Reidun Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Hun ber mediene bidra til økt åpenhet rundt selvmord.
Arkivfoto: Roger Aarli-Grøndalen
– Betyr ikke at vi skal rapportere om alle detaljer rundt enkeltselvmord
Redaktørforeningen: Gradvis mer åpenhet om selvmord.
Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening er glad for at norske medier omtaler selvmord i større grad enn tidligere.
Nybø har jobbet mye med omtale av selvmord i mediene, og hun ga i 2007 ut boken «Fra tabu til tema» om temaet. Hun mener det var riktig av mediene å videreformidle opplysningene om at Ari Behn tok sitt eget liv 1. juledag.
– At mediene skal vise åpenhet og bidra til det, betyr ikke at vi skal rapportere om alle detaljer rundt enkeltselvmord. Det betyr at vi skal være åpne der vi kan være åpne, sier Nybø til NTB og fortsetter:
– Jeg synes det var prisverdig av de etterlatte rundt Ari Behn å være så åpne om at han hadde tatt sitt eget liv. Det forteller meg at vi har fått større åpenhet om et stort problem.
Større åpenhet
I 2006 ble Vær varsom-plakatens hovedregel om at selvmord ikke skulle omtales, endret. Nybø var selv del av utvalget som utredet endringen.
– Tradisjonelt har vi hatt mange tabuer knyttet til selvmord i det norske samfunn, så har vi gradvis fått større åpenhet både i mediene og generelt i samfunnet. Det har handlet om at stadig flere etterlatte og personer som selv har slitt med selvmordstanker, har vært åpne om det, sier hun.
Nybø trekker fram Lene Marlins åpenhet om egne selvmordstanker og Else Kåss Furuseths åpenhet om moren og brorens selvmord som gode eksempler.
Utvikling i mediene
Nybø mener at endringen i Vær varsom-plakaten og det videre arbeidet har medført økt åpenhet. I november ble det utgitt en ny veileder for mediene om selvmordsomtale.
– Vi journalister står for åpenhet, og vi krever åpenhet. Åpenhet kan jo også bidra til færre tabuer i samfunnet. Det er jo fryktelig trist at årsaken nå er et konkret selvmord til en profilert person, men jeg ser oppi dette at vi har fått større åpenhet, sier Nybø.
Hun viser eksempelvis til selvmordet til sønnen til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i 1992. En samlet norsk presse valgte å ikke omtale selvmordet. Unntaket var Søndag Søndag.
– Jeg husker at jeg reagerte veldig sterkt på det. I dag hadde det vært veldig overraskende om noe slikt hadde skjedd uten at norsk medier hadde omtalt det, sier Nybø.
Råd til journalister
Siden selvmord er tabubelagt, er det en krevende oppgave for medier å omtale det. Nybø har likevel noen tips til saker om selvmordshendelser.
– Utgangspunktet er åpenhet. Mitt enkleste råd er at man tenker igjennom hvilke detaljer som skal med. Dette er også så sterke historier i seg selv at man kan skrelle vekk adjektivene, forteller hun og fortsetter:
– Ved kjente personer skal vi være spesielt forsiktig med å glorifisere selvmord. Hadde vi fått en massiv omtale om at «dette var en god vei ut for Ari Behn», så hadde det ikke vært bra med tanke på eventuell påvirkning av andre.
Samtidig fremhever Nybø viktigheten av å ta hensyn til de etterlatte.
– Jeg håper at mediene respekterer de etterlattes bønn om ro rundt seg i forbindelse med sorgen, avslutter hun.
