Den anerkjente norske journalist og regissør Anders Hammer står bak Brennpunkt-dokumentarserien om terroristen Philip Manshaus
Den anerkjente norske journalist og regissør Anders Hammer står bak Brennpunkt-dokumentarserien om terroristen Philip Manshaus

Anders Hammer forteller om møtet med Manshaus

Ønsket å høre hvordan han selv beskrev radikaliseringsprosessen.

Publisert Sist oppdatert

Det er ett år siden høyreekstremisten Phillip Manshaus ble dømt til 21 års forvaring for drapet på adoptivsøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019.

Omtrent like lenge har Oscar-nominerte regissør Anders Hammer jobbet med en dokumentar om Manshaus' vei inn i høyreekstremismen.

Forrige uke publiserte NRK Brennpunkt dokumentarserien på tre episoder. Her får seerne innsyn i Manshaus' liv og personlige utvikling gjennom en rekke omfattende kildeintervjuer som skildrer intime detaljer rundt hans liv.

– Målet var å skildre en radikaliseringsprosess og fortelle en historie på en måte som virker forebyggende mot ekstremisme, sier Hammer til Journalisten.

Intervjuet med Manshaus

Siden rettssaken i fjor har Hammer skrevet flere brev til Manshaus med informasjon om prosjektet. Første svaret fra gjerningsmannen kom i januar i år, og kommunikasjonen ble dermed opprettet.

– For meg var det viktig å snakke med ham. Da jeg så ham i retten virket han veldig bestemt på ideologien sin. Nå ville jeg spørre om han angret på gjerningene sine og om han hadde skiftet politisk standpunkt, sier Hammer, som også påpeker at Manshaus har rett til tilsvar i en dokumentar som handler om ham.

– Og så ville jeg høre hvordan han selv beskrev sin radikaliseringsprosess, tilføyer han.

Hammer forteller at dokumentaren var så godt som ferdig da Manshaus aksepterte å la seg intervjue. Og 31. mai i år intervjuet Hammer den 23-år gamle gjerningsmannen i cellen hans i Ila fengsel.

– Det var en ryddig prosess i og med at jeg hadde snakket med ham såpass mange ganger i forkant. Intervjuet ble omtrent slik jeg hadde sett for meg. I retten sa han veldig lite om hans forhold til stesøsteren, så jeg var ikke overrasket over at det ikke kom personlige skildringer av forholdet til henne i intervjuet, sier Hammer.

Veien til radikalisering

Tidligere i år ble Hammers dokumentar «Do Not Split», om frihetskjempere i Hongkong, nominert til Oscar. Regissøren fikk også tildelt Internasjonal Reporter-prisen (IR-prisen) for dokumentaren.

Hammer har tidligere mottatt IR-prisen i 2017 for NRK-Brennpunkt dokumentaren «Talibanistan».

Hammer intervjuet Manshaus et par uker før sendingen av Brennpunkt-dokumentaren og valgte å ha med deler av intervjuet i serien.
Hammer intervjuet Manshaus et par uker før sendingen av Brennpunkt-dokumentaren og valgte å ha med deler av intervjuet i serien.

Første gang Hammer var i Afghanistan var i 2006 på reportasjeoppdrag for Dagsavisen. I 2007 ble han utenrikskorrespondent og har blant annet fått tildelt Fritt Ord-prisen for sin kritiske dekning av krigen i Afghanistan.

– Jeg har møtt opprørere, soldater, flyktninger på vei til Europa og generelt kilder med dramatiske opplevelser. Jeg jobber med temaer jeg selv opplever som meningsfulle, med klare tanker om hva historiene kan bidra med, sier han.

I 2014 laget Hammer dokumentaren «Terroristen fra Larvik» om norsk-somaliske Hassan Dhuhulow som vokste opp i Larvik og som ung mann sluttet seg til terrororganisasjonen al-Shabaab.

Han deltok i et terrorangrep på et kjøpesenter i Nairobi i Kenya i 2013, der 67 mennesker ble drept.

