Gikk «undercover» i konservativ del av Jerusalem: – Hadde blitt skandale hvis de visste at to kvinnelige journalister var i nabolaget

Etter at hun deltok i Klassekampen-akademiet i fjor, fikk journalistikkstudent Ingrid Elida Karo Johansen stipend fra Klassekampens venner (KKV) for å finansiere et selvvalgt journalistisk prosjekt.

Den siste måneden har hun vært i Israel og Palestina for å samle materiale til en reportasje om israelske militærnektere, som etter planen skal publiseres i Klassekampen i vår.

– Det er et samfunn der mye handler om militærtjenesten. De begynner gjerne å prate om det til barna fra de er i barnehagen og gjennom hele skoleløpet. Når de blir 18 år er det to års obligatorisk militærtjeneste for kvinner, og tre år for menn, forklarer Johansen til Journalisten i en videosamtale fra Tel Aviv.

– Utfryst fra samfunnet

At hun valgte å skrive reportasjen om militærnektere i Israel er ikke tilfeldig. Besteforeldrene hennes var polske jøder som overlevde Holocaust og bosatte seg i Israel etter andre verdenskrig. Som 18-åring, i 1978, nektet Johansens far å delta i det israelske militæret og ble satt i fengsel i nærmere to år.

– Hjemmet til faren min var svært preget av PTSD fordi de kom fra konsentrasjonsleir. Han så hva krig kunne gjøre med mennesker, og ønsket ikke å påføre slik lidelse mot noen andre. Han mente det var en urettferdig krig, og ble fengslet på grunnlag av at han var pasifist, sier Johansen.

Faren til Johansen var en av de heldige militærnekterne. Det ble sneket et brev fra Amnesty International inn i cellen hans som tillot ham å flykte til Norge og starte et nytt liv.

– På hans tid ble militærnektere frosset ut fra alle aspektene i samfunnet. Jeg hadde lyst til å finne ut hvordan det er i Israel i dag. Og nå vet jeg at det ikke har forandret seg så mye siden den gangen, sier hun.

– Militærnektere blir stigmatisert

Johansen forteller at hun har hatt dialog med Klassekampens utenriksredaksjon slik at de kan vurdere hennes habilitet med tanke på tilhørighet til Israel og personlige tilknytning til en militærnekter.

– Jeg tror bakgrunnen min gjør meg ekstra nysgjerrig på dette temaet. Jeg har hørt min fars versjon, men var også veldig interessert i å høre andres historier, og ikke minst om det andre perspektivet, sier hun og forklarer at hun var på militær-camp med israelske 16-åringer som forbereder seg til militæret.

– Militærkulturen kan være ganske ekstrem. Guttene trente mens instruktørene skrek: «Dere skal til Gaza!».

På den andre siden har Johansen møtt unge mennesker som blir tungt stigmatisert for å være militærnektere. Hun snakket blant annet med en 19 år gammel jente som havnet i fengsel da hun nektet militærtjenesten.

– Hun hadde fått utallige hattrusler og mobilen var «sprengt» av meldinger om at hun var en forræder og en skam for Israel. Kun fordi hun ikke ville i krig, sier Johansen alvorlig.

–Som å være undercover

Før hun reiste, gjorde Johansen grundig research på organisasjonene i Israel som jobber for militærnektere. Gjennom dem fikk hun et utgangspunkt til å finne aktuelle kilder til reportasjen.

I Israel brukes sosiale medier til alt det praktiske. Hun fant leilighet via Facebook og kom i kontakt med en israelsk fotojournalist på Instagram. Fotojournalisten heter Meged Gozani og er frilanser, blant annet for avisen Haaretz. Hun var til stor hjelp da Johansen var i Israel, og fungerte også som hebraisk tolk og fikser, i tillegg til fotograf.

En av hovedkildene til reportasjen er en ortodoks-jøde fra det svært religiøse nabolaget Mea She'arim i Jerusalem. Her bor flere uten mobil og internett, og kommunikasjonen var derfor utfordrende, sier Johansen.

Hun fikk til slutt adressen til kilden og dro på hjemmebesøk sammen med Gozani. På vei dit måtte de dekke seg helt til, se ned i bakken og ikke møte noens blikk for å unngå å bli kastet steiner på. Det har nemlig skjedd når kvinner ikke har kledd seg etter kleskodene i nabolaget. Ingen skulle heller vite at de var journalister, forteller Johansen.

– Det var en veldig annerledes måte å jobbe på. Det føltes som å være undercover. Det hadde blitt en skandale dersom noen hadde visst at to kvinnelige journalister var i nabolaget for å gjøre et intervju i miljøet.

Havnet på Hamas-plattform

Johansen er andreårsstudent i journalistikk ved Oslo Met, men til tross for at hun er i starten av sin karriere, har hun allerede utmerket seg. I fjor sommer fikk hun sommerjobb både i Aftenposten og i utenriksredaksjonen i Klassekampen. Tidligere i vinter var hun på utenriksreportasje i Tyrkia for studentavisen Universitas.

Mens hun befant seg i Israel, slo Johansen to fluer i en smekk og var også i Palestina i forbindelse med fordypningsemnet på studiet. Hun skrev om plattformen Telegram, som brukes som en viktig nyhetskilde i Palestina og i store deler av verden.

– Det skjer utrolig mye på sosiale medier, og tar man et dypdykk kan man finne veldig spennende informasjon, sier Johansen.

Johansen ble litt sjokkert da hun havnet på en Telegram-kanal styrt av Hamas.

– Jeg fulgte med på innholdet her en liten stund, og brukte det i forskningsoppgaven min. Det var interessant å se hvilke virkemidler de bruker for å formidle nyheter. Men jeg skjønte også at det ikke var trygt, og forlot gruppen etter hvert.

Til opplysning: Journalist Morgane Fauconnier og Ingrid Elida Karo Johansen deltok på Klassekampen-akademiet samtidig i 2020/2021.

LES OGSÅ:

Journaliststudenter hadde sin praksis-periode i palestinske konfliktområder