Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Daniel Berget Nilsen ble overrasket da han sto opp tirsdag morgen, 2. februar, og fant Aftenposten-artikkelen han hadde stilt opp i som tilfeldig forbipasserende kilde.
Han hadde uttalt seg om den omdiskuterte utbyggingen av sykkelfelter i Oslos gater, og forteller til Journalisten at han gjorde som han alltid gjør: Prøvde å betrakte saken nyansert og fra flere sider.
Men resultatet ble ikke som han hadde sett for seg.
– Jeg kjente ikke igjen meg selv i saken. Jeg følte meg framstilt som en sinna naborebell, selv om vi hadde en mye lengre samtale der ute på gata, sier han til Journalisten.
«Tullete»
Aftenposten omtalte at bystyret i Oslo har fjernet 4800 parkeringsplasser siden 2016, og Berget Nilsen ble først sitert på denne uttalelsen om ny sykkelvei i Haakon Tveters vei på Oppsal:
«Denne sykkelveien er unødvendig. Jeg pleier å sykle om sommeren. Da bruker jeg sykkelveien i Østensjøveien. I tillegg er det sykkelvei i Ytre Ringvei. Derfor er det tullete å lage sykkelvei her, mener nabo Daniel Berget Nilsen», sto det i nettartikkelen.
Siden har sitatet blitt betydelig endret. I nettartikkelen slik den framstår nå, og i papiravisa onsdag 3. februar, siteres Berget Nilsen:
– Utbyggingen av sykkelveier på Oppsal virker litt tilfeldig når de plutselig fjerner flere parkeringsplasser utenfor Oppsal senter, for å så lage en kort sykkelvei som stopper plutselig. Jeg pleier å sykle om sommeren. Da bruker jeg sykkelveien i Østensjøveien. I tillegg er det sykkelvei i Ytre Ringvei.
Annonse
Sa fra i kommentar
Berget Nilsen sa klart fra under Aftenpostens egen Facebook-deling av artikkelen:
«Her blir jeg stoppet på gata og spurt om noen kommentarer om fjerning av parkeringsplasser til fordel for sykkelfelt. Mine uttalelser i denne artikkelen er kun bruddstykker av det jeg sa og ilegger meg meninger jeg ikke kan stå for. Jeg sa blant annet at jeg forstår at folk blir frustrerte når man må gi opp komfort, men jeg stiller meg positiv til sykkelsatsningen til Oslo kommune. Jeg går ikke god for det artikkelforfatteren har skrevet jeg mener.»
Han følte også at han måtte gi samme presisering i en Facebook-gruppe for Oppsal-beboere der saken hadde blitt delt.
– Man har et digitalt ettermæle, og saken kan jo dukke opp i årevis hvis noen søker på navnet mitt, så jeg følte at det var viktig å få markert at jeg tok avstand fra framstillingen av synspunktene mine.
Berget Nilsen forteller at han ble huket inn til et intervju da han akkurat hadde parkert bilen ved siden av der Aftenposten-journalisten sto sammen med lederen av Oppsal Arbeiderpartilag.
– Jeg prøver alltid å se ting fra flere perspektiver, og det er mye av det arbeiderpartipolitikeren uttaler i saken som jeg kan være enig med. Men jeg er samtidig positiv til Oslos sykkelsatsing. Jeg føler selv at jeg prøvde å beskrive et bredere, mer nyansert syn enn det som kom fram til slutt.
Spesielt ett ord i sitatet fikk ham til å stusse:
– Jeg reagerte da det sto at jeg kalte sykkelveiutbyggingen «tullete», og spurte meg selv om jeg virkelig hadde sagt det. Det er i så fall en veldig enkel måte å beskrive noe så komplekst som sykkel- og samferdselspolitikk på, sier Berget Nilsen.
– Hadde sagt nei
Etter at Berget Nilsen hadde sagt fra på Facebook, ble han kontaktet av Aftenposten-journalisten, som hadde forslag til endringer i ett av sitatene.
– Jeg hadde ikke mulighet til å bruke masse tid på saken i går, og ba ham gjøre det hele så enkelt som mulig. Jeg føler fremdeles ikke at det jeg siteres på, helt gjenspeiler det jeg mener om saken, og det sa jeg også fra om. Men jeg vil egentlig bare bli ferdig med saken og gå videre.
– Hva tenker du om erfaringen i dag?
– Jeg tenker at jeg hadde sagt nei til å uttale meg, hvis jeg visste at det ville bli framstilt på denne måten. Hvis jeg blir intervjuet igjen, skal jeg be om sitatsjekk og være mer skeptisk. Jeg tenkte faktisk på å melde meg på et kurs i mediehåndtering, hvis det finnes. Jeg tror det kan være nyttig i jobben min også, sier Berget Nilsen, som er produktansvarlig i et tannteknisk firma.
– Tenker du at Aftenposten burde markert i artikkelen at sitatet ditt ble endret på?
– Det kunne godt ha vært presisert at artikkelen er endret, ja.
Annonse
– Tok umiddelbart kontakt
Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten forteller at Berget Nilsen ble kontaktet straks journalisten ble oppmerksom på tilbakemeldingen på Facebook.
Tone Tveøy Strøm-Gundersen.Foto: Marte Vike Arnesen
– Det var for å få en utdyping av hva han mente, og forhøre seg om muligheten til å nyansere. Slik jeg skjønner det, har det også vært en dialog som ender med at vi foreslår noen nyanser. Det viktige for oss er at kilden blir fulgt opp når det er noe han reagerer på, sier Strøm-Gundersen.
Om at sitatendringene ikke er markert noe sted, sier hun:
– I denne saken har vi vurdert at det ikke er gjort endringer av vesentlig betydning, altså ikke faktafeil eller noe som det vedkommer leserne at vi har gjort endringer i. Derfor har vi valgt å ikke utstyre artikkelen med endringslogg.
– Viktig å bidra til å oppklare
– Men det første sitatet kan gi en leser et vesentlig feil inntrykk av synspunktene til kilden?
– Vurderingen vår er at det er gjort noen nyanserende endringer av sitatene, som ikke er av så stor betydning at vi mener det er viktig for leseren å opplyse om det. Men det er selvfølgelig viktig for kilden, og der har vi vært opptatt av å ta kontakt og høre hvordan han opplevde det.
– Har Aftenposten begått feil her, noe å ta selvkritikk på?
– Det jeg tenker er viktig her, er at hvis en kilde henvender seg til oss er det vår jobb å gå i dialog og høre hvordan han vurderer opplevelsen og gjengivelsen av sine sitater. Spesielt med kilder som ikke er veldig medievante. Så kan det oppstå misforståelser mellom journalist og kilde innimellom, men det viktigste er at vi bidrar til å oppklare eventuelle misforståelser.
