Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Det er mest tragedie. Du ler kanskje av dem, men for folket der er det helt forferdelig. Vi har jo sett flere bilder av hvordan de behandler kvinner og minoriteter, de har strammet inn veldig.
Aftenposten-journalist Afshin Ismaeli møter Journalisten mandagen etter at han tok imot prisen for Årets bilde. Dagen før var det utstillingsåpning på Sukkerbiten i Oslo. Nå kommer han direkte fra feiring i de øvre etasjer i Akersgata 55.
Det er mange som ønsker å feire med ham, og selv om han virker glad for alle gode ord, er det nok vanskelig for den erfarne utenriksjournalisten å feire når det er krig i Europa.
– Det betyr veldig mye å vinne denne prisen. Det er jo ikke alle som har sett disse bildene fra ambassaden, nå får de det, sier han.
Afshan Ismaeli tar imot heder og applaus under utdelingen av årets bilde.Foto: Marte Vike Arnesen
«Sykt å se på»
Bildet, som viser flere medlemmer av Taliban idet de tester den norske ambassadørens romaskin, ble tatt på den norske ambassaden i Kabul i september i fjor.
«Et symboltungt bilde i verdensklasse. Bildet summerer opp året som har gått og tiden vi er i. Det er så absurd. Det er så sterkt. Det er så totalt sykt å se på», skrev juryen i sin begrunnelse for hvorfor nettopp dette bildet vant den gjeve prisen.
– Det er jo veldig absurd, men det er mulig å tolke bildet på forskjellige måter, sier Ismael og forklarer:
– Det er menn med våpen som sitter og koser seg, dette er jo folk som aldri har sett en romaskin før, de kommer rett fra fjellene. Det sier mye om fremtiden til landet og folket i Afghanistan.
Annonse
Soyasaus og padlebåter
De hadde ikke store forventningene til saken, Ismaeli og Aftenposten-kollega Tor Arne Andreassen, da de fikk inn et tips om at den ekstreme islamistbevegelsen hadde tatt over, og bodde i den norske ambassaden i Kabul.
– Vi tenkte bildemessig at det ikke var noen sak. Ambassaden har sikkert låst døra og det er sikkert ingen som kommer inn, forteller han.
Det som møtte dem var noe helt annet enn de hadde forventet. Utenfor ambassaden satt det folk fra Taliban, med tekoppen i den ene hånda og maskingevær i den andre.
Et av de første rommene de kom inn i var et galleri med bilder fra Norge. Soldatene sto foran og ville bli tatt bilde av. De syntes det var gøy at det hadde kommet fotograf helt fra Norge.
– Det var masse vinflasker som lå i en haug. De sa det var haram og at de skulle brenne dem. På toppen var det en flaske soyasaus. De visste ikke forskjellen, ler han.
– Ble sliten av dem
Barnefilmer på DVD var også haram. Et av bildene Ismaeli har tatt viser en Taliban-kriger som river i stykker «Kurt blir grusom». Også en CD med norsk julemusikk ble revet i to foran dem.
– De er veldig primitive og barnslige mennesker, og de elsker å bli fotografert. Jeg ble så sliten av dem til slutt. De er som små barn som vil bli fotografert hele tiden.
Han fulgte dem rundt i selve ambassaden før de kom til residensen, boligen til ambassadøren.
– Vi kom inn til soverommet til ambassadøren. Det var folk overalt. De lå i senga hans og brukte tøflene hans. I et litt mindre rom fant han romaskinen.
Ismaeli snek seg i det lille rommet, krøp inn og ned foran maskinen og tok et par bilder. Han visste med en gang at det var noe spesielt med bildet.
– Jeg løp ned til Tor Arne. Han stod med en skibinding i hånda og prøvde å forklare hva ski var til en annen. «Dette er helt absurd, se på dette bildet» sa jeg til han.
– Taliban leker jo, sier han litt betenkt.
– Det er både en tragedie og komedie i dette bildet. De skal styre over 20 millioner mennesker med denne oppførselen. Kommer de til å tro på menneskerettigheter og akseptere kvinner?
Annonse
Ukraina neste?
Ismaeli hadde jobbet frilans som fotograf og journalist i konfliktsoner i en årrekke før han ble fast ansatt i Aftenposten i 2019. Han er åpen om at det er vanskelig å være i Norge nå. Han vil til Ukraina. Men enn så lenge setter sikkerhetsvurderinger en stopper for innreise.
– Jeg har jo bodd i en sånn situasjon selv, jeg har bodd flere måneder i bomberom. Jeg forstår folket. Det er viktig for meg å være der, sier Ismaeli om det å dra til Ukraina.Foto: Marte Vike Arnesen
– Vi kan ikke bare bruke bilder fra andre medier, vi må være der og dokumentere alle historiene og tragediene. Det kan fort komme hit og påvirke oss, denne konflikten, sier han, og avslutter:
– Jeg vet jeg ikke kan stoppe krigen, eller endre en eneste ting, men jeg kan dokumentere, og det er det jeg vil. Jeg kan fortelle historier om mennesker i konflikt.
