Lurås om ny kurs for Resett: Vil ikke bli «et ekkokammer som Document»

Blant lesere av etablerte medier finnes det et potensiale for Resett, mener redaktør Helge Lurås.

Han forteller at den alternative nettavisen ønsker å bygge bro mellom meningsmotstandere, og at det vil innebære mindre polariserende stoff fremover.

– Det er ikke nødvendigvis bare ut ifra et samfunnsansvar den refleksjonen har kommet. Det dreier seg også om hvordan Resett posisjonerer seg i samfunnsutviklingen. Det er naturlig for et medium som tilpasser seg utfordringer og den retningen samfunnet har tatt, sier Lurås til Journalisten.

– Ekkokammer som Document

En del av polariseringen Lurås nevner, er ifølge ham selv knyttet til koronapandemien og radikale tiltak fra myndighetene.

Det har gjort at personer som fra før av var skeptisk til medier, myndigheter og etablerte systemer er blitt enda mer skeptiske, sier han. Samtidig har situasjonen i USA blødd over i norsk offentlighet, mener Lurås.

– Den polariseringen reflekteres i de norske mediene, og etter noen år med Trump oppfatter jeg at den utviklingen som er i USA påvirker oss. Ekkokamrene blir bare sterkere og sterkere, og dialogen blir mindre og dårligere.

LES OGSÅ:

Fallende engasjement for Resett, Document og Rights på sosiale medier

Han understreker at klimaet ikke er like ille i Norge, men at flere av Resetts lesere er opptatt av USA.

– Jeg må si jeg har merket en uforsonlig tone til andre synspunkter blant noen av våre lesere. Det er nesten som de ønsker at vi skal være et ekkokammer slik som Document er. Det strider mot det vi mente Resett skulle bli, og hva vi vil det skal være. Vi er villige til å gjøre noen misfornøyde for å opprettholde den kursen.

Lurås' tanke er at de i mindre grad skal gi de aller sinteste stemmene en plass på Resetts debattsider. Det vil også settes høyere krav til eksterne meningsytringer, og det er satt av flere ressurser til egen journalistikk, ifølge Lurås.

– Dette er jo en liten kursjustering og ikke en radikal endring fra Resetts side. Vi bruker ikke lenger lang tid på å saumfare sosiale medier for å fine meninger vi kan publisere. Men misjonen vår står fast: Vi skal være i opposisjon og en kritisk røst mot myndigheter og andre medier, sier han.

Konspirasjons-galei

Kursendringen har blant annet gjort at det mest brennbare koronavaksine-stoffet har blitt utelatt på Resett under pandemien. Blant andre alternative medier har derimot vaksinemotstanden fått godt spillerom; nylig skrev Document-redaktør Hans Rustad en artikkel der han stilte spørsmål ved om det kan være nanoroboter i Pfizer-vaksinen.

På spørsmål om hvorfor ikke Resett skriver lignende saker, svarer Lurås at han har sett hvilken retning Document har gått.

– Både med tanke på vaksiner og kanskje særlig hva som skrives om amerikansk politikk etter valget. Rustad har hatt en pro Trump-linje uansett hva som skjer, og det er ikke intellektuelt redelig. Jeg har skrevet om dette før. Vi har også skrevet kritisk om vaksinasjonsprogrammet, men har ikke hoppet opp i konspirasjonsgaleien, slik som Document.

En god del av Resetts lesere er misfornøyde med vaksinestoffet og gir klar beskjed om dette på epost, ifølge Lurås.

– Document og Steigan kjører full spiker på vaksinemotstand som nok gir klikk, lesere og donasjoner. Jeg som redaktør, og vi som redaksjon, må skrive det vi kan stå inne for og ha integritet. Om det skulle skape misnøye blant segmenter av våre lesere må vi tåle det. Vi har en del overlappende lesere. Faktisk også med Steigan, og særlig vaksinemotstandere i kommentarfeltene våre lenker til Steigan. Men det er vaksinesaker av tvilsom kvalitet.

– Er Resett mot koronavaksiner?

– Nei. Vi har vært ærlige om at vaksinene kom da ikke all testing var på plass. Vi har også skrevet om bivirkninger, men det har vært sanne historier fra troverdige kilder. Jeg vet ikke om noen i Resett som ikke er vaksinert, og selv er jeg dobbeltvaksinert. Vi er ikke motstandere, men heller ikke ukritiske tilhengere og har sluppet til meningsinnlegg for og imot. Det er nok noen av våre lesere som ønsker at vi skal kjøre en antivaksine-linje.

