– Hun slapp å forklare. Hun kunne fortelle
Da paret bak Knutby-dokumentarserien gjorde intervju-skupet sitt, handlet det om godt journalistisk grunnarbeid.
Saken var både mystisk og kompleks. Men den journalistiske tilnærmingen var enkel nok, ifølge dokumentaraktuelle Anton Berg og Martin Johnson.
Da graveduoen sikret seg det første intervjuet med Sara Svensson siden Knutby-dommen, handlet det om grunnarbeid av den gamle skolen.
– Å få jobbe over to år med én og samme sak hjalp, sier Berg til Journalisten.
– Vi rakk å treffe Sara flere ganger og bygge fortrolighet med henne. Vi kunne være åpne: «Dette er hva vi vil gjøre. Vi er veldig saklige. Vi kommer ikke fra noen kirkelig side eller med noen emosjonell vinkling. Snarere: Vi får ikke beretningen din til å stemme med bevisene, og vil snakke om det.»
Oppløst menighet
Det hjalp også at radarparet hadde klarert intervjuer med andre eks-medlemmer av det famøse svenske Filadelfia-samfunnet. Tilgangen og snakkesaligheten skal ha vokst på at menigheten ble formelt oppløst i 2018. Da var 14 år gått siden «barnepiken» Svensson og den norskættede pastoren Helge Fossmo ble dømt for henholdsvis drap og medvirkning til drap.
– Vi brukte mye av tiden til å lese oss opp på hele etterforskningen og lytte på hele rettergangen. Vi studerte hvert avhør av Helge og gjennomgikk hver eneste telefonliste – et 10.000-tall sider, supplerer Johnson.
– Det gjør at når du møter mennesket, så møtes du som «jevnbyrdig». Hun slapp å forklare ting for oss. Hun kunne fortelle om dem. Da opplever intervjuobjektet det som om hun får noe ut av det. Sara slipper å føle at hun må forsvare seg mot oss. Vi stiller et helt adekvat spørsmål – og hun får sjansen til å svare.
Podkast-bakgrunn
Hva hun svarer, samt opptakten og konsekvensene, er gjenstand for seks «true crime»-episoder med prestisjestempelet HBO. Særlig politiets rekonstruksjon av drapshandlingen vies stor oppmerksomhet.
Hvis hendelsesforløpet var i tråd med Svenssons tilståelse, hvorfor våknet ikke offeret Alexandra Fossmo av det første skuddet? Og hvorfor sa den overlevende naboen Daniel Linde i nødsamtalen at han var blitt angrepet av «en maskert mann»?
Serien bærer undertittelen «I blind tro» og er regissert av Henrik Georgsson, kjent fra fiksjonsfenomenet «Broen». Samarbeidet kom i stand etter at Berg og Johnson hadde gjort seg bemerket med krimpodkasten «Spår».
– Det var svenske Warner som kom til oss og mente den burde bli TV, sier Berg.
– Vi så vårt snitt til å titte på Knutby, for med TV kan vi vise mer og få litt mer «muskler». Da ville både TV4 og SVT – og til slutt HBO – lage denne historien. Det har nok mest med historien å gjøre – vi får være så ærlige, legger han uhøytidelig til.
Endret status
Historien blir ikke mindre pikant av rollen til Åsa «Kristi brud» Waldau, som nøt unik status i det sekteriske miljøet utenfor Uppsala. I motsetning til Svensson – og en prøveløslatt Fossmo – ville hun ikke la seg intervjue (men siteres blant annet fra en «Skavlan»-opptreden).
– Det må finnes noe å vinne på å stille opp. En del mennesker opplever at det har de ikke, og da vil du ikke alltid nå fram. Åsa hadde jo stilt opp mange ganger før, mens Sara aldri hadde det, påpeker Berg.
– Mennesker må orke, våge. Da er timingen veldig viktig. Denne historien har tre hovedskikkelser – og det skal mye til for at alle tre skal gjøre seg tilgjengelige samtidig. Vi fikk to av tre, hvilket kjennes veldig bra. Men det er klart, det er alltid et nederlag når du ikke får en viktig kilde i tale. Vi forsøkte i et år.
– Og i den konteksten vi forsøkte å nå henne, hadde hun gått fra å være «himmelens dronning», presiserer Johnson.
– Selv om det er lett å le av, var disse menneskene villige til å «ofre» barn, penger, hjem, tid – alt – for denne kvinnens skyld. Hvis vi hadde fått intervjue henne, ville vi møtt henne som vanlig borger. Det tror jeg ikke hun ønsket.
Religiøse drivkrefter
Svenskene mener nettopp de religiøse lokalforestillingene kompliserte politiarbeidet. Altså vokter de seg for å henge ut etterforskerne.
– De ble stilt overfor en underlig gruppe mennesker som vi ikke hadde sett maken til i Sverige. De kom ingen vei, for menneskene vegret seg for å snakke om dette. De ble tvunget til å separere det religiøse fra selve kriminaliteten, sier Berg.
– Det er noe jeg har revurdert mens vi har jobbet: «Ja, ja, det var nok ikke feil – de var nok bare tvunget.» Derimot tror Martin og jeg at det spilte en rolle. Det er derfor vi titter på hendelsene. Vi tror ikke det er mulig å se bort fra de drivkreftene.
Søker «sannheten»
– Hva var det egentlig som skjedde i Knutby 10. januar 2004?
– Det vet bare de involverte. Sånn er det jo. Og det har vi forsøkt å grave i, ettersom vi har sett at det mangler noen detaljer som vi ennå synes er viktige.
Berg fører stadig ordet på vegne av seg selv og makker Johnson.
– Det andre som gjorde at det kjentes verdt å gå inn i dette igjen, er at forsamlingen er nedlagt, tilføyer han overfor Journalisten.
– Plutselig forteller de sannheten om at de var en sekt. Vi innser, når vi studerer etterforskningen fra den tiden og forhør som ble gjort i 2004, at de snakker ikke sant om akkurat de delene. Da ville vi gå tilbake og sjekke om det var andre ting de heller ikke snakket sant om.
