– Vi som fotografer må ut og se på verden

– Det gode nyhetsfotografiet er ikke av noen som sier noe som er aktuelt, at noen snakker om verden. Vi som fotografer må ut og se på verden, sa fotojournalist Line Ørnes Søndergaard på debatt en debatt om nyhetsfotografiet fredag.

Debatten ble holdt under fagdagen i forkant av Årets bilde-utdelinga, og ble ledet av Finn E. Våga fra Stavanger Aftenblad.

I forkant av utdelinga har det vært debatt om nyhetsfotografiet blant fotojournalister, etter Journalistens sak om at juryene i Årets bilde år etter år har savnet de gode nyhetsbildene i konkurransen. Årets jury mente blant annet at fotografene alt for ofte kommer for sent til viktige hendelser, og dermed ikke får dokumentert dem mens det skjer.

Estetikk og innhold

I panelet på fredagens debatt satt VG-fotograf Tore Kristiansen, leder i Pressefotografenes klubb (PK), Jarle Aasland, redaktør og leder for visuell kommunikasjon i NTB, Christina Dorthellinger Nygaard, fotojournalist og jurymedlem i årets fotojury, Line Ørnes Søndergaard, og fotosjef i VG, Annemor Larsen.

Før debatten ble alle innsendte bilder til kategorien Nyhet Norge vist på storskjerm – noe som aldri før har blitt gjort, ifølge PK-leder Aasland.

Diskusjonen mellom de fem paneldeltakerne handlet mye om hvilke bilder som er gode nyhetsfotografier når nyheten skjer, og hvilke som fortjener å nå til topps i en konkurranse som Årets bilde.

– Jeg mener at nyhetsfotografiet ikke trenger å ha alle estetiske kvaliteter for å få en pris, et nyhetsbilde fortjener også å vinne hvis det er av en viktig hendelse, sa Tore Kristiansen, som i forkant av utdelinga har vært var en av dem som reagerte på juryens uttalelser om nyhetsfotografiet.

Han mente juryene de siste årene har hatt for lite journalistisk kompetanse, og evne til å forstå nyhetsbilder. Årets jury avviste dette, og jurymedlem Line Ørnes Søndergaard sa blant annet at bildene som når opp i konkurransen, uansett kategori, må ha en fotografisk kvalitet som har lenger levetid enn til tirsdagsavisa. Det stod hun for også under fredagens debatt.

– Jeg mener absolutt vi skal dra på pressekonferanser og rykke ut på viktige hendelser, men jeg er fullstendig uenig i at vi skal gi priser til bilder som ikke er gode fotografier. Man må fotografere et øyeblikk, noe som forteller noe om saken, ikke bare en registrering, sa hun.

Bildespråk i nyhetsfotografiet

– Hvordan se forskjellen på en registrering og et fotografi? spurte debattleder Våga, og henvendte seg til Annemor Larsen, som sa hun er enig med Kristiansen i at estetikken ikke må komme i veien for innholdet i nyhetsfotografiet.

– Bildespråket er annerledes i nyhetsbilder. På samme måte som at en nyhetsjournalist bruker et mer nøkternt språk enn en featurejournalist, er nyhetsbilder mer dempa, mer nøktern, og kanskje ikke så spektakulære.

Samtidig fortalte hun om da hun var i styret til Pressefotografenes klubb på 90-tallet, og diskusjonen handlet om at innholdet i bildene ble vektlagt for mye – at bildene som vant i konkurransen ikke hadde så høy fotografisk kvalitet utover innholdet og det journalistiske.

– Da ble man enige om at det skulle være gode fotografier som nådde opp. At bildene skal være tidløse handler om disse bildene er verdt og se og skal løftes fram. Mange bilder hadde vi nok ikke husket om de ikke hadde vunnet. Jeg mener både det estetiske og journalistiske må vektlegges, men kanskje er vi selvsikre nok til å se litt videre på det journalistiske nå, sa hun.

Nygaard i NTB argumenterte for hvorfor det også er viktig med bildene fra pressekonferanser.

– NTB har en ganske annen rolle enn andre redaksjoner, der det viktigste er at vi er aktuelle. Da er det helt sentralt at vi rykker ut og dokumenterer pressekonferanser. De er noen ganger kjedelige, men det er fantastisk at noen kan motivere seg og ta fantastiske bilder, også derfra. Det er ikke alltid det mest visuelle som skjer, men vi må gjøre det, sa hun.

Hverdag og katastrofer

Fotojournalist Adrian Nielsen tok tidligere i år til orde for at både redaktører og fotojournalister benytter anledninga til å tenke annerledes og i sitt debattinnlegg som svar på Kristiansens kritikk.

– Om jeg ønsker meg noe er det at nyhets- og fotosjefer kommer tydeligere på banen for å reflektere over prioriteringene vi gjør med den visuelle journalistikken, skrev han han.

Kim Nygård, som satt i fjorårets fotojury, fortalte fra salen under debatten, at de var veldig enige om at innholdet i bildene selvsagt skulle veie tungt, men at problemet var at nyhetsbildene i stor grad var fraværende i det innsendte materialet.

– Vi hadde ikke mange diskusjoner på form versus innhold, og var enige i at bilder med viktig innhold selvsagt skulle premieres. Men problemet var at de bildene var ikke der. Hvorfor er det ikke flere som tar disse bildene? sa han.

Både Kristiansen og folk i salen stilte spørsmål til hvordan fjorårets vinnerbilde, som ikke er av en viktig nyhetshendelse, kunne nå helt opp. Til det svarte Søndergaard:

– Noen ganger er vi på Haiti og dokumenterer en katastrofe, noen ganger er vi hjemme hos noen som lever livet sitt som de gjør hver dag. Begge deler er journalistikk, begge deler er viktige, og begge deler er jobben vår, sa hun.

LES OGSÅ:

År etter år har juryene i Årets bilde savnet de gode nyhetsbildene

LES OGSÅ:

– Savner juryer med journalistisk kompetanse, som forstår nyhetsbilder