Google Home (til venstre) og Google Home Mini er to av smarthøyttalerne der du blant annet får VG på lyd. Foto: Schibsted
Google Home (til venstre) og Google Home Mini er to av smarthøyttalerne der du blant annet får VG på lyd. Foto: Schibsted

2019 blir i lydens tegn

Det spår et knippe mediefolk Journalisten har spurt om hva de forventer av det nye året.

Published   Updated

Vi står ved inngangen til et nytt år der mediebransjen blant annet venter på den lenge varslede mediemeldingen fra regjeringen.

Men hvilke hovedtrender er det et knippe mediefolk og medieeksperter forventer av det nye året?

Lyd, er det ganske samstemte svaret fra de tre vi har snakket med.

Mange fikk nok smarthøyttaler til jul, og nå er tiden for å bruke den.

– Den store supertrenden innenfor journalistikken blir lyd og stemme. Flere mediehus vil eksperimentere med ulike stemmeassistenter og disse nye apparatene. Jeg har dratt det så langt at jeg sier det er starten på slutten for den mobile æraen. Det er mange som tror dette blir det nye grensesnittet.

Det sier Ann Axelsson, som er redaktør for Schibsteds fremtidsrapport. Til daglig jobber hun som prosjektleder for strategisk kommunikasjon i mediekonsernet.

Nye medietjenester

Axelsson viser til at det er mange i engelsktalende land som allerede har skaffet seg apparater som Google Home eller Alexa fra Amazon. Skandinavia ligger etter som et lite språkområde.

Ann Axelsson, redaktør for Schibsteds fremtidsrapport. Foto: Schibsted
Ann Axelsson, redaktør for Schibsteds fremtidsrapport. Foto: Schibsted

– Det kommer til å komme flere tjenester fra mediehusene. Ikke bare podder, men ulike nyhetstjenester og opplesinger. Men det vil ta tid fordi man fortsatt eksperimenterer med det.

Medieforsker Jens Barland trekker også lyden fram som en teknologisk utvikling, men fra et litt annet perspektiv:

– Til nå har vi i stor grad forholdt oss til internett som et skjermfenomen. Nå står vi på terskelen til at det vil ble mer og mer synlig at internettgrenseflatene blir flere. Vi vil spørre smarte høytalere om nyhetene, så kommer de til oss. Det blir mer og mer datahøsting rundt omkring slik at det vil oppstå mange nye produkter og tjenester. Vårt forbruk av medieinnhold vil flytte seg fra at vi ser med øynene og taster med fingrene til at vi snakker, spør og hører, sier Barland.

Fungerende nyhetsredaktør Geir Terje Ruud i NTB trekker også lyden fram som en trend. Men:

– Det tar ikke helt av i 2019 heller.

Samarbeid

Ruud, som inntil desember jobbet som utviklingsdirektør i nyhetsbyrået, mener 2019 vil stå i samarbeidets tegn i mediebransjen.

– Det blir året der bransjen blir bedre til å samarbeide om de store utviklingsprosjektene, i stedet for å konkurrere på områder som ikke skiller mediene fra hverandre. Det får NTB en viktig rolle som en sentral aktør.

Geir Terje Ruud er fungerende nyhetsredakøtr i NTB. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Geir Terje Ruud er fungerende nyhetsredakøtr i NTB. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Han spår også at noen oppstartsmedier, som han beskriver som imponerende, vil falle fra fordi de ikke fant riktig forretningsmodell. Og han mener at troverdighet, sannferdighet og oversikt blir viktig for å gå publikum riktig informasjon på en forståelig måte.

Medieforsker Barland er inne på samme spor, ved at han ser på det å få journalistikken til å fremstå som forskjellig fra annet medieinnhold, som en viktig ting for det nye året.

– Merking er bare flikking på toppen. Det blir vanskeligere og vanskeligere for folk å kjenne igjen journalistikken. Det er ikke sikkert det bare handler om design, svarer han på spørsmål om hvordan forskjellen skal gjøres tydelig for publikum.

Han mener det vil oppstå flere nettsteder som ikke er troverdige, men som er mer agendastyrt.

– Det er en ny situasjon at vi står der nå i digitaliseringen at de er blitt større enn før.

Maskinlæring

Teknologisk anser Ann Axelsson i Schibsted litt eldre trender som robotjournalistikk og kunstig intelligens, eller maskinlæring, som noe som ligger bak annen teknikk.

– Det ligger bak stemmetjenestene, algoritmer og alt du gjør. Når det fins informasjon i allmenne databaser, kan vi hente det ut. Men disse trendene utvikler seg over tid og det tar tid før de slår ut, sier Axelsson.

Det er Jens Barland enig i. Han tror maskinlæringen vil bre seg ut fra å ha blitt tatt i bruk på det han kaller formaterte hendelser som fotballkamper og finansnyheter til nye områder.

– Der det ikke er formaterte hendelser vil du kunne bruke maskinlæring i kombinasjon med robotskriving for å få fram råstoffet og som research for journalistene.

Nye kutt?

En annen trend Axelsson og Barland deler er medieøkonomien og det å klare å ta betalt for journalistikk.

– Etter 18 års sammenhengende reduksjon i opplag, inkludert det digitale, var 2018 det første året med vekst. Det store spørsmålstegnet blir om man klarer det videre og får et knekkpunkt. Det vet jeg at man sliter med, fordi annonsepengene har løpt bort, sier Barland.

Han viser til at en ting er at annonsekronene har forlatt mediene til fordel for digitale tjenester som Facebook og Google. En annen ting er at det er press på de digitale annonsekronene som er igjen.

– Man trenger ikke lenger journalistikken for å nå fram med et reklamebudskap i det digitale.

– Forventer du nye kuttrunder i mediebransjen?

– Det kan komme nye, men jeg har lite oversikt over den økonomiske utviklingen og hvor nært det står. Men det er sånn at man aldri blir ferdig med det. Det er ikke bare det at annonseinntektene forsvinner, men de digitale annonseinntektene som er der, blir også lavere og lavere.

Betaling

Ann Axelsson i Schibsted mener løsningen er å jobbe med selve journalistikken for å ta betalt for den.

– Svenska Dagbladet har jobbet veldig metodisk med hva som får leserne til å betale for journalistikken. De har forstått sine lesere. De tenker ikke slik at de skal se alt de kan gjøre og så ta betalt, men tenke på hva som trigger leserne og som er tilstrekkelig relevant til at de vil betale. Å utforske det videre er superviktig, sier Axelsson.

Jens Barland mener de store og viktige sakene blir viktig for å legitimere journalistikken og den samfunnsrollene mediene har.

– Det handler om balansen mellom det populære, som også må gjøres for å bygge publikum, og den klassiske nyhetsjournalistikken.