Ønsker ytringer fra venstresiden

Ifølge Lurås er det viktig for dem å presentere Resetts lesere for et bredt spekter av meninger og journalistikk. Det er likevel vanskelig å få tak i meningsinnhold fordi flere har boikottet Resett, sier Lurås.

Han tror også mange potensielle lesere ikke tør å nærme seg fordi Resett har fått et stempel som ytre høyre, fremmedfiendtlige og rasistiske. Dette er lesere Lurås gjerne skulle fått inn på Resett.

LES OGSÅ:

Resett søker pressestøtte: Ber lesere bli abonnenter for å «flytte» skattepenger fra venstrepressen

– Det er en litt uforskyldt situasjon. Vi prøver å få Rødt, SV og MDG til å uttale seg for eksempel. Men noen er litt redde, kanskje. Vi prøver å få dem til å komme til orde hos oss og vi gir ikke opp det. Det er viktigere enn noen gang at vi hører på de vi er uenige med, sier han.

Lurås er klar på at de nok kommer til å miste lesere med strategien de planlegger fremover, men håpet er ifølge redaktøren at vil de få troverdighet i miljøer som tidligere ikke har lest Resett.

– Fortsatt grupperes vi sammen med Document, men vi er veldig annerledes. Vi er mer balanserte, har bredere tematikk og har mer egenprodusert journalistikk.

– Plass til alle sammen

– Hvordan tenker dere å plassere dere i markedet i forhold til konkurrentene Document og HRS?

– Rights er ikke en konkurrent for oss. De publiserer to-tre artikler om dagen, som alltid handler om Islam og innvandring. De er en bloggplattform og jeg tror ikke de ser på seg selv som noe annet.

Document er derimot en konkurrent når det kommer til abonnenter og donasjoner, ifølge Lurås. Samtidig har Resett omtrentlig 60 og 70 prosent flere lesere, sier han.

– Jeg leser nesten aldri Document som en konkurrent, men har et blikk på dem. Det er nok plass til alle sammen. Men nye lesere er vårt strategiske mål og de ønsker vi å hente blant de som nå kun leser de etablerte mediene, sier Lurås.

Documents lesere er for få og de er samtidig allerede klar over Resett, mener han.

Rustad: – Forsøk på stempling

Redaktør i Document.no Hans Rustad skriver i en epost til Journalisten at de har registrert at Resett beveger seg inn mot mainstream.

Det er redaktørens suverene valg, men vekker nok undring, skriver Rustad.

– For hva er da formålet med avisen, spør han.

– Man kan ikke velge bort sin samtid, hvis man gjør det forlater man samtidig det ståsted man har hatt. Lurås indikerer at Resett har gjort dette når han bruker ordet «ekkokammer» om Document. Dette er en velkjent retorikk. Et forsøk på stempling. Vi er overrasket over at Lurås faller så dypt, skriver Rustad.

Han sier det samme gjelder for Lurås' omtale av amerikansk politikk, som Rustad mener Lurås åpenbart vet svært lite om. At Lurås skal ha omtalt Donald Trump som «fører» var lavmål, ifølge Rustad.

– At mange av leserne hans var uenig i hans fordømmelse av Trump og forlot Resett i hopetall, synes å ha falt Lurås tungt for brystet. Men man trenger ikke ty til stempling av person av den grunn.

– Uinteressant å sammenligne

Når det gjelder lesertall deler ikke Document sine, og har heller ingen nøyaktige lesertall for Resett. Men i samme epost skriver daglig leder i Document, Hanne Tolg, at det kan hende Resett har flere lesere.

– Men dette er sannsynligvis «engangslesere» som kommer inn via sosiale medier. Vi ser på vår side at vi har en stor økning i lesere som nå går direkte til vår nettside og ikke via Facebook. Dette har da også vært vår strategi lenge: å gjøre oss uavhengig av sosiale medier. Det er for lengst blitt uinteressant for oss å sammenligne lesertall med Resett, skriver Tolg.

Journalisten har ikke lykkes å komme i kontakt med Pål Steigan.

LES OGSÅ:

Han forlot Resett: – Var enklere å stå i jobben da vi var under angrep