– Vi kartla radikaliseringen til Dhuhulow som ble jihadist, og videreutviklet metoder for hvordan å jobbe med dette, sier han og fortsetter:

– Dhuhulow og Manshaus har både likhetstrekk og ulikheter i deres oppvekst og utvikling, selv om de står på motsatt side av ekstremismen.

Nære pårørende

I dokumentaren får seerne komme tett inn på livet til Manshaus gjennom en rekke intervjuer med mennesker fra hans nære krets.

Det er flere titalls personer som blir intervjuet av Hammer, blant annet stemoren til Manshaus (moren til Johanne), venninner av Johanne, familiemedlemmer, bekjente av Manshaus, aktor, samt pårørende etter moské-angrepet.

– Det er utrolig viktig at at kildene føler seg komfortable i intervjusituasjonen og at de er godt informerte om prosjektet, sier han.

Ifølge Hammer er tid et viktig element i møte med mennesker i kriser. Det var essensielt for regissøren å bruke den tiden som var nødvendig for å lage dokumentaren, og ikke stresse frem publiseringsdatoen.

– Jeg visste at jeg var en blant flere journalister som hadde kontaktet dem, og det må føles ubehagelig å ha journalister som maser, så det ønsket jeg ikke å gjøre. I en slik produksjon har vi muligheten til å gå rolig frem og bygge tillit hos kildene.

Den største utfordringen var, ifølge Hammer, å komme i kontakt med dem som var aller tettest på radikaliseringsprosessen til Manshaus.

Stemoren Ellen Ihle Hansen mistet adoptivdatteren Johanne da Manshaus tok hennes liv. Hun er den mest sentrale kilden i dokumentaren.

– Ellen og jeg snakket mange ganger sammen før selve intervjuet. Det ble avgjort at jeg skulle lage dokumentaren da hun takket ja til å være med i den. Hun vil fortelle historien om radikaliseringsprosessen til Manshaus, med håp om at andre ikke skal følge i hans fotspor, sier Hammer.

Kontroversielle valg

Cecilie Ellingsen er prosjektleder i NRK Brennpunkt. I samarbeid med Hammer, var det flere etiske dilemmaer hun måtte vurdere under skapelsen av dokumentaren.

Cecilie Ellingsen er prosjektleder i NRK Brennpunkt.
Cecilie Ellingsen er prosjektleder i NRK Brennpunkt.

Den handler om mennesker i krise, og noen av dem er unge mennesker som skal tas vare på. Dessuten handler det om Johanne, som ikke lenger lever og kan justere historien sin. Da må man trå varsomt, sier hun.

Ifølge Ellingsen var den største presseetiske utfordringen knyttet til vurdering om hvordan Manshaus skulle få plass i serien, eller om intervjuet med han i det hele tatt skulle være med.

– Valget av å ha med intervju med Manshaus kan fremstå som kontroversielt, fordi han har et ekstremt budskap som han ønsker å få frem. Men han har presseetiske rettigheter, og vi ville at han skulle få kommentere påstandene som kommer frem i dokumentaren om ham, sier Ellingsen.

Intervjuet av Manshaus fra fengselscellen varte i to og en halv time. I dokumentaren får vi se et utdrag på noen få minutter.

– Vi har ikke gjort intervjuet til et stort poeng. Men mot slutten ser vi stemoren Ellen som ikke klarer å begripe hvordan Manshaus kunne drepe stesøsteren sin. Så da passet det å legge inn noen spørsmål til Manshaus akkurat der, og samtidig høre hans egen beskrivelse av hvordan han ble radikalisert, sier Ellingsen og tilføyer:

– Ellen er hovedpersonen i serien. Hun setter godt ord på det hun har opplevd, uansett hvor grotesk det er å ta innover seg. Det var viktig å få frem hvor vanlig oppveksten til Philip i hovedsak var, og at radikalisering er vanskelig å oppdage og må tas på alvor, sier hun.

Powered by Labrador CMS