Magnus Hoem Iversen har forsket på sosiale medier og mener at vi ikke har tatt innover oss alt ser likt ut på de sosiale mediene.
Magnus Hoem Iversen har forsket på sosiale medier og mener at vi ikke har tatt innover oss alt ser likt ut på de sosiale mediene.

– En artikkel fra en god avis ser tilforlatelig lik ut en nettside som noen har brukt ti minutter på å lage

Vanskelig å skille skit fra kanel i sosiale medier.

Publisert

Alt ser likt ut når du går inn på Facebook, Instagram eller en annen av de sosiale mediene. Visuelt er det vanskelig å differensiere mellom det seriøse og det useriøse når alt sauses sammen i en felles estetikk.

Magnus Hoem Iversen mener at vi ikke har tatt dette innover oss. Som postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen har han forsket på sosiale medier (i dag er han ansatt som politisk rådgiver for byrådslederen i Bergen).

Til høsten kommer Iversen ut med boken «Sosiale medier» som han har skrevet sammen med medieviteren Ida Aalen.

– Når jeg sier at vi ikke har tatt dette innover oss, tenker jeg på måten vi behandler informasjon på nettet og måten vi forholder oss til nyheter og hvor vi får dem fra. Og det handler blant annet om design, sier Iversen.

Han trekker frem Facebook som eksempel, som ønsker å rendyrke sin brukeropplevelse og merkevare. Det skal ut som det ser ut, fordi det er slik Facebook ser ut. Samtidig ønsker ikke Facebook å sende brukerne ut av sin egen plattform.

– Dette får konsekvenser for hvordan nyhetsdeling ser ut på Facebook. Vi deler jo – og har alltid delt – nyheter. Det fungerer som sosialt lim og handler ikke alltid så mye om det som står der, men kan være en måte å få i gang en samtale, konstaterer Iversen.

Alt sauses sammen

På det åpne nettet er det lett å se at dette er en Bergens Tidende- eller VG-artikkel på grunn av den visuelle identiteten og designet. Og det er lett å se at dette er en blogg som er laget på Wordpress. De visuelle signalene er mer gjenkjennelig.

Men på Facebook og når noen poster en lenke, ser alt ganske likt ut – om du ikke klikker på lenken. Og det hender det ofte vi ikke gjør, ifølge Iversen. Brukerne sitter og scroller og ser på nyhetselementene i form av små biter av nyheter, det vil si bilde, overskrift og litt tekst, den såkalte splash-grafikken.

Dette er saken:

  • 22 prosent av nordmenn og -kvinner oppgir at deres viktigste nyhetskilde er Facebook, ifølge Kantar.
  • Mange vil i ettertid ikke huske hvem som står bak en nyhet – og kan derfor heller ikke vite om informasjonen de har plukket opp, kommer fra en seriøs innholdsleverandør. Er det en avis med redaktøransvar eller komme innlegget fra en som fremmer QAnon sine standpunkter?
  • En av grunnene, ved siden av at vi alle får så mye informasjon via sosiale medier at det er vanskelig å erindre alt i ettertid, er måten sosiale medier er designet på.
  • Alt ser likt ut når du går inn på Facebook eller Instagram eller en annen av de sosiale mediene. Visuelt blir det vanskelig å differensiere mellom det seriøse og det useriøse når alt sauses sammen i en felles estetikk.

– Det betyr at en artikkel fra en god avis, som har redaktøransvar og der journalisten har faktasjekket informasjonen, ser tilforlatelig lik ut en nettside som noen har brukt ti minutter på å lage og som bare kan være noe tull, sier Iversen.

– Dette må kombineres med to andre faktorer. Det ene er at stadig flere får nyhetene sine fra Facebook, og det andre er vår atferd når vi sitter og scroller.

Iversen peker på at de fleste som sitter og scroller, ser innholdselementer og lager seg et bilde av det de får med seg. I mange tilfeller klikker en ikke inn på lenkene. I følge en studie omtalt i boken «Informerte borgere?» hender det ofte at de som sitter slik og scroller husker faktaopplysningenemen ikke helt husker hvor de har dem fra – bare at de hadde det på mobilen.

– Det som kan skje, er at vi sauser dette sammen – hvor det kom fra, hvem som delte informasjonen og hva dette var for noe. Vi har bare sett det på telefonen, og så bærer vi det litt med oss, og det kan føre til at vi går rundt med ukorrigerte opplysninger og kanskje er feilinformert.

Jobber direkte mot leserne

Frøy Gudbrandsen, sjefredaktør i Bergens Tidende (BT), erkjenner at Iversen peker på en side ved sosiale medier som norske nyhetsmedier må forholde seg til.

Samtidig ser hun at dette er mindre viktig for blant annet BT fordi de fleste leserne benytter seg av BTs egne plattformer og ikke minst at antall faste lesere og abonnenter øker.

BT-redaktør Frøy Gudbrandsen sier at spesielt Instagram er blitt viktig for å nå nye lesere.
BT-redaktør Frøy Gudbrandsen sier at spesielt Instagram er blitt viktig for å nå nye lesere.

