Som Afrika-korrespondent er et av Vegard Tjørhoms mål å komme tett inn på den afrikanske befolkningen.
Som Afrika-korrespondent er et av Vegard Tjørhoms mål å komme tett inn på den afrikanske befolkningen.

NRKs Afrika-korrespondent:

– Mitt kall å løfte frem Afrika

I løpet av høsten flytter Vegard Tjørhom til det afrikanske kontinentet. Det har han drømt om lenge.

Publisert Sist oppdatert

I juni ble det kjent at Vegard Tjørhom blir NRKs nye Afrika-korrespondent.

– Det er den mest spennende journalistikken jeg kan tenke meg, og jeg tror jeg kan gjøre en god jobb, sier han til Journalisten.

Tjørhom har vært interessert i «verden der ute» så lenge han kan huske. Som barn var han interessert i flagg og landenes historie og kultur. Som 19-åring var han i Afrika for første gang og ble fenget av kontinentets historie, utfordringer og potensiale.

– Et land som Kongo er et kroneksempel på hvordan en brutal kolonihistorie, men også omfattende korrupsjon, har gjort at så mange lever i fattigdom selv om landet er søkkrikt på ressurser. Det viser motsetninger og kontraster som engasjerer meg og som alltid har gjort meg nysgjerrig, sier han.

– Verden henger sammen

Tjørhom mener det er viktig at det afrikanske perspektivet er med i mediedekningen i Norge, fordi det er flere temaer som Afrika og Europa har til felles. Slik som klima.

– Skal Afrika få lov til å utvikle seg, samtidig som at vi stanser klimaendringene, må vi finne felles løsninger. For vi sitter i samme båt, sier Tjørhom.

Som korrespondent er målet å løfte frem de sakene han syns er viktige for afrikanerne selv.

Han mener at generell mangel på kunnskap blant den norske befolkningen fører til at mange trekker korte slutninger om Afrikas situasjon. Han ønsker derfor å rydde litt i noen av fordommene og forenkle forklaringer på kompliserte saker. Men det er ikke så lett, sier han.

– Det er essensielt å forstå hvordan det som skjer i Afrika påvirker oss her hjemme – både når det gjelder migrasjon, klima, økonomi og politikk, legger han til.

NRK-journalisten tror det kan bli en utfordring å tirre folkets interesse og formidle fascinasjonen han selv har for kontinentet. Han mener mange har fordommer rundt temaer som omhandler Afrika. Den utfordringen ønsker han gjerne å ta.

– Hvis vi klarer å få publikum til å stole på at NRK oppdaterer de på det viktigste som skjer i Afrika til enhver tid, så tenker jeg at jeg har nådd minstekravet for det jeg vil oppnå i denne jobben.

Kan velge bosted

Tjørhom kan selv påvirke hvor i Afrika han skal bo fast, og forbereder seg til å flytte til enten Sør-Afrika eller Kenya, der han håper å være på plass innen desember.

– Det er mange praktiske og byråkratiske ting som må løses først, som for eksempel arbeidstillatelse. Det kan være ganske komplisert, og det tar lang tid.

Listen over aktuelle bosteder avhenger av ulike faktorer, men øverst står Cape Town og Nairobi. Begge byene kommer med utfordringer. Cape Town er en av byene sør for Sahara med størst påvirkning fra vestlig kultur, noe som kan skape avstand fra den type saker Tjørhom ønsker å formidle.

Sånn sett er Nairobi bedre, uttaler han. Her er det mindre avstand til den gjennomsnittlige afrikaneren, og bedre forbindelser mot Vest- og Sentral-Afrika.

Sårbart LGBTQ-miljø

Tjørhom er homofil, og en utfordringen med å bosette seg i Kenya er at homofili straffes med fengsel.

– Jeg er fullt klar over at det kan gjøre sikkerheten dårligere. Men for meg er det et valg å reise til et land der jeg kan leve mindre fritt. Begrensningen jeg møter er en del av pakken og jeg kan finne løsninger på disse utfordringene. Verre er det for afrikanere fra LGBTQ-miljøet.

En større utfordring knyttet til hans legning er den generelle negative oppfatningen av homofili blant lokalbefolkningen. Småprat er en stor del av mange afrikanske kulturer, og det er svært vanlig å snakke om familielivet i møte med andre mennesker.

– Jeg har jo dessverre levd i skapet før, og selv om jeg nok må åpne skapdører igjen av og til, så skal det ikke begrense jobben jeg skal gjøre. Men jeg skulle selvfølgelig ønske at det ikke var slik at jeg må tenke over hva jeg sier og ikke sier om meg selv til folk, sier han.

Problematiske grensepasseringer

Samtidig er Tjørhom klar over at det er begrensninger for hvor mye én korrespondent klarer å dekke.

Som Afrika-korrespondent skal Tjørhom ha ansvaret for å dekke enorme områder i over 40 land. Grensepasseringene kommer til å bli langt vanskeligere enn for noen av hans korrespondentkollegaer.

Vegard Tjørhom startet journalistkarrieren som praktikant ved Nynorsk mediesenter i 2013. Siden har han hatt ulike stillinger i NRK, både i innenriks- og utenriksavdelinger. I tillegg har han vært kommunikasjonsrådgiver i Kirkens Nødhjelp.
Vegard Tjørhom startet journalistkarrieren som praktikant ved Nynorsk mediesenter i 2013. Siden har han hatt ulike stillinger i NRK, både i innenriks- og utenriksavdelinger. I tillegg har han vært kommunikasjonsrådgiver i Kirkens Nødhjelp.

– Mens det er relativt uproblematisk å krysse grenser i Nord-Amerika og Europa, er det ikke like fritt i Afrika, forklarer han. Her er det få land som har visumsamarbeid når det gjelder pressevisum, så spontane turer vil det ikke være mange av, sier han videre.

– Det kan ta lang tid å komme seg på reportasjetur. De finnes særegne regler for journalister som gjør det vanskeligere å få innpass. Det kommer til å kreve møter med ambassader, papirarbeid og det vil være dyrt å fly rundt.

– Mitt kall

Akkurat nå er det kun Afrika-korrespondenten og frilansjournalisten Maren Sæbø som rapportere fast fra kontinentet, har Tjørhom fått inntrykk av.

– Norsk journalistikk bør løfte Afrika mer, og det har vært mitt kall, sier han.

Han mener redaksjonene bør være mindre opptatt av å generere klikk på journalistikk om Afrika.

– Vi, NRK inkludert, må bli flinkere på å gå litt imot den strømmen.

Han mener også at norske mediers dekning av krisene i Afrika er sporadiske og litt tilfeldige ut i fra hvem som er på jobb på den spesifikke dagen.

Tjørhom har lagt merket til at det av og til er noen unge journalister som lager saker om underdekte kriser, og han mener at de som tør å foreslå slike saker må få mange plusspoeng for det.

– Det er veldig fint at de unge tør. Og vi trenger at redaktører gir dem fornyet tillit og selvtillit til å fortsette å foreslå saker om Burkina Faso og Mosambik, selv om lesertallene som oftes er så som så.

– Vi må rekruttere flere slike journalister og sikre journalister med mangfoldig kompetanse og interesser.

Powered by Labrador CMS