Debatt:
Alexandra Joner og programleder Christian Strang i NRK-programmet Sløserisjokket.
Skjermdump fra Sløserisjokket / NRK TV
Å være konstruktiv
Her er en historie om hvordan vi slo NRK ned i støvlene og laget virkelige nyheter om tekstil-problematikken.
- Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Er det noen journalister her til lands som har inngående kunnskap om tekstilavfallsproblematikken så er det oss.
Vi brukte halve 2020 på å grave oss ned i overproduksjonen, forurensingen og de eksplosivt voksende klesbergene som tekstilindustrien, og verden for øvrig, står for. Vi har lest utallige forskningsrapporter, EU-planer for sirkulærøkonomi og avfallsdirektiver. Vi har snakket med forskere, klesbransjen, avfallsbransjen og innsamlerne. Og vi har hatt en offentlig disputt med Miljødirektoratet om deres manglende samarbeidsvilje.
Det hele resulterte i en meget kritisk og omfattende sak om tekstilavfallsproblematikken til Aftenposten Innsikts august-nummer i fjor.
I januar kom NRK med tv-serien Sløsesjokket, og en av episodene var viet klær. I reklamen skriver de: Kleshaugene vokser til himmels. Hvordan få Alexandra Joner til å bruke klærne flere ganger? Sammen med Christian Strand får hun en aha-opplevelse.
Feiende flott. Verken sjokkerende eller noen nyhet for oss, naturligvis, men utvilsomt et kjempeproblem det er viktig at flest mulig setter søkelyset på.
Men hva godt kom egentlig ut av episoden? Er alt i orden bare Alexandra Joner og hennes likesinnede bruker antrekkene et par ganger til?
Tekstilindustrien er global og utrolig kompleks. Alle leddene henger sammen og påvirker hverandre. Fra designeren, via tekstilfabrikken, systua og transportørene til butikken og forbrukeren. Bruker Joner kjolen sin én gang til er det en bitteliten bedring i kjedens siste ledd. Industrien i sin helhet kommer ikke til å merke stort til det. Endringen må være større. Enormt mye større. Og den må involvere alle ledd. Hvordan skal disse enorme utfordringene løses? Og hvordan skal vi gjøre denne kjeden til en sirkel?
Da vi hadde gravd oss til bunns i kleshaugen var det disse spørsmålene vi begynte å stille oss selv, og etter hvert også andre. Og da skjedde det noe fantastisk. Vi begynte å spørre om framtiden, om nyvinninger og utvikling. Så å si alle kildene våre visste om spennende framtidsrettede prosjekter som hver på sin lille måte hadde ambisjoner om å endre tekstilbransjen til det bedre.
Christian Strand har uttalt at han i arbeidet med Sløsesjokket var skuffet over at det bare var Kappahl, av de store kleskjedene, som ville stille opp på programmet. Rystende! De som jo er ansvarlige for denne elendigheten!
Alle de store kleskjedene vi spurte var villige til å snakke med oss. Ingen sa nei.
Hvorfor det, egentlig? Vi har jo sablet ned industrien ganske kraftig tidligere. Attpåtil henviste vi kildene til Innsikt-saken, i fall de skulle ha gått glipp av den.
Kanskje fordi vi ville snakke om hva aktørene selv gjør for å bidra til en løsning. Det ville alle snakke om. Alle hadde tanker om hva som må til, alle hadde gode forslag, spennende tanker og flere hadde også satt hjulene i gang for å skape endring.
Mange av de potensielle løsningene hadde vi aldri hørt om. Kildene våre fra Innsikt-saken hadde visst om arbeidet med diverse mulige løsninger hele veien, men vi fikk ikke høre om dem, fordi vi ikke stilte de rette spørsmålene. Vi hadde bare spurt om problemene. Vi vet ikke hvordan Sløsesjokkets journalister gikk fram for å skaffe kilder til programmet, men hvis det var den tradisjonelle «dere er skurker som lager et kjempeproblem! Hva har dere å si til deres forsvar??» Skjønner vi godt at det var fristende å si «ingen kommentar».
Det som kanskje var mest fantastisk med vår erfaring var at når vi først hadde fått kildene i tale, var alle også villige til både å snakke om og ta selvkritikk for egen rolle i det store miljøproblemet tekstilindustrien representerer.
Vi to, frilansjournalister, klarte det NRK med hele sitt apparat og alle sine ressurser ikke klarte. Vi fikk kildene i tale. Vi fikk selv helt ny innsikt og kunnskap, og med det klarte vi å gi vår oppdragsgiver Altså, og leserne av magasinet som kommer ut i mars, virkelige nyheter.