– Norske medier har fått et mer modent forhold til sosiale medier. Både Facebook, Instagram og andre sosiale medier er viktig kanaler for å ny ut til særlig nye lesere. Men vi vil jo helst at leserne skal komme rett til oss, sier Gudbrandsen til Journalisten.

Hun understreker at BT må ha et forhold til sosiale medier. Brukt rett kan det være bra for både leserne og avisen. For BT betyr det å sende leserne til sine egne plattformer. Spesielt Instagram er blitt viktig for å nå nye lesere.

– Det som jeg synes er et større dilemma med vår tilstedeværelse på sosiale medier, er at vi er med og støtter opp om noen internasjonale giganter som ikke bidrar til mediemangfold og som ikke betaler skatt, sier hun.

– I forhold til at sosiale medier er den primære nyhetskilden for noen, er det ikke så mye annet vi kan gjøre enn å være dritgode, jobbe bra for å være relevante og sørge for at folk kommer direkte til norske, redaktørstyrte medier. Iversen har et poeng, men det er derfor vi jobber for å ha et direkte forhold til våre lesere.

Må bygge en profil

Trond Albert Skjelbred, partner i kommunikasjonsbyrået Apriil PR, jobber daglig med sosiale medier og arrangerer blant annet kurs om hvordan kommunisere på Instagram, Facebook og særlig Linkedin.

Også hans erfaring er at et fåtall av brukerne på sosiale medier klikker seg inn på lenker. Derfor er de to første linjene viktige for å generere interesse for det en skrive om påpeker han. En må tenke som en NTB-melding eller en pressemelding.

– Du må komme kjapt til poenget, på samme måte som en tekst skrevet av journalister, sier Skjelbred.

Kommunikasjonsrådgiver Trond Albert Skjelbred i Apriil mener at selvom innpakningen er lik på sosiale medier, går det an å skille seg ut. På andre siden av bordet sitter kollega Silje Ulveseth.
Kommunikasjonsrådgiver Trond Albert Skjelbred i Apriil mener at selvom innpakningen er lik på sosiale medier, går det an å skille seg ut. På andre siden av bordet sitter kollega Silje Ulveseth.

– Det som er viktig for meg og for våre kunder når vi deler noe på sosiale medier, er å få en relevant og attraktiv posisjon slik at følgerne stopper opp og vil lese det som deles.

For ham handler det om å bygge en profil, bygge en merkevare, slik at du skiller deg ut fra massen, selv om du er på Facebook som allerede andre, og selv om ditt innlegg ser likt ut med de andres. Det er ikke helt likt, for navnet til den som har lagt ut en post, fremkommer sammen med profilbildet.

– Det står Apriil eller Aftenposten eller hvem du nå måtte være, der. Innpakningen er lik, men det går fortsatt an å skille seg ut.

Skjelbred er ikke enig i at folk ikke husker hvem som står bak det som postes på sosiale medier. Han opplever at folk registrerer når han legger ut noe på sosiale media, ja faktisk at mange opplever ham som mer aktiv enn han selv oppfatter det.

– Vi er jo blitt trent daglig i å bruke de sosiale mediene, og vi blir forhåpentligvis flinkere til å skille skit og kanel, mellom hva som er viktig og hva som ikke er viktig, og hvem du kan stole på og hvem du ikke kan stole på.

Mer krevende

Magnus Hoem Iversen understreker at utfordringene med lik design på sosiale medier ikke gir grunn til stor uro, men er noe vi bør tenke over.

– Dette er kanskje et uttrykk for teknologi i møte med menneskelig atferd som er interessant. Kanskje det bør være opphav til bekymring? Vi har i hvert fall ikke tatt det helt innover oss.

Han trekker frem idealet om den informerte borgeren. Realiteten, viser mediebruksforskning, er at folk ikke alltid leser grundig i nyhetsartiklene eller vet hvem som er fiskeriminister til enhver tid. Så kan en selvsagt spørre om det er farlig at vi ikke er fullt ut informert?

Iversens poeng er at vi er skannende vesener, vi sitter og monitorerer og går i dybden om vi må, men sosiale medier kan gjøre det vanskelig for oss å skille det seriøse fra det useriøse.

– Det krever mye mer av oss som enkeltindivider, at vi er mer kildekritiske, mer påskrudd, det er jo tidkrevende, det er vanskelig og det er lite effektivt. Selvsagt går det frem av lenken at saken kommer fra for eksempel BT, men mange oppgir at de sliter med å huske hvem som står bak informasjonen.

Han presiserer at det ikke nødvendigvis trenger å lede galt av sted, men det gjør oss sårbare for at dårlig informasjon eller aktører med dårlige hensikter sniker seg inn i informasjonsstrømmen vår.

– Situasjonen blir kanskje mer bekymringsfull for de unge, som har sosiale medier som sin startside, og der er BT og VG blandet med den rasistiske onkelen, QAnon-slektningen eller den som ikke vil ta vaksinen. Det at vi har mistet de visuelle signalene på sosiale medier, gjør det mer utfordrende.

Powered by Labrador CMS