står på spill, da bør det være på dagsorden.

Ifølge listen fra Flykninghjelpen, er 27 millioner mennesker, én tredjedel av DR Kongos befolkning, berørt av sultkrisen i landet.

Ukraina dominerer

Nilas Johnsen, fagleder for utenriks i VG, mener sakene om fluktsituasjonen i Afrika ikke får særlig oppmerksomhet blant leserne og at de ikke alltid henter inn klikk. Men han påpeker at VG likevel har dekket noen av landene på listen.

– Nå er det ikke plass til mye annet enn Ukraina, men ser du på mediebildet før jul, var det noe helt annet. Allerede da skrev vi mye om Ukraina, men hadde også Etiopia høyt på dagsorden og skrev også om flommen og kuppet i Sudan, sa Johnsen i diskusjonen.

Han påpeker at andre kriser, som den i Burkina Faso, er vanskelig å sette av nok ressurser til å dekke, siden sakene ikke blir nok lest.

– Det handler om at kunnskapen om disse krisene er lave, og det er kriser hele tiden, da blir det vanskelig å dra inn leserne.

– Det er sant at vi ikke har dekket sultkrisene de siste årene, men det skyldes også at mediebildet har vært helt ekstraordinært de siste årene, sa Johnsen.

Etterspør bedre samarbeid

Egeland mener de norske humanitære organisasjonene og mediene bør samarbeide mer. Når mediene ikke har ressurser nok til å sende korrespondenter til Afrika, kan de få informasjon og bilder fra organisasjonene som er til stede.

– Vi må få ut sannheten om det som foregår. Hvis mediene hadde samme mengde kontakt med hjelpeorganisasjonene som de har med det norske forsvaret i utlandet, ville det kommet mye større dekning, sa han.

Noe som kan være norske mediehus til hjelp, ifølge Rahwa Tilahun Yohaness, redaktør for Afrika.no, er å samarbeide med lokale mennesker som kjenner til konfliktene og situasjonene godt, og investere i oversettelse av sakene om det er nødvendig.

LES OGSÅ:

«Budbringeren fra Helvete» samler historier fra båtflyktninger: – Helvete er et sted der vi lar barn drukne