Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Fredag kveld er Mette Bugge (64) i sving på Skup-hotellet i Tønsberg. Hun forteller de frammøtte gravejournalistene hvordan de kan bruke de nye verktøyene og “Bli en Duracell-kanin i sosiale medier”.
– Vi må alle endre oss i dette yrket. Når jeg har klart det, så kan alle klare å bli en såkalt digital distributør, slår hun fast overfor Journalisten.no i forkant.
Noen dager tidligere var Aftenposten-journalisten i Sunnmørsposten og holdt to foredrag om hvordan hun jobber digitalt.
METTE BUGGE
Født 11. desember 1951.
Mette Bugge er en av veteranene i Aftenposten og kan skilte med førti års erfaring som journalist. Bugge topper de interne listene blant mediesaker som når ut på nett.
Sommervikariater i Vestfold Fremtid før hun ble ansatt på Sporten Aftenposten i 1978. Der har hun vært der siden. Før det ett års stipendiat i NRK, cand. mag i historie, sosiologi, statsvitenskap og Idrettshøyskolen i Danmark.
Bugge har dekket 11 OL og Paralympics, og skal til OL i Rio de Janeiro i august.
– Se her, hvor hyggelige tilbakemeldinger jeg fikk derfra, sier hun og viser Journalisten.no en rekke rosende innlegg på sin private Facebook-side.
Energi og inspirasjon
Bugge har jobbet sammenhengende som sportsjournalist i Aftenposten siden 1. mars 1978 og er nok ikke den typiske foredragsholderen for et slikt tema. Men hun formidler sitt digitale budskap med ungdommelig energi og inspirasjon.
På Skup befinner hun seg i sitt opprinnelige hjemfylke. Bugge er oppvokst i Sandefjord og har en fortid i Vestfold Fremtid i den såkalte blyalderen på 70-tallet.
– Da skrev vi på skrivemaskin uten strøm, tok alle bilder selv og jobbet i mørkerom med store, lange tanker med framkallervæske og fiks. Det var en god skole. Jeg elsket å fotografere. Men i Aftenposten fikk jeg ikke lov til å ta et eneste bilde, forteller 64-åringen.
Det endret seg for 15 år siden. Hun meldte seg umiddelbart da ledelsen etterlyste journalister som kunne tenke seg å begynne å fotografere. 10 av dem ble utstyrt med egne kameraer og sendt på fotokurs på Institutt for Journalistikk. Siden har utløseren på fotoapparatet og mobilen holdt seg varm hos Bugge.
– Det var ingen store protester blant de faste fotografene?
– Kanskje hos noen, men de fleste sa at de uansett ikke klarte å dekke alt. Jeg var svært ivrig, og fikk veldig god støtte fra kollegene. Etter hvert er det jo blitt helt vanlig at journalistene tar sine egne bilder.
Annonse
Mette Bugge in action for Aftenposten under Hoppuka i vinter. Foto: Ann Kristin Berg
Ble spydspiss
Like etter at han tiltrådte som sjefredaktør på tampen av 2013 lanserte Espen Egil Hansen et såkalt spydspissprosjekt i Aftenposten.
– Han sa at vi måtte løfte oss digitalt. En journalist fra hver avdeling skulle delta i dette spydspissprosjektet, og jeg meldte meg fra sporten. Det ble en øyeåpner for meg, om å tenke digitalt og nett først og bruke sosiale medier.
Etter litt småvegring skjønte Bugge fort at det ikke var noen katastrofe om sakene kun ble publisert på nett og ikke på papir.
Nå er veteranen på et vis tilbake til starten i yrkeskarrieren. Hun tar masse bilder ute på jobb - ikke minst med mobilen. Sakene sprer hun aktivt på Facebook, Twitter og Instagram, i et tempo og omfang som en tenåring kan misunne henne.
God spredning
– Jeg har over 4.000 følgere på Facebook og 3.000 på Twitter, som jeg har skjønt er veldig gode verktøy for oss journalister. Det er lurt å bygge seg opp med mange følgere der. Jeg bruker også Instagram aktivt, og Linkedin. Snapchat er mer privat.
Jeg ble en selger av mitt eget stoff
I tillegg satser Bugge bevisst på å kontakte relevante aktører, avhengig av temaet hun skriver om, og ber dem om å bidra til å spre sakene hennes i sosiale medier.
– Jeg skrev for eksempel en større reportasje for A-Magasinet om en kreftrammet kvinnelig sykkelrytter som hadde fått tilbakefall fem ganger. Da kontaktet jeg Norges Cykleforbund, Blodbanken, Aktiv mot kreft og Kreftforeningen, blant mange andre. De spredde saken.
Andre ganger har Bugge mobilisert Norges Idrettsforbund og andre organisasjoner og lag i idrettsmiljøet, og på den måten oppnådd ganske formidable lesertall.
– Jeg ble en selger av mitt eget stoff. En sak jeg skrev om Thea Mørk i Larvik Håndballklubb kom opp i 250.000 klikk. Det hjalp godt at jeg solgte den inn til Norges Håndballforbund, som hjalp til med å spre den, smiler Bugge.
Annonse
Gøv løs på video
Drillingen i spydspissprosjektet ga gode resultater. Gjennom hele 2014 var Bugge blant de tre mest leste journalistene på digitale plattformer i Aftenposten. Deretter ble hun den første kvinnelige journalisten i Aftenposten som laget en video på mobilen via programmet Wevideo. Noe som har gitt inspirasjon til å blomstre videre i den digitale verden.
Jeg bruker nesten ikke blokk og penn lenger
– Jeg bruker nesten ikke blokk og penn lenger. Mobilen brukes både til å fotografere, ta video og lydfiler, konstaterer hun.
Her er tre sentrale tips fra Bugge, til både gammel og ung i yrket:
Man må endre seg i takt med den teknologiske utviklingen. Ikke sitt i et hjørne og overlat det til de yngste. Vær nysgjerrig, lær deg verktøyet og bli med på toget hvis du ønsker å fortsette i dette yrket!
Let etter gode historier i miljøer der du ikke tror du vil finne dem. Selv bryr jeg meg om de små idrettene og finner mye stoff der. Ikke vær redd for å gå dine egne veier, istedenfor å følge strømmen av andre journalister.
Man lærer verktøyene ved å prøve å feile. Det er veldig lærerikt å feile. Jeg er ingen digital guru, men følger med i ulike nettforaer som eksempelvis Helt Digitalt.
