Debatt:
Arne Jensen og Hanna Relling Berg fra Norsk Redaktørforening med storversjonen av den reviderte Redaktørplakaten.
Arkivfoto: Eskil Wie Furunes
Redaktørplakaten under press
Må ikke gjemmes under puta.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
En redaktør skal ivareta ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Det er nedfelt i Redaktørplakaten. Kjerneprinsippet er at redaktøren skal opptre uavhengig av eier/utgiver. Dette er lovfestet i medieansvarsloven, som også uttrykker at redaktørstyrte fagmedier er likestilt med tilsvarende nyhets- og aktualitetsmedier.
Et fagblad som redigeres etter Redaktørplakaten oppfattes med sin uavhengighet som et seriøst blad. I motsetning til hvis det kun skulle vært et «talerør» for ledelsen.
Når Fagpressen arrangerer PUFF-konferanse på Fornebu, torsdag 15. oktober, rettes søkelyset mot det stadige presset Redaktørplakaten utsettes for. Vi ser at dette er en problemstilling som stadig kommer til overflaten.
Redaktørplakaten må ikke gjemmes under hodeputa, men i stedet henges opp slik at både redaktører, eiere og utgivere tydelig ser den.
Toppledere tar kvelertak
Toppledere i medie-Norge forsøker å ta kvelertak på fagblader. Mange ønsker ikke en kritisk og uavhengig journalistikk. Spesielt ikke om redaktør og journalister retter pekefingeren mot egen organisasjon. Jeg tror at dette ofte beror på uvitenhet. Mange eiere og utgivere vet ikke en gang at det eksisterer en Redaktørplakat.
Derfor er det riktig at Fagpressen retter det kritiske søkelyset mot Redaktørplakaten.
Lederen for Fagpressens redaktørforum, Martin Toft, skriver i en kronikk i Journalisten, at «Toppleiarar må kursast i Redaktørplakaten». Han skriver at et fagblad som redigeres i samsvar med prinsippa i Redaktørplakaten, ofte fungerer som en «raud klut» for mange utgivere og eiere